Bergen bystyre behandlet saken i møtet 17.12.2024 sak 502/24 og fattet følgende vedtak:
Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Forslag om endring av klimaloven: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035 slik den fremkommer av byrådets forslag.
Under følger Bergen kommunes høringsuttalelse i tråd med det ovennevnte:
Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer, og Norges klimamål må reflektere dette. Bergen er en foregangskommune i klimaarbeidet. Vi har gjort mange kutt allerede, og redusert utslippene i kommunen med 25 % mellom 2009 og 2022. Norges storbyer har de senere årene vedtatt målsetninger for reduksjon i klimagassutslipp med et betydelig høyere ambisjonsnivå enn de nasjonale målsetningene. Bergen har mål om 85 % reduksjon i direkte utslipp innen 2030, sammenliknet med 2009. Tilsvarende mål for Oslo og Trondheim er henholdsvis 95% og 80%, mens Stavanger har mål om 80 % reduksjon fra 2015 til 2030. Alle byene er godt i gang med å redusere sine klimagassutslipp. Oslo har hatt en reduksjon på 28 % siden 2009, og Trondheim og Stavanger på henholdsvis 20 % og 15 %.
For å unngå potensielle målkonflikter og at byene tar en unødig stor andel av byrden bør nasjonale og lokale mål i større grad samsvare. Mange av tiltakene som må gjennomføres for å oppfylle Norges bidrag i Parisavtalen, må gjennomføres i byene. Kommunene er avhengige av tilstrekkelige virkemidler for å kunne nå sine mål. Samtidig må staten ta sin del av ansvaret ved omstillingen.
Bergen kommune mener at høringen er mangelfull. De fleste kommunene har ikke forutsetninger for i tilstrekkelig grad å kunne vurdere spennet i forslag til målsetning (55 – 80 %) som foreslås fra regjeringen. Høringen burde vært utformet på en måte der det var lagt opp til flere alternativer med konkrete vurderinger av hva som er realistisk, og hva som må til, for å nå de ulike nivåene av utslippskutt.
I statsbudsjettet for 2024 innrømmer regjeringen at de ikke kommer til å nå sine egne klimamål. Regjeringen har i denne stortingsperioden skjerpet klimamålene, uten å legge frem nevneverdige klimatiltak eller en klimaplan for 2030. Norge står overfor en fremtidig situasjon der fornybar energi blir en mangelvare. Dette vil bidra til å gjøre omstillingen til et lavutslippssamfunn dyrere og vanskeligere. Bergen kommune er positive til å øke klimamålet for 2035 sammenliknet med målet for 2030, men påpeker at det må reelle tiltak til for å oppnå de nødvendige utslippskuttene. Målsetninger uten en plan for oppfyllelse har lite for seg.
Samtidig som mange deler av verden opplever stadig hyppigere og kraftigere ekstremvær med styrtregn, flom, tørke og hetebølger, overskygges klimapolitikken stadig av internasjonal uro, krig og andre kriser. For å holde fokus på arbeidet mot klimaendringene er det avgjørende at klimapolitikken har legitimitet og støtte i befolkningen. Økte klimamål må følges opp av passende tiltak. Når tiltakene innebærer økte utgifter og mindre valgfrihet oppleves det innskrenkende for befolkningen, og truer politikkens oppslutning. Klimapolitikken må innrettes på en rettferdig måte, og tiltak må settes inn der de monner mest. Befolkningen må oppleve at skatter og avgifter bidrar til å vri samfunnet i riktig retning, i motsatt fall vil oppslutningen om klimatiltakene falle.
Når kommunene skal kutte ytterligere utslipp, krever det økt støtte fra statlige myndigheter. Det er velkjent at kommuneøkonomien er utfordrende mange steder, også i Bergen. Kommunen har mange gode prosjekter og tiltak på gang, men det krever statlig finansiering. Å få på plass en bybanetrasé til Åsane er et viktig byutviklingsprosjekt, men også et viktig klimatiltak. For å få til en realistisk gjennomføring må staten følge opp sine lovnader og dekke minimum 70 % av finansieringen. Forbrenningsanlegget i Rådalen står alene for nesten 17 % av Bergens totale direkte utslipp. Å gjøre forbrenningsanlegget utslippsfritt er et svært effektivt enkelttiltak, men det krever at staten tar sin del av ansvaret og bidrar økonomisk.
Utslippsreduksjoner er et globalt problem og globalt ansvar. Vi må sørge for at kuttene gjøres, men de må gjennomføres der det er mest effektivt. Bergen kommune ser det som lite hensiktsmessig å fastsette særskilte mål for innenlandske utslippsreduksjoner. Vi har et godt klimasamarbeid med EU, og må fortsette det internasjonale arbeidet for å kutte utslipp. Samtidig må vi ikke la dette bli en hvilepute for omstillingen i Norge. Det vil være uklokt å utsette kostnader som vil stige over tid. Vi vet at klimakvotene vil bli dyrere i fremtiden. Samtidig har vi også en økende CO2-avgift. EUs European Green Deal og USAs Inflation Reduction Act gir sterke føringer om rask klimaomstilling blant våre viktigste handelspartnere. Vi vet at mange næringer er utsatt for høy klimarisiko, og at klimaomstillingen er kostbar. Næringslivet er derfor avhengig av forutsigbarhet, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og omstillinger, for å sikre og utvikle arbeidsplasser og muligheter for fremtiden. Staten må ta sitt ansvar for å få fart på omstillingen av lokalt og nasjonalt næringsliv, slik at vi kan redusere overgangsrisikoen og nå Bergens og Norges klimaambisjoner.
Bergen kommune er positive til at regjeringen åpner for at opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren regnes inn mot klimaregnskapet. Norske regnemetoder for klimamål og klimagassutslipp bør harmoniseres med EU ved å regne med CO2-opptaket fra skog- og arealsektoren i årene 1990 til 2030.
Under følger Bergen kommunes høringsuttalelse i tråd med det ovennevnte:
Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer, og Norges klimamål må reflektere dette. Bergen er en foregangskommune i klimaarbeidet. Vi har gjort mange kutt allerede, og redusert utslippene i kommunen med 25 % mellom 2009 og 2022. Norges storbyer har de senere årene vedtatt målsetninger for reduksjon i klimagassutslipp med et betydelig høyere ambisjonsnivå enn de nasjonale målsetningene. Bergen har mål om 85 % reduksjon i direkte utslipp innen 2030, sammenliknet med 2009. Tilsvarende mål for Oslo og Trondheim er henholdsvis 95% og 80%, mens Stavanger har mål om 80 % reduksjon fra 2015 til 2030. Alle byene er godt i gang med å redusere sine klimagassutslipp. Oslo har hatt en reduksjon på 28 % siden 2009, og Trondheim og Stavanger på henholdsvis 20 % og 15 %.
For å unngå potensielle målkonflikter og at byene tar en unødig stor andel av byrden bør nasjonale og lokale mål i større grad samsvare. Mange av tiltakene som må gjennomføres for å oppfylle Norges bidrag i Parisavtalen, må gjennomføres i byene. Kommunene er avhengige av tilstrekkelige virkemidler for å kunne nå sine mål. Samtidig må staten ta sin del av ansvaret ved omstillingen.
Bergen kommune mener at høringen er mangelfull. De fleste kommunene har ikke forutsetninger for i tilstrekkelig grad å kunne vurdere spennet i forslag til målsetning (55 – 80 %) som foreslås fra regjeringen. Høringen burde vært utformet på en måte der det var lagt opp til flere alternativer med konkrete vurderinger av hva som er realistisk, og hva som må til, for å nå de ulike nivåene av utslippskutt.
I statsbudsjettet for 2024 innrømmer regjeringen at de ikke kommer til å nå sine egne klimamål. Regjeringen har i denne stortingsperioden skjerpet klimamålene, uten å legge frem nevneverdige klimatiltak eller en klimaplan for 2030. Norge står overfor en fremtidig situasjon der fornybar energi blir en mangelvare. Dette vil bidra til å gjøre omstillingen til et lavutslippssamfunn dyrere og vanskeligere. Bergen kommune er positive til å øke klimamålet for 2035 sammenliknet med målet for 2030, men påpeker at det må reelle tiltak til for å oppnå de nødvendige utslippskuttene. Målsetninger uten en plan for oppfyllelse har lite for seg.
Samtidig som mange deler av verden opplever stadig hyppigere og kraftigere ekstremvær med styrtregn, flom, tørke og hetebølger, overskygges klimapolitikken stadig av internasjonal uro, krig og andre kriser. For å holde fokus på arbeidet mot klimaendringene er det avgjørende at klimapolitikken har legitimitet og støtte i befolkningen. Økte klimamål må følges opp av passende tiltak. Når tiltakene innebærer økte utgifter og mindre valgfrihet oppleves det innskrenkende for befolkningen, og truer politikkens oppslutning. Klimapolitikken må innrettes på en rettferdig måte, og tiltak må settes inn der de monner mest. Befolkningen må oppleve at skatter og avgifter bidrar til å vri samfunnet i riktig retning, i motsatt fall vil oppslutningen om klimatiltakene falle.
Når kommunene skal kutte ytterligere utslipp, krever det økt støtte fra statlige myndigheter. Det er velkjent at kommuneøkonomien er utfordrende mange steder, også i Bergen. Kommunen har mange gode prosjekter og tiltak på gang, men det krever statlig finansiering. Å få på plass en bybanetrasé til Åsane er et viktig byutviklingsprosjekt, men også et viktig klimatiltak. For å få til en realistisk gjennomføring må staten følge opp sine lovnader og dekke minimum 70 % av finansieringen. Forbrenningsanlegget i Rådalen står alene for nesten 17 % av Bergens totale direkte utslipp. Å gjøre forbrenningsanlegget utslippsfritt er et svært effektivt enkelttiltak, men det krever at staten tar sin del av ansvaret og bidrar økonomisk.
Utslippsreduksjoner er et globalt problem og globalt ansvar. Vi må sørge for at kuttene gjøres, men de må gjennomføres der det er mest effektivt. Bergen kommune ser det som lite hensiktsmessig å fastsette særskilte mål for innenlandske utslippsreduksjoner. Vi har et godt klimasamarbeid med EU, og må fortsette det internasjonale arbeidet for å kutte utslipp. Samtidig må vi ikke la dette bli en hvilepute for omstillingen i Norge. Det vil være uklokt å utsette kostnader som vil stige over tid. Vi vet at klimakvotene vil bli dyrere i fremtiden. Samtidig har vi også en økende CO2-avgift. EUs European Green Deal og USAs Inflation Reduction Act gir sterke føringer om rask klimaomstilling blant våre viktigste handelspartnere. Vi vet at mange næringer er utsatt for høy klimarisiko, og at klimaomstillingen er kostbar. Næringslivet er derfor avhengig av forutsigbarhet, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og omstillinger, for å sikre og utvikle arbeidsplasser og muligheter for fremtiden. Staten må ta sitt ansvar for å få fart på omstillingen av lokalt og nasjonalt næringsliv, slik at vi kan redusere overgangsrisikoen og nå Bergens og Norges klimaambisjoner.
Bergen kommune er positive til at regjeringen åpner for at opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren regnes inn mot klimaregnskapet. Norske regnemetoder for klimamål og klimagassutslipp bør harmoniseres med EU ved å regne med CO2-opptaket fra skog- og arealsektoren i årene 1990 til 2030.