Dato: 19.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra CICERO NDC I henhold til Parisavtalen skal landenes oppdaterte NDCer legge til grunn høyest mulige ambisjon, og Annex 1-land skal lede vei ifølge sentrale prinsipper i FNs klimakonvensjon. Det hviler derfor et spesielt ansvar på et velstående land som har bygd mye av formuen på petroleumsvirksomhet. Norges oppdaterte klimamål bør være i tråd med nøkkelfunn fra 6. rapportsyklus fra FNs klimapanel, som fremhever betydningen av raske, dype og vedvarende utslippskutt i alle sektorer. Overordnet bør Norges klimamål for 2035 settes med klimamålet for 2050 (90-95 prosent kutt) som siktelinje . Det innebærer at målsetningene for 2035 (og følgelig politikken) må stå seg i et 2050-perpspektiv, og at målet bør ligge i øverste del av intervallet angitt i høringsdokumentet. Et sentralt prinsipp i norsk forvaltning er at den skal være kunnskapsbasert , slik det blant annet er nedfelt i KLDs kunnskapsstrategi. Miljødirektoratet har utarbeidet et solid kunnskapsgrunnlag for Norges oppdaterte NDC. CICERO stiller seg bak hovedlinjene i Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag og anbefaler at det legges til grunn for Norges nye klimamål . Blant annet foreslår Miljødirektoratet et kutt i klimagassutslippene tilsvarende minst 80 prosent av nasjonale utslipp i sammenliknet med 1990, hvorav minimum 60 prosent kuttes nasjonalt og de resterende gjennom EU- systemet, subsidiært Artikkel 6 i Parisavtalen. Dette splittmålet bør spesifiseres i NDCen, inkludert hvor kuttene utenfor Norges grenser planlegges (se de neste to punktene). Et annet vektig argument for at Norge bør støtte seg på forslaget til Miljødirektoratet, er at dette ifølge Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) i betydelig større grad er i tråd med Norges forpliktelser etter den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen enn det Regjeringens eget høringsforslag er, ikke minst når det gjelder ambisjonsnivå. EU har vedtatt verdens mest ambisiøse klimaregelverk. Norges klimasamarbeid med EU har bidratt til økt politisk trykk for klimakutt i Norge[1] samt økt transparens i klimapolitikken, blant annet gjennom Grønn Bok. Siden EU er Norges viktigste handelspartner bør Norge snarest avklare at man ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU , slik det anbefales av Miljødirektoratet, Riksrevisjonen, EØS-utvalget, Klimautvalget 2050 og NIM. Dette bør presiseres også i den oppdaterte NDCen. Valgutfallet i USA gjør dette enda viktigere. Kutt ute bør fortrinnsvis gjøres i EU-systemet da dette er velprøvd og solid etter forbedringer og innstramminger de siste årene.[2] I den grad det tas sikte på å benytte Artikkel 6 i Parisavtalen, bør bruken av denne presiseres så langt som mulig. Dette er blant annet viktig for å sende tydelige styringssignaler , som er en sentral del av et solid styringssystem (se punkt under om styringssystem). Karbonopptak i økosystemer (inkludert skog) bør holdes utenfor måloppnåelse i NDCen pga. usikkerheter i karbonsyklusen, klimaendringer etc.[3] I stedet bør det etableres et eget mål for netto karbonopptak på økosystemnivå, fortrinnsvis splittet opp i et eget delmål for naturlig karbonlagring i økosystemene (som i jord og biomasse) og et eget delmål for å forhindre utslipp fra økosystemene gjennom arealinngrep og arealendringer (f.eks. avskoging). Disse målene kan med fordel brytes ned på spesifikke arealkategorier og økosystemnivå, herunder skog, våtmark, elver og innsjøer, fjell, hav, kyst og åpne lavlandsområder og kulturlandskap. Likeledes bør det utformes et eget delmål for industriell, permanent karbonfjerning av resterende fossile utslipp som en del av NDCen.[4] Norges nye NDC må i henhold til regelverket i Parisavtalen se hen til beslutningen fra COP 28 om den fra globale gjennomgangen . For å sende tydelige styringssignaler til aktører i Norge samt signaler til andre parter i Parisavtalen, bør NDCen derfor inkludere spesifikke referanser til hvordan Norge vil forholde seg til nøkkelbeslutninger fra den globale gjennomgangen, spesielt paragraf 28, som blant omhandler omstilling bort fra fossile brensler, tredobling av fornybar energi og fordobling av den årlige takten innen energieffektivisering innen 2030. NDCen bør ledsages av et av solid og transparent styringssystem for å nå målene, i tråd med anbefalingene fra blant andre Klimautvalget 2050, Riksrevisjonen og NIM. Dette vil styrke NDCens troverdighet. Den siste rapporten fra IPCC arbeidsgruppe 3 dokumenterer viktigheten av et styringssystem for måloppnåelse. Det har blitt gjort fremskritt på dette området med Grønn bok og årlige tiltaksutredninger fra Miljødirektoratet, men det er fortsatt en vei å gå for å gjøre dette til et effektivt og målrettet styringssystem. En mulighet er å legge seg tettere opp mot EUs Styringsforordning. Denne ble innført i 2018, og forplikter hvert medlemsland til å utarbeide nasjonale klima- og energiplaner. Planene skal oppdateres hvert 5. år, tidsnok til å kunne mate inn samlede resultater inn i EUs felles (oppdaterte) NDC til Parisavtalen. Klima- og energiplanene skal også spesifisere nasjonale fornybarandeler og energisparing. Norge bør vurdere å implementere hele eller deler av EU’s styringsforordning, som gjør det enklere å harmonisere felles klimapolitikk og kan bidra med å få på plass et styringssystem raskt i Norge. Kommisjonen har ansett forordningen som EØS-relevant. Norsk Industri har støttet implementeringen av i Norge.[5] [1] Ever Closer Union? Norges tilknytning til EUs klimaregelverk | Internasjonal Politikk [2] CICERO Research Archive: EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge? [3] Geological Net Zero and the need for disaggregated accounting for carbon sinks | Nature [4] Five principles for robust carbon dioxide removal policy in the G7 - ScienceDirect [5] Høring – EU-forordning 2018/1999 (styringssystem) Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
