Dato: 01.01.2025 Svartype: Med merknad Bærende prinsipp Enhver lov må ha et dobbelt formål: Den må både fortelle hva som vil skje dersom loven ikke brytes (følges) og dersom den brytes (ikke følges). Dette handler om den intenderte effekten av en lov. Enhver lov har et dobbelt kybernetisk (reguleringsteknisk) formål. Det skal forhindre tenkte konsekvenser av gitte handlinger ved at disse blir forhindret fra å skje (kybernetisk sett en «feed forward»-funksjon) og straffe gitte handlinger når de skjer nettopp fordi de har en konsekvens (kybernetisk sett en «feedback»-funksjon). Den intenderte effekten av klimaloven er å forhindre en konsekvens, se pkt 2, av en viss global temperaturøkning over en viss tid. 3A: Dersom klimaloven følges kan man forvente at denne globale temperaturøkning ikke blir observert (feed forward). 3B: Dersom klimaloven ikke følges, kan man forvente at denne globale temperaturøkningen finner sted (feedback). Handlinger straffes ved tilfeldig utmålte priser på utslipp av klimagasser, i det følgende forenklet til CO2-utslipp Tidligere konsekvenser av klimaloven Den eksisterende klimaloven har vært til stede i Norge i over 30 år. Det er ikke meldt om effekter av denne fra offisielt hold. Ingen politiker har stått frem og fortalt at pga den norske klimaloven har den globale temperaturøkning de siste tretti år vært så og så mye mindre enn om vi ikke hadde hatt klimaloven. Ingen offisiell instans har hevdet det samme. Med andre ord har klimaloven til nå ikke hatt noen virkning i forhold til hensikten. Den har kybernetisk sett ingen feedback, hvilket forteller at feed forward-funksjonen ikke har noen virkning. Klimaloven har ført til en rekke tiltak av bokføringsmessig art, hvori beregnede utslipp av klimagasser i Norge skal forhindres. Dette kalles klimamål, men handler ikke om noe endret klima, men om en senkning av utslipp av såkalte klimagasser i Norge. Dette er underordnet det førende prinsipp for loven da det kun handler om hvordan loven skal etterleves. Økningen i CO2 i atmosfæren måles ved Mauna Loa-observatoriet på Hawaii som det prioriterte sted å observere CO2-mengden i luften siden 1960. Denne har vært i kontinuerlig økning siden 1960. (Dette er trivielt, om årsakene ikke ansees som trivielle.) Vi kan derfor fastslå at økningen av CO2 og andre såkalte klimagasser på verdensbasis ikke har blitt påvirket av den norske klimaloven gjennom over tretti år. Prinsipper rundt beregninger og målinger Den totale mengde CO2 i atmosfæren kan ikke måles, og beregnes derfor. Variasjoner i målinger av naturlig forekommende fenomener er normalt. Store variasjoner skyldes fenomenene, mens mindre variasjoner til vanlig omtales som målestøy. Da CO2 fordeles noenlunde jevnt i atmosfæren ansees det som akseptert at målingene ved Mauna Loa-observatoriet er tilstrekkelige for å angi hvordan den totale mengden CO2 i atmosfæren øker. Her må man ta inn over seg at variasjonene verden over er mye større enn de årlige variasjonene ved Mauna Loa, noe som er rimelig siden Mauna Loa på Hawaii ligger langt fra verdens sentrale landmasser. Den naturlige prosess ved naturens utslipp og opptak av CO2 varierer sterkt, både gjennom året og over flere år. Ved Mauna Loa observerer man dette, og ser at økningen per år varierer sterkt. Se artikkel i Universitetsavisa (NTNU), 1. april 2022: https://www.universitetsavisa.no/.../det-gronne.../360685 . Se figur 4 i artikkelen. Denne variasjonen er ikke samsvarende med de offisielle beregnede såkalte menneskeskapte utslipp per år. Se figur 5 i artikkelen. Vi ser ingen korrelasjon mellom målingene og de beregnede verdiene. Variasjonen i beregnede menneskeskapte utslipp av CO2 og andre klimagasser kan ikke måles. Dersom hele menneskeheten sluttet å produsere CO2 vil dette ikke kunne påvises entydig i en endring av CO2-mengden ved Mauna Loa. De norske utslipp av klimagasser er omkring en tusendel av de totale menneskeskapte CO2-utslipp. Som vi ser av figur 4 kan Norge stoppe samtlige utslipp, og det vil for det første ikke være vitenskapelig målbart, men for det andre vil det ikke engang være mulig å påvise siden målestøyen er hundre ganger så stor som Norges totalutslipp. En global temperaturøkning over en gitt tid kan ikke måles, kun beregnes. En global temperaturendring over 75 år, noe som vil kunne ha relevans siden politikerne gjerne snakker om noe som skal skje innen år 2100, er ikke mulig å tilskrive noen enkeltfaktor. Den norske påvirkning på den globale temperaturen er, selv om teorien er korrekt, ikke mulig å påvise med målinger. Vi snakker om milliontedeler av én grad Celsius pr år – gitt at beregningene stemmer. Klimaloven vil derfor aldri ha noen som helst målbar effekt. Konklusjon Klimaloven har ingen hensikt og bør derfor avskaffes i sin helhet. Om den forhindrer noe som helst etter sin hensikt er dette ikke vitenskapelig målbart, altså ikke mulig å påvise. Dersom norske lovgivere ikke er i stand til å ta inn over seg enkle matematiske beregninger, enkle fysiske prinsipper, ikke skjønner hva målestøy er, og ikke kan ta inn over seg hva som er prinsippet med en lov, bør de slutte med å lage lover. Tilleggsvurderinger Her kommer en kort forklaring på hva som skjer i verden: Den økede CO2-mengde i atmosfæren har én målbar effekt: Satellittmålinger viser at klodens grønne dekke har økt med om lag 20% siden 1979. 2/3 av dette regnes å skyldes økte CO2-utslipp, den resterende tredjedelen skyldes økt skogplanting i Kina og India. (Dette er trivielt.) Økt skogdekke betyr at skogen trekker nordover. Skogen slipper ut store vannmengder i atmosfæren og dette fører til økt fuktighet i luften i Arktis. Vanndamp holder på energien og følgelig blir det varmere i Arktis. Dette er fundamental og enkel fysikk. Dette er også grunnen til at ved en global oppvarming blir det relativt sett varmere i Arktis enn i resten av verden. Klimaloven baserer seg på FNs klimapanels rapporter. FNs klimapanel sier imidlertid at vanndampens funksjon som drivhusgass er dårlig forstått og derfor ikke tatt med i beregningene i rapportene. Det foregår mye arbeid rundt dette i vitenskapelig miljøer, noe som kan føre til at den alminnelige såkalte konsensus om virkningen av økt menneskeskapt CO2 i atmosfæren kan bli endret. Til sist, den kybernetiske forståelse av klodens klimasystem. Klimasystemet er det største kybernetiske system basert på feedback som vi kjenner til. Det har blitt utviklet gjennom milliarder av år og er bemerkelsesverdig stabilt. Hvert hundretusende år ankommer en ny istid. Vi lever i en mellomistid som vil ta slutt i løpet av noen hundre eller noen tusen år. Noen forskere mener det er bare 500 år igjen, andre mener vi fortsatt har to tusen år på oss. Dersom CO2 skulle ha noen virkning på temperaturen, burde man slippe ut mest mulig for å utsette istiden. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
