Å redusere utslipp er dyrt, men det er dyrere å la være
Å oppfylle et mål om 80 prosent reduksjon i utslipp innen 2035 vil innebære betydelige kostnader på kort sikt. Investeringer i grønn teknologi, infrastruktur og omstilling av industrien vil kreve store økonomiske ressurser. Likevel vil kostnadene ved økte temperaturer og ekstremvær, som flom og tørke, langt overstige kostnadene ved tidlig klimahandling.
Det er viktig at størsteparten av målet oppnås gjennom nasjonale utslippskutt, slik vi argumenterer for over. Å støtte seg for mye på kvotekjøp og samarbeid med andre land kan straffe seg økonomisk på sikt. Kvoteprisene for karbonutslipp forventes å stige framover, noe som vil øke kostnadene for bedrifter og samfunnet som helhet, dersom vi venter med å omstille oss. Dersom Norge ikke omstiller seg, risikerer vi også å bli hengende etter i den internasjonale omstillingen, noe som kan svekke vår konkurranseevne og økonomiske vekst på sikt.
Klimautvalget peker på at en sen og brå omstilling kan få betydelige samfunnsmessige kostnader, for eksempel i form av arbeidsledighet. Vurderingen av hva som er kostnadseffektivt, må derfor ta hensyn til de bredere økonomiske og sosiale konsekvensene på lang sikt – ikke bare kortsiktige tiltakskostnader.
Til tross for de kortsiktige økte kostnadene anbefaler derfor Asker å sette et mål om 80 prosent reduksjon innen 2035, hvorav 60 prosent av målet gjelder nasjonale utslippsreduksjoner. Vi ser et høyt ambisjonsnivå som en investering i en bærekraftig og konkurransedyktig fremtid for Norge.
Det er viktig at størsteparten av målet oppnås gjennom nasjonale utslippskutt, slik vi argumenterer for over. Å støtte seg for mye på kvotekjøp og samarbeid med andre land kan straffe seg økonomisk på sikt. Kvoteprisene for karbonutslipp forventes å stige framover, noe som vil øke kostnadene for bedrifter og samfunnet som helhet, dersom vi venter med å omstille oss. Dersom Norge ikke omstiller seg, risikerer vi også å bli hengende etter i den internasjonale omstillingen, noe som kan svekke vår konkurranseevne og økonomiske vekst på sikt.
Klimautvalget peker på at en sen og brå omstilling kan få betydelige samfunnsmessige kostnader, for eksempel i form av arbeidsledighet. Vurderingen av hva som er kostnadseffektivt, må derfor ta hensyn til de bredere økonomiske og sosiale konsekvensene på lang sikt – ikke bare kortsiktige tiltakskostnader.
Til tross for de kortsiktige økte kostnadene anbefaler derfor Asker å sette et mål om 80 prosent reduksjon innen 2035, hvorav 60 prosent av målet gjelder nasjonale utslippsreduksjoner. Vi ser et høyt ambisjonsnivå som en investering i en bærekraftig og konkurransedyktig fremtid for Norge.
Det bør utredes et nasjonalt klimamål for forbruksbaserte utslipp
Asker kommune ønsker å benytte anledningen til å påpeke behovet for å etablere klimamål også for de forbruksbaserte utslippene. FNs klimapanels sjette hovedrapport fra 2022 omhandlet for første gang koblingen mellom forbruk og klimagassutslipp og i januar 2024 publiserte Miljødirektoratet det første offisielle forbruksbaserte klimaregnskapet for Norge. Rapporten viste at de forbruksbaserte utslippene fra Norge er mye høyere enn de geografiske utslippene.
Asker ønsker at det utredes et nasjonalt klimamål for forbruket vårt og at dette på sikt inkluderes i Klimaloven. Inkluderingen av forbruksbaserte utslipp i Klimaloven vil kunne bidra til en mer omfattende og rettferdig klimapolitikk, som tar hensyn til Norges globale påvirkning på klima gjennom våre forbruksmønstre.
Asker ønsker at det utredes et nasjonalt klimamål for forbruket vårt og at dette på sikt inkluderes i Klimaloven. Inkluderingen av forbruksbaserte utslipp i Klimaloven vil kunne bidra til en mer omfattende og rettferdig klimapolitikk, som tar hensyn til Norges globale påvirkning på klima gjennom våre forbruksmønstre.