Akademikerne

Det nye klimamålet for 2035 bør være ambisiøst, realistisk og i størst mulig grad tverrpolitisk omforent for å sikre forutsigbarhet og utløse omstilling i næringslivet. Akademikerne støtter målsetningene som Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen og klimaloven. Klimamålet for 2035 må sikre en opptrapping fra dagens mål om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 for å være i tråd med disse forpliktelsene.

I høringsnotatet bes det om innspill innenfor en ramme på 55-80 prosent. Det laveste forslaget i intervallet på 55 prosent vil være et brudd med forpliktelsene i Parisavtalen. Et klimamål på 55 prosent innen 2035 er for defensivt og vil være negativt for klima, samfunn og næringsliv. Akademikerne mener regjeringen bør ha høyere ambisjoner enn dette.

For perioden frem mot 2030 har Norge samarbeidet med EU om å oppnå våre klimaforpliktelser. Det er Akademikernes holdning at Norge bør samarbeide aktivt med EU også for å nå våre respektive klimamål for 2035. I høringsnotatet vises det til at EUs vitenskapelige klimaråd har anbefalt 90-95 prosent utslippskutt innen 2040 og som følge av det vil anbefale EU å spille inn 70-75 prosent utslippskutt innen 2035 forutsatt en lineær bane. Akademikerne mener at Norge må harmonisere vårt utslippsreduksjonsmål med EU frem mot 2035, slik Norge gjorde frem mot 2030.

Akademikerne mener det må settes et eget mål for utslippsreduksjon innenlands og at det åpnes for at resten av utslippskuttene kan tas gjennom internasjonale samarbeid og kvotekjøp.

Det er hensiktsmessig med en grad av fleksibilitet for hvordan Norge kan oppfylle våre utslippskuttforpliktelser. Av hensyn til blant annet norsk omstilling er det behov for at hoveddelen av utslippskuttene tas her hjemme og ikke gjennom kvotekjøp eller utslippskutt i andre land. Dette er viktig for norske arbeidsplasser og for at Norge ikke skal miste konkurransekraft sammenlignet med andre land som tar klimagrep og omstiller seg. Hvis andre land tar klimagrep raskere enn oss kan det påvirke etterspørselen etter norskproduserte varer og tjenester negativt. En sen omstilling kan føre til høyere kostnader og uforutsigbarhet i årene frem mot at alle sektorer av norsk økonomi skal være tilnærmet utslippsfrie i 2050.Et eget nasjonalt mål er viktig for at klimaforpliktelsene også følges opp med tilstrekkelige virkemidler.

Det er foreslått at såkalte addisjonelle opptak av utslipp i skog- og arealbrukssektoren regnes inn i måloppnåelsene. Regnemetode er fremdeles ikke avklart. Det er knyttet stor usikkerhet til implikasjonene av endringer i mål og beregningsmetode for denne sektoren. For Akademikerne er det viktig at en eventuell endring i målsetting og utslippsberegning ikke fører til et mindre ambisiøst klimamål totalt sett. Vi støtter opp om anbefalingen fra Klimautvalget 2050 om at mål for skog- og arealbrukssektoren holdes separat fra de andre utslippssektorene og at det settes egne mål for denne sektoren slik at Norge har økonomidekkende mål i tråd med forpliktelsene i Parisavtalen.

Akademikerne viser til høringsinnspillet fra NIM (Norsk institusjon for menneskerettigheter) og anbefaler at Norge innfører en plikt til å legge frem karbonbudsjett frem til 2050.