Gaustabanen AS

Det må være en enhetlig ordning for hele Norge, slik at alle reiseivsdestinasjoner opererer under samme rammeverk.

Det er avgjørende at skatten ikke utelukkende belaster overnattingsbedrifter som innkrevingspunkt. Andre viktige aktører i reiselivsnæringen som transportsektoren, handelstand, attraksjonsbedrifter, aktivitetsleverandører, Airbnb.,bobilturisme etc.må også bidra til finansieringen. Det sikrer en rettferdig fordeling og reflekterer den reelle bredden i reiselivsnæringen.

De tiltakene som sikrer infrastrukturutvikling, løypekjøring, intern busstransport, vedlikehold av stier og tilrettelegging for arrangementer, skaper betydelige fellesgoder for området. Mange aktører nyter godt av disse tiltakene uten å bidra økonomisk til gjennomføringen.

For å sikre en mer rettferdig fordeling av kostnadene for slike fellesgoder, kan innføring av en reiselivsskatt være en strukturert og transparent løsning. Det er viktig at en slik modell ikke fører til reduksjon i eksisterende offentlige bidrag, men heller fungerer som et supplement for å sikre langsiktige og bærekraftige løsninger.

Det er en forutsetning at reiselivsnæringen selv er representert i de organer som skal beslutte hvordan midlene fra skatten benyttes. Dette sikrer at midlene forvaltes på en måte som gir direkte verdi tilbake til reiselivet og de fellesgoder som reiselivet er avhengig av.

Det bør foreligge tydelige retningslinjer hva som er offentlige sitt ansvar og de private sitt ansvar. Det vil enklere holde reiselivsskatten separat til hvordan de midlene kan brukes og ikke går inn i kommunens generelle driftskasse, eller at det offentlige fritas for å bidra som i dag. Midlene må øremerkes tiltak som styrker reiselivsdestinasjonens infrastruktur, tilrettelegging og opplevelser for både besøkende og lokale aktører. Dette er avgjørende for å sikre tillit til ordningen og dens legitimitet.