Dato: 23.12.2024 Svartype: Med merknad Høring - forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Amnesty International Norge takker for muligheten til å gi innspill på regjeringens forslag om endringer i klimaloven, herunder fastsettelse av Norges klimamål for 2035. Amnesty International Norge har tidligere påpekt at sammenhengen mellom klima og menneskerettigheter i liten grad er belyst i Norges styringsdokumenter i klimapolitikken. Klimapolitikken må utformes med tydelig referanse til statens menneskerettslige forpliktelser. Oppdateringen av klimaloven er en anledning som bør benyttes til å tydeliggjøre statens menneskerettslige forpliktelse til å sikre et levelig klima. Denne høringsuttalelsen tar utgangspunkt i Norges menneskerettslige forpliktelser og nyere praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). [i] Vi vil særlig vektlegge statens positive forpliktelser til å beskytte menneskerettighetene i møte med klimakrisen. Norge bør bidra til å styrke respekten for internasjonale forpliktelser ved å melde inn ambisiøse klimamål i tråd med Parisavtalen. Menneskerettslige forpliktelser i klimapolitikken Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har nylig understreket at stater har en positiv plikt til å sikre en vesentlig og progressiv reduksjon av klimagassutslipp. Dette inkluderer å etablere et bindende og effektivt regulatorisk rammeverk for å beskytte retten til liv og retten til privatliv (artikkel 2 og 8 i EMK). EMD har også fremhevet at slike tiltak må være i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader Norge, som en part til EMK og Paris-avtalen, er forpliktet til å implementere tiltak som gir reelle utslippsreduksjoner og beskytter sårbare grupper mot klimaendringenes konsekvenser. Dette inkluderer både hensynet til kommende generasjoner, og beskyttelse av urfolk, som samene, som er særlig utsatt for konsekvensene av klimaendringene. Nivået på klimamålene og ambisjonene for 2035 EMD har påpekt at hvert tonn utslipp som unngås nå, direkte bidrar til å redusere skadevirkningene av klimaendringene. Dette understreker viktigheten av ambisiøse og tidlige tiltak for å beskytte menneskerettighetene Norge forpliktet til å kutte klimagassutslipp i tråd med Norges gjenværende karbonbudsjett innenfor et 1,5-graders scenario. Norge har kuttet bare 9,1% av klimagassutslipp siden 1990. Regjeringens forslag om et klimamål på mellom 55 % og 80 % utslippsreduksjon innen 2035 viser behovet for å øke ambisjonene i norsk klimapolitikk. Vi mener at de menneskerettslige forpliktelsene og Paris-avtalen innebærer at klimamålet for 2035 må være en progresjon fra tidligere mål. Amnesty støtter Miljødirektoratets forslag som et minstekrav, målet for utslippsreduksjon innen 2035 bør ligge på minst 80 %. Dette er nødvendig for å oppfylle Norges menneskerettslige forpliktelser og for å være i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel. Amnesty støtter også forslaget om nasjonal utslippsreduksjon på minst 60%. Dette er viktig for å unngå en altfor sen og brå omstilling som påfører fremtidige generasjoner uforholdsmessige store byrder. Regulatorisk rammeverk og ansvarlighet For å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser, må klimaloven styrkes med tydelige juridiske mekanismer for ansvarlighet og transparens. Det norske klimastyringssystemet må styrkes og samordnes, slik både Klimautvalget 2050 og Riksrevisjonen peker på. EMK artikkel 8 og Grunnloven § 112 krever et juridisk rammeverk som sikrer umiddelbare tiltak og progresjon mot netto nullutslipp. Dette inkluderer: Lovfestede mål med klare krav til nasjonale utslippsreduksjoner. Årlig rapportering til Stortinget om status for gjennomføringen av klimamålene. Sikre transparens, informasjon til og deltakelse fra sivilsamfunnet og berørte grupper i beslutningsprosessene, inkludert det som gjelder implementering av Paris-avtalen artikkel 6. Amnesty anbefaler i tillegg at klimaloven eksplisitt inkluderer hensynet til retten til et sunt miljø, slik det er definert i FNs resolusjon om retten til et bærekraftig miljø. Myndighetene har ihht. Grunnloven §112 en plikt til å beskytte innbyggernes liv, helse og livskvalitet mot klimaendringer gjennom substansielle og progressive utslippskutt. Oppfordring til handling Amnesty International Norge oppfordrer regjeringen til å: Fastsette det høyest mulige ambisjonsnivået for 2035, med en utslippsreduksjon på minst 80 %. Sikre at klimaloven oppfyller kravene til et juridisk bindende rammeverk som ivaretar Norges menneskerettslige forpliktelser. Implementere tiltak som sikrer beskyttelse av sårbare grupper og fremtidige generasjoner mot konsekvensene av klimaendringer. Disse tiltakene må ikke i seg selv utgjøre risiko for menneskerettighetsbrudd. Amnesty International Norge viser for øvrig til Amnesty Internationals oppsummering etter COP29, [ii] og peker på at Norge også er forpliktet til: rask og rettferdig utfasing av fossilt energiforbruk og -produksjon oppskalering av klimafinansiering i form av tilskudd, ikke lån, unngå falske løsninger i form av usikker teknologi unngå subsidiering av petroleumsnæringen Avslutning Amnesty International mener at klimakrisen er en menneskerettighetskrise. [iii] Norge har en historisk og juridisk forpliktelse til å være en ledende aktør i kampen mot klimaendringene. Vi ber regjeringen om å sikre at klimaloven reflekterer disse forpliktelsene og legger til rette for en rettferdig, bærekraftig og menneskerettsbasert omstilling. Med hilsen Amnesty International Norge Aili Keskitalo [i] Climate inaction, ruled out! European Court clarifies state obligations to tackle the climate crisis - Amnesty International [ii] COP29: Finance target is a blueprint for inequalities and violations - Amnesty International [iii] Stop burning our rights! What governments and corporations must do to protect humanity from the climate crisis - Amnesty International Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
