Innledning
Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal leverte sin utredning, NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial , til kunnskapsministeren 15. september. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger som organiserer mange ansatte i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i hele landet, ønsker med dette å gi innspill til utvalgets anbefalinger.
PPT er kanskje den eneste instansen i tillegg til skolene som er best kjent med de aktuelle elevene som NOU 2016:14 omhandler. Det er PPT som har sakkyndighetsansvar i saker hvor det søkes om fremskutt skolestart og fritak for opplæringsplikt som kan gi muligheten til å forsere ett skoleår. PPT utreder og tester elever med tanke om de er modne for disse tiltakene.
Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener mandatet regjeringen har gitt utvalget virker for snevert og bærer preg av en svært instrumentell tankegang hvor man får inntrykk av at regjeringen ønsker å gi evnerike elever et bedre opplæringstilbud enn andre elevgrupper, noe som er beklagelig. Vi opplever at dette bildet er forsterket av medieomtalen i forbindelse med utvalgets arbeid, etableringen av talentsentre og regjeringens generelle holdning og orientering mot prestasjoner og resultater. Dette mener vi er uheldig, ettersom fokus heller burde vært på skolens brede dannings- og utdanningsoppdrag. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener at det også er beklagelig at utvalgets presisering av mandatet kun har valgt å se på den aktuelle elevgruppens muligheter innenfor de teoretiske fagene i læreplanen.
Selv om utvalget bruker begrepet «elever med stort læringspotensial» når de omtaler den aktuelle elevgruppen, vil Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger bruke begrepet evnerike elever fordi det er nettopp disse elevene det her er snakk om. Ikke alle evnerike elever har stort læringspotensial. Vi mener derfor at å benytte betegnelsen elever med stort læringspotensial er misvisende, da alle elever, uavhengig av evner, kan ha stort potensial for læring. I PPT erfarer våre medlemmer at utviklingen hos evnerike barn ofte er asynkron, det vil si at det er stor variasjon i deres ferdigheter og funksjoner. Noen kan ha et høyt verbalt evnenivå, men samtidig ha svært svake ikke-språklige ferdigheter, eller omvendt. Mange elever som har en samlet høy skår på IQ, målt med en normert test, kan likevel ha en stor spredning når det gjelder ulike kognitive funksjoner, selv om de skårer eksepsjonelt høyt på bestemte ferdigheter. En evnetest kan vise et høyt evnenivå, men spredningen i ferdigheter og kognitive funksjoner kan være så stor at elevene ikke får et pragmatisk utbytte av de sterke funksjonene og faktisk fungerer dårligere i skolen enn elever med jevne normale evner. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener vi må være forsiktige i hvordan vi omtaler og kategoriserer elevgrupper, og vi vil advare mot at det i fremtidens skole etableres ulike tilrettelegginger og tilbud etter elevens intelligens. Vi stiller også spørsmål ved om det å etablere talentsentre for noen elever med eksepsjonelle ferdigheter innen bestemte områder, er skolens oppdrag.
Evnesterke elever med jevnt gode kognitive funksjoner og med god sosial funksjon, klarer seg utmerket godt i skolen. De skjønner at de som andre må gjennom noe lærestoff som de kanskje opplever som lett og for enkelt, før de kommer til målet. Noen av disse benytter seg av forserte løp i fag gjennom ungdomstrinnet og i videregående skole. Våre medlemmer erfarer at denne elevgruppen ikke trenger særskilte tilretteleggingstiltak eller spesielle former for tilpasset opplæring fordi de får høy måloppnåelse i de fleste fag og er fornøyd med det.
PPT er kanskje den eneste instansen i tillegg til skolene som er best kjent med de aktuelle elevene som NOU 2016:14 omhandler. Det er PPT som har sakkyndighetsansvar i saker hvor det søkes om fremskutt skolestart og fritak for opplæringsplikt som kan gi muligheten til å forsere ett skoleår. PPT utreder og tester elever med tanke om de er modne for disse tiltakene.
Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener mandatet regjeringen har gitt utvalget virker for snevert og bærer preg av en svært instrumentell tankegang hvor man får inntrykk av at regjeringen ønsker å gi evnerike elever et bedre opplæringstilbud enn andre elevgrupper, noe som er beklagelig. Vi opplever at dette bildet er forsterket av medieomtalen i forbindelse med utvalgets arbeid, etableringen av talentsentre og regjeringens generelle holdning og orientering mot prestasjoner og resultater. Dette mener vi er uheldig, ettersom fokus heller burde vært på skolens brede dannings- og utdanningsoppdrag. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener at det også er beklagelig at utvalgets presisering av mandatet kun har valgt å se på den aktuelle elevgruppens muligheter innenfor de teoretiske fagene i læreplanen.
Selv om utvalget bruker begrepet «elever med stort læringspotensial» når de omtaler den aktuelle elevgruppen, vil Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger bruke begrepet evnerike elever fordi det er nettopp disse elevene det her er snakk om. Ikke alle evnerike elever har stort læringspotensial. Vi mener derfor at å benytte betegnelsen elever med stort læringspotensial er misvisende, da alle elever, uavhengig av evner, kan ha stort potensial for læring. I PPT erfarer våre medlemmer at utviklingen hos evnerike barn ofte er asynkron, det vil si at det er stor variasjon i deres ferdigheter og funksjoner. Noen kan ha et høyt verbalt evnenivå, men samtidig ha svært svake ikke-språklige ferdigheter, eller omvendt. Mange elever som har en samlet høy skår på IQ, målt med en normert test, kan likevel ha en stor spredning når det gjelder ulike kognitive funksjoner, selv om de skårer eksepsjonelt høyt på bestemte ferdigheter. En evnetest kan vise et høyt evnenivå, men spredningen i ferdigheter og kognitive funksjoner kan være så stor at elevene ikke får et pragmatisk utbytte av de sterke funksjonene og faktisk fungerer dårligere i skolen enn elever med jevne normale evner. Samfunnsviterne og Forening for kliniske pedagoger mener vi må være forsiktige i hvordan vi omtaler og kategoriserer elevgrupper, og vi vil advare mot at det i fremtidens skole etableres ulike tilrettelegginger og tilbud etter elevens intelligens. Vi stiller også spørsmål ved om det å etablere talentsentre for noen elever med eksepsjonelle ferdigheter innen bestemte områder, er skolens oppdrag.
Evnesterke elever med jevnt gode kognitive funksjoner og med god sosial funksjon, klarer seg utmerket godt i skolen. De skjønner at de som andre må gjennom noe lærestoff som de kanskje opplever som lett og for enkelt, før de kommer til målet. Noen av disse benytter seg av forserte løp i fag gjennom ungdomstrinnet og i videregående skole. Våre medlemmer erfarer at denne elevgruppen ikke trenger særskilte tilretteleggingstiltak eller spesielle former for tilpasset opplæring fordi de får høy måloppnåelse i de fleste fag og er fornøyd med det.