Dato: 02.01.2025 Svartype: Med merknad Gausdal kommune sitt innspill er knyttet til ordningen for fastlandet. I vårt høringsinnspill gir vi i tillegg innspill på følgende punkter: • Gausdal kommune støtter det overordnede prinsippet i forslage • Avgift basert på omsetning kun fra overnattin • Begrepet reiselivsrelaterte fellesgode • Innkreving av avgifte • Differensiert besøksbidrag gjennom i året. Felles sats for alle kommuner som velger å innføre overnattingsavgiften Det kan være betydelige forskjeller mellom kommuner hvor stort behovet for besøksbidrag er. Slik sett er det vanskelig å finne en sats som dekker behovet for alle, og noen kommuner vil få for lite penger og noen for mye. Gausdal kommune støtter derfor at kommunene selv kan vedta en sats som er tilpasset det lokale behovet. En prosentsats på fem prosent oppfatter vi som for høy, og som vi også poengterer senere i høringssvaret kan satsen reduseres om en større andel av reiselivsomsetningen inkluderes. Om tredjepartansvaret bør reguleres ved lov Gausdal kommune mener departementet argumenterer godt for alternativ B, og støtter dette alternativet. For kommunene vil alternativet med stor grad av sannsynlighet medfører et stort kontrollbehov og at kostnadene ved innkreving blir store. Utleiers ansvar bør framgå tydelig av loven, og minimum strekke seg til en undersøkelsesplikt. Gausdal kommune støtter det overordnede prinsippet i forslaget Gausdal kommune støtter prinsippet om at det må være mulig for å finansiere behovet for fellesgoder utløst av økt tilstrømming av besøkende samt prinsippet om at det må kunne være opp til den enkelte kommune om man ønsker å ta i bruk en slik ordning. Norske kommuner med betydelig turisttrafikk bruker til dels mye penger og personressurser på tilrettelegging for turister, et ressursbehov det har vist seg svært krevende å få finansiert frivillig fra reiselivssektoren selv. I Gausdal opplever vi ikke at overturisme er et problem, selv om vi tidvis har svært mange turister i vår kommune. For Gausdal kommune vil derfor en eventuell ordning med besøksbidrag primært bli brukt til reiselivsrelaterte fellesgodetiltak som vil gjøre det mer attraktivt å være turist i kommunen. Avgift basert på omsetning fra overnatting I høringsnotatet legges det opp til at avgiften kun skal hentes inn fra overnatting. Ifølge en rapport Menon Economics har utarbeidet for NHO reiseliv, utgjør overnatting kun 16 % av total verdiskaping i næringslivet. Ved å kun legge overnattingsomsetning til grunn, innebærer dette at grunnlaget det skal beregnes avgift kun utgjør en begrenset del av reiselivsomsetningen. Derfor må avgiftssatsen legges høyere enn om grunnlaget hadde favnet en større del av reiselivet. Gausdal kommune ønsker å poengtere at dersom det er mulig å finne effektive metoder for å kreve inn avgift fra en bredere del av reiselivsnæringen,kunne satsen legges betydelig lavere. Høringsnotatet legger til grunn at avgift knyttet til cruisenæringen skal komme i en senere fase, og argumenterer for dette. En slik forsinkelse vil bidra til konkurransevridning mellom aktørene som tilbyr overnatting på cruiseskip og de som tilbyr overnatting på land. Det er slik sett viktig at regjeringen får dette arbeidet raskt i gang, og kommuniserer tydelig ut ambisjonene for når også en ordning for cruiseturismen skal være på plass. En annen svakhet i forslaget er at bobilturismen bare i begrenset grad inkluderes. Vi er ikke kjent med hvor stor andel, men det er en kjensgjerning at en stor del av bobilturistene overnatter på plasser som ikke er regulert som campingplass. Dette kan være vanlige parkeringsplasser eller rett og slett villcamping innenfor allemannsretten. Høringsnotatet peker på kommunens egne parkeringsarealer der man har mulighet til å justere parkeringsavgiften, men disse arealene er i de aller fleste byer i sterk konkurranse med private parkeringsarealer. Så det er vanskelig å øke prisene på kommunale parkeringsplasser isolert sett. Vi foreslår derfor at departementene ser på muligheten for å hjemle ved lov at det skal kreves inn en avgift fra bobiler som parkerer på parkeringsplasser som ikke er regulert til camping. Vi erkjenner at vi ikke har en praktisk løsning på dette, men vi antar at dette lar seg gjøre etter hvert som alle parkeringssystemer etter hvert vil bli basert på digitale løsninger og skiltgjenkjenning. Reiselivsrelaterte fellesgoder Høringsnotatet drøfter overordnet hva som kan regnes som et fellesgode, og beskriver at det vanskelig å finne rene fellesgoder, slik det er definert i økonomis teori. Begrepet reiselivsrelaterte fellesgoder brukes derfor for å tydeliggjøre at fellesgodebegrepet favner bredere. Gausdal kommune ønsker å poengtere viktigheten av at begrepet fellesgoder defineres så tydelig som mulig i lov, forskrift eller andre relevante dokumenter, slik at det ikke blir opp til hver enkelt kommune å definere dette. Kommunene bør ha muligheten til å velge hva de prioriterer innenfor visse rammer, men for store frihetsgrader kan medføre at noen kommuner strekker strikken langt i hva bidrag brukes på. Det vil være vanskelig å lage en uttømmende liste over alle tiltak som kan godkjennes. En slik komplett liste vil også kunne virke begrensende på kommunenes evne til, sammen med reiselivet, å komme opp med de beste tiltakene siden de per definisjon må være tenkt på før. Gausdal kommune tror derfor mer på en liste som så tydelig som mulig definerer hva som ikke er definert som reiselivsrelatert fellesgode. Innkrevingen av avgiften Høringsnotatet drøfter bredt hvordan innkreving kan foregå, og det legges til grunn et viktig prinsipp om at «det [vil] være mest hensiktsmessig å kunne bygge på allerede eksisterende systemer for rapportering og betaling». Gausdal kommune mener det er helt avgjørende både for reiselivsaktørene og kommunene som forvalter av ordningen at det ikke lages nye rapporteringssystemer for denne ordningen. Som høringsnotatet drøfter rapporteres allerede de relevante tallene inn til myndighetene, og det handler om å finne effektive og lovlige måter for offentlige aktører å samhandle på. Primært er det Gausdal kommunes klare oppfatning at avgiften må kreves inn gjennom nasjonale systemer, og så fordeles videre til kommunene. Sekundært må det foreligge klare retningslinjer og føringer på hvordan innkrevingen skal skje, slik at det ikke blir opp til hver enkelt kommune å finne ut av dette. Det kan føre til mange dårlige løsninger, og som gjør ordningen vanskelig å håndtere, særlig for hotellkjeder som er i mange kommuner. Differensiert besøksbidrag gjennom året Høringsnotatet nevner ikke spørsmålet om differensiert besøksbidrag i form av avgiftssats gjennom året. Notatet tar riktignok opp problemstillingen knyttet til om avgiften skal være et kronebeløp eller en prosentsats, med den argumentasjon at en prosentsats bedre tilpasser seg sesongvariasjoner. Gausdal kommune ber om at det også vurderes muligheten for at en kommune kan velge å differensiere satsen gjennom året. Fordelene ved en slik løsning må naturlig nok vurderes mot ulempene knyttet til at en differensiering kan gjøre det mer komplisert å kreve inn avgiften. Ved å kunne differensiere satsen gjennom året får kommunene et verktøy som kan bidra til å spre turismen mer utover året. I tillegg til at dette kan ha en positiv effekt for å påvirke markedet, vil det også være slik at nivået på avgiften henger sammen med tidene der turistene belaster de reiselivsrelaterte fellesgodene mest. Nærings- og fiskeridepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
