Om det vitenskapelige grunnlaget
Grunnlaget for oppdatering av klimaloven fremkommer i innledningen til høringsnotatet:
“I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen melde inn nye klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) for perioden etter 2030. Det gjelder også Norge. I dette høringsnotatet ber regjeringen om innspill på hva Norges nye klimamål for 2035 bør være og hvordan målet bør utformes.
Regjeringen foreslår at det nye målet som meldes inn til FN som en del av vår forpliktelse under Parisavtalen, også lovfestes i klimaloven.”
Parisavtalen er basert på det femte settet med rapporter fra FN sitt Klimapanel IPCC (AR5).
I klimaloven §5 finner vi følgende:
“For å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn, jf. § 4, skal regjeringen i 2020 og deretter hvert femte år legge fram for Stortinget oppdaterte klimamål. Disse skal a. legge til grunn beste vitenskapelige grunnlag …”
Som indikert i utklippet fra §5 er det er viktig at Klimapanelets rapporter har et vitenskapelig grunnlag som gir tilstrekkelig legitimitet for både Parisavtalen og følgelig for Klimaloven. Derfor er det av betydning å vurdere om Klimapanelets rapporter gir et vitenskapelig grunnlag som gir tilstrekkelig legitimitet for Parisavtalen og følgelig for Klimaloven.
Som jeg vil vise i etterfølgende kapitler er der vesentlige: Begrensninger i Klimapanelets mandat; Mangler ved Klimapanelets vitenskapsteoretiske metode; og Mangler ved Klimapanelets vurderinger Slike mangler bør tas med i vurderingen av om Klimaloven og klimamålene har et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag og dermed har en tilstrekkelig legitimitet.
“I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen melde inn nye klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) for perioden etter 2030. Det gjelder også Norge. I dette høringsnotatet ber regjeringen om innspill på hva Norges nye klimamål for 2035 bør være og hvordan målet bør utformes.
Regjeringen foreslår at det nye målet som meldes inn til FN som en del av vår forpliktelse under Parisavtalen, også lovfestes i klimaloven.”
Parisavtalen er basert på det femte settet med rapporter fra FN sitt Klimapanel IPCC (AR5).
I klimaloven §5 finner vi følgende:
“For å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn, jf. § 4, skal regjeringen i 2020 og deretter hvert femte år legge fram for Stortinget oppdaterte klimamål. Disse skal a. legge til grunn beste vitenskapelige grunnlag …”
Som indikert i utklippet fra §5 er det er viktig at Klimapanelets rapporter har et vitenskapelig grunnlag som gir tilstrekkelig legitimitet for både Parisavtalen og følgelig for Klimaloven. Derfor er det av betydning å vurdere om Klimapanelets rapporter gir et vitenskapelig grunnlag som gir tilstrekkelig legitimitet for Parisavtalen og følgelig for Klimaloven.
Som jeg vil vise i etterfølgende kapitler er der vesentlige: Begrensninger i Klimapanelets mandat; Mangler ved Klimapanelets vitenskapsteoretiske metode; og Mangler ved Klimapanelets vurderinger Slike mangler bør tas med i vurderingen av om Klimaloven og klimamålene har et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag og dermed har en tilstrekkelig legitimitet.
Om begrensninger i Klimapanelets mandat.
I ´Principles governing IPCC work´ står det følgende: ROLE “2. The role of the IPCC is to assess on a comprehensive, objective, open and transparent basis the scientific, technical and socio-economic information relevant to understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation.”
Mandatet til Klimapanelet er dermed begrenset på en måte som uvilkårlig fører til at Klimapanelets rapporter vil tillegge klima en dominerende vekt uten en tilsvarende vurdering av alle andre forhold som er av betydning for biosfære, det enkelte menneske, og samfunn.
At mandatet måtte begrenses gir seg selv siden kompleksitet i både biosfære og samfunn er så stor at det er langt utenfor rekkevidde av ett eller for så vidt flere organ å vurdere alle vesentlige forhold.
Det fremkommer tydelig at det er vurderinger relatert til menneskeskapte klimaendringer som er den dominerende rollen til Klimapanelet. Ikke vurdering av andre effekter av CO2; ikke vurdering av alle andre virkninger og verdier av fossile brennstoff; og heller ikke alle mulig andre avveininger som kanskje er av større betydning for biosfære, mennesker, og samfunn.
Klimapanelets rapporter alene gir derfor ikke tilstrekkelig legitimitet til å sette til side alle andre hensyn og sette Klimamålene som de altoverskyggende mål med store og ukjente konsekvenser for samfunnet.
Derfor er det også betenkelig at Klimaloven har en utforming som binder fremtidige folkevalgte og regjeringer i deres avveininger. Det er også betenkelig at Norge har inngått ´Parisavtalen´ som medfører slike bindinger. Spesielt er det betenkelig at Norge har inngått en avtale som krever innmelding av stadig skjerpede Klimamål (The ´ratchet mechanism´). Uten hensyn til at fremtidige folkevalgte og regjeringer har mer kunnskap og må gjøre avveininger som kan føre til at ambisjonene vil måtte reduseres. En mekanisme som Norge mellom annet var en sterk pådriver for ved utformingen av Parisavtalen.
(Gjennom the “High Ambition Coalition” var Norge var også en sterk pådriver i for 1,5 graders målet, som utenfor forhandlingene som ledet til Parisavtalen ble oppfattet å komme ut av intet og på det tidspunktet ikke hadde tilstrekkelig substans i Klimapanelets rapporter. Klimapanelet ble bedt om å utrede målet i ettertid av at avtalen ble inngått.)
Mandatet til Klimapanelet er dermed begrenset på en måte som uvilkårlig fører til at Klimapanelets rapporter vil tillegge klima en dominerende vekt uten en tilsvarende vurdering av alle andre forhold som er av betydning for biosfære, det enkelte menneske, og samfunn.
At mandatet måtte begrenses gir seg selv siden kompleksitet i både biosfære og samfunn er så stor at det er langt utenfor rekkevidde av ett eller for så vidt flere organ å vurdere alle vesentlige forhold.
Det fremkommer tydelig at det er vurderinger relatert til menneskeskapte klimaendringer som er den dominerende rollen til Klimapanelet. Ikke vurdering av andre effekter av CO2; ikke vurdering av alle andre virkninger og verdier av fossile brennstoff; og heller ikke alle mulig andre avveininger som kanskje er av større betydning for biosfære, mennesker, og samfunn.
Klimapanelets rapporter alene gir derfor ikke tilstrekkelig legitimitet til å sette til side alle andre hensyn og sette Klimamålene som de altoverskyggende mål med store og ukjente konsekvenser for samfunnet.
Derfor er det også betenkelig at Klimaloven har en utforming som binder fremtidige folkevalgte og regjeringer i deres avveininger. Det er også betenkelig at Norge har inngått ´Parisavtalen´ som medfører slike bindinger. Spesielt er det betenkelig at Norge har inngått en avtale som krever innmelding av stadig skjerpede Klimamål (The ´ratchet mechanism´). Uten hensyn til at fremtidige folkevalgte og regjeringer har mer kunnskap og må gjøre avveininger som kan føre til at ambisjonene vil måtte reduseres. En mekanisme som Norge mellom annet var en sterk pådriver for ved utformingen av Parisavtalen.
(Gjennom the “High Ambition Coalition” var Norge var også en sterk pådriver i for 1,5 graders målet, som utenfor forhandlingene som ledet til Parisavtalen ble oppfattet å komme ut av intet og på det tidspunktet ikke hadde tilstrekkelig substans i Klimapanelets rapporter. Klimapanelet ble bedt om å utrede målet i ettertid av at avtalen ble inngått.)
Om vitenskapsteoretiske begrensninger ved Klimapanelets vurderinger
Karl Popper skrev følgende om vitenskapelig objektivitet:
“a subjective experience, or a feeling of conviction, can never justify a scientific statement, and that within science it can play no part except that of an object of an empirical (a psychological) inquiry. No matter how intense a feeling of conviction it may be, it can never justify a statement. Thus I may be utterly convinced of the truth of a statement; certain of the evidence of my perceptions; overwhelmed by the intensity of my experience: every doubt may seem to me absurd. But does this afford the slightest reason for science to accept my statement? Can any statement be justified by the fact that [a scientist] is utterly convinced of its truth? The answer is, ‘No’; and any other answer would be incompatible with the idea of scientific objectivity.” - Karl Popper; ´The logic of scientific discovery´
I det perspektivet kan det være interessant å gjøre en empirisk undersøkelse av Klimapanelets forhold til objektivitet. Til en slik undersøkelse finnes et godt grunnlag i dokumentet: ´Guidance Note for Lead Authors of the IPCC Fifth Assessment Report on Consistent Treatment of Uncertainties´ ( https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2017/08/AR5_Uncertainty_Guidance_Note.pdf ). For eksempel i avsnittet:
9) A level of confidence is expressed using five qualifiers: “very low,” “low,” “medium,” “high,” and “very high.” It synthesizes the author teams’ judgments about the validity of findings as determined through evaluation of evidence and agreement. Figure 1 depicts summary statements for evidence and agreement and their relationship to confidence. There is flexibility in this relationship; for a given evidence and agreement statement, different confidence levels could be assigned, but increasing levels of evidence and degrees of agreement are correlated with increasing confidence. Confidence cannot necessarily be assigned for all combinations of evidence and agreement in Figure 1 (see Paragraph 8). Presentation of findings with “low” and “very low” confidence should be reserved for areas of major concern, and the reasons for their presentation should be carefully explained. Confidence should not be interpreted probabilistically, and it is distinct from “statistical confidence. ” Additionally, a finding that includes a probabilistic measure of uncertainty does not require explicit mention of the level of confidence associated with that finding if the level of confidence is “high” or “very high.”
Det fremkommer dermed klart at klimapanelet har operasjonalisert subjektive vurderinger som Karl Popper advarte mot. Som følge av ´Guidance note ….´ vil man også finne at subjektive vurderinger er gjennomført i alle rapportene til Klimapanelet.
Og så kan man stille spørsmål ved om det finnes et vitenskapsteoretiske grunnlag for Klimapanelets operasjonalisering av subjektive vurderinger? Til det er nok svaret nei. Som det fremgå av referanselisten er Klimapanelets operasjonalisering av subjektive vurderinger i all hovedsak var en oppfinnelse av Klimapanelet selv og dets bidragsytere. Det foreligger ikke noe vitenskapsteoretisk grunnlag for subjektive vurderinger. Det gir seg også selv at subjektive vurderinger ikke er forenlig med ren objektiv vitenskap.
Klimapanelets rapporter er følgelig også kalt ´Assessment Reports´ oversatt ´Vurderingsrapporter´ og må ikke oppfattes som noe mer enn det, eller som rent objektive vitenskapelig rapporter.
Klimapanelets ´Summary for Policy Makers´ er også gjenstand for en politisk prosess der ´Summary for Policy Makers´ (Oppsummering av hver av de tre delrapportene i hver artikkel serie) er gjenstand for en gruppeprosess der politisk utnevnte representanter for de ulike land, setning for setning, påvirker og godkjenner oppsummeringen.
Uten å mene at Klimapanelets bruk av subjektive vurderinger og den politiske gruppepåvirkningen av ´Summary for Policy Makers´ gjør klimapanelets vurderinger verdiløse så er det allikevel viktig å være klar over disse vitenskapelige svakhetene ved Klimapanelet og Klimapanelets rapporter.
“a subjective experience, or a feeling of conviction, can never justify a scientific statement, and that within science it can play no part except that of an object of an empirical (a psychological) inquiry. No matter how intense a feeling of conviction it may be, it can never justify a statement. Thus I may be utterly convinced of the truth of a statement; certain of the evidence of my perceptions; overwhelmed by the intensity of my experience: every doubt may seem to me absurd. But does this afford the slightest reason for science to accept my statement? Can any statement be justified by the fact that [a scientist] is utterly convinced of its truth? The answer is, ‘No’; and any other answer would be incompatible with the idea of scientific objectivity.” - Karl Popper; ´The logic of scientific discovery´
I det perspektivet kan det være interessant å gjøre en empirisk undersøkelse av Klimapanelets forhold til objektivitet. Til en slik undersøkelse finnes et godt grunnlag i dokumentet: ´Guidance Note for Lead Authors of the IPCC Fifth Assessment Report on Consistent Treatment of Uncertainties´ ( https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2017/08/AR5_Uncertainty_Guidance_Note.pdf ). For eksempel i avsnittet:
9) A level of confidence is expressed using five qualifiers: “very low,” “low,” “medium,” “high,” and “very high.” It synthesizes the author teams’ judgments about the validity of findings as determined through evaluation of evidence and agreement. Figure 1 depicts summary statements for evidence and agreement and their relationship to confidence. There is flexibility in this relationship; for a given evidence and agreement statement, different confidence levels could be assigned, but increasing levels of evidence and degrees of agreement are correlated with increasing confidence. Confidence cannot necessarily be assigned for all combinations of evidence and agreement in Figure 1 (see Paragraph 8). Presentation of findings with “low” and “very low” confidence should be reserved for areas of major concern, and the reasons for their presentation should be carefully explained. Confidence should not be interpreted probabilistically, and it is distinct from “statistical confidence. ” Additionally, a finding that includes a probabilistic measure of uncertainty does not require explicit mention of the level of confidence associated with that finding if the level of confidence is “high” or “very high.”
Det fremkommer dermed klart at klimapanelet har operasjonalisert subjektive vurderinger som Karl Popper advarte mot. Som følge av ´Guidance note ….´ vil man også finne at subjektive vurderinger er gjennomført i alle rapportene til Klimapanelet.
Og så kan man stille spørsmål ved om det finnes et vitenskapsteoretiske grunnlag for Klimapanelets operasjonalisering av subjektive vurderinger? Til det er nok svaret nei. Som det fremgå av referanselisten er Klimapanelets operasjonalisering av subjektive vurderinger i all hovedsak var en oppfinnelse av Klimapanelet selv og dets bidragsytere. Det foreligger ikke noe vitenskapsteoretisk grunnlag for subjektive vurderinger. Det gir seg også selv at subjektive vurderinger ikke er forenlig med ren objektiv vitenskap.
Klimapanelets rapporter er følgelig også kalt ´Assessment Reports´ oversatt ´Vurderingsrapporter´ og må ikke oppfattes som noe mer enn det, eller som rent objektive vitenskapelig rapporter.
Klimapanelets ´Summary for Policy Makers´ er også gjenstand for en politisk prosess der ´Summary for Policy Makers´ (Oppsummering av hver av de tre delrapportene i hver artikkel serie) er gjenstand for en gruppeprosess der politisk utnevnte representanter for de ulike land, setning for setning, påvirker og godkjenner oppsummeringen.
Uten å mene at Klimapanelets bruk av subjektive vurderinger og den politiske gruppepåvirkningen av ´Summary for Policy Makers´ gjør klimapanelets vurderinger verdiløse så er det allikevel viktig å være klar over disse vitenskapelige svakhetene ved Klimapanelet og Klimapanelets rapporter.
Om Klimapanelets manglende vurdering av effekten av CO2 på plantevekst og biosfære
Av flere mulige perspektiv på hva som har vesentlig betydning for mennesker og biosfære har mandatet til Klimapanelet gitt ett dominante perspektiv på CO2 - nemlig: CO2 fører til global oppvarming.
Dermed gir rammene også ett dominant perspektiv på fossile drivstoff - nemlig: Forbrenning av fossile drivstoff frigjør CO2 som fører til global oppvarming.
Nå har det seg slik at CO2 ikke bare fører til global oppvarming. CO2 er også en input til fotosyntesen. Derav kan man tenke seg at økte mengder CO2 i atmosfæren gir bedre vekstvilkår for avlinger, planter, og trær. Dette har også blitt demonstrert i utallige forsøk. (Se database: http://www.co2science.org/data/plant_growth/dry/dry_subject.php ). Ved hjelp av satellittmålinger er effekten også påvist på globalt nivå. Det finnes flere vitenskapelige rapporter om den Globale effekten. Den er også, i beskjeden grad, omtalt i Klimapanelets sjette sett med rapporter (AR6). Men, effekten er ikke omtalt i rapportenes oppsummeringer: Summary for Policy Makers. Det er ingen rimelig tvil om effekten.
Det viser seg at planter generelt sett vokser bedre, setter dypere røtter og klarer seg med mindre vann ved en økning av CO2 nivåene i atmosfæren. Det viser seg også at effekten har et globalt omfang - som man kunne forvente siden CO2 utslipp til atmosfæren fordeler seg over hele kloden.
Der forelå både robust teori om fotosyntesen, utallige forsøk som påviser positive effekter av økte CO2 nivå i atmosfæren, og viten om at effekten i praksis også er utnyttet for å gi bedre vekst i drivhus. Allikevel ble ikke disse effektene vurdert i Klimapanelets femte sett med rapporter som ble utgitt i 2013 og 2014.
Klimapanelet bekrefter det på følgende måte i AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis:
“The AR5 WGII [2014] briefly discussed changes in global vegetation greenness derived from satellite proxies for photosynthetic activity. Observed trends varied in their strength and consistency, and AR5 thus made no confidence statement on observed changes. The SRCCL [Special Report on Climate Change and Land 2019 ] subsequently concluded that greening had increased globally over the past 2–3 decades (high confidence).”
Paris avtalen ble inngått 12 Desember 2015. Sitatet over viser at Parisavtalen ble inngått på et tidspunkt der en vesentlig effekt av CO2, nemlig global greening, ikke var vurderte av klimapanelet. Hvilket igjen betyr at Parisavtalen ble inngått på et mangelfullt grunnlag. Det påfølgende avsnitt i AR6 Climate Change 2021… gir et inntrykk av i hvilken grad grunnlaget var mangelfullt:
“Vegetation index data derived from AVHRR and MODIS depicts increases in aspects of vegetation greenness (i.e., green leaf area and/or mass) over the past four decades (Piao et al., 2020). NDVI [Normalized Difference Vegetation Index] increased globally from the early 1980s through the early 2010s (Y. Liu et al., 2015a). N. Pan et al. (2018) found NDVI increases over about 70% of the Earth’s vegetated surface through 2013, and Osborne et al. (2018) noted strong upward changes in NDVI in the circumpolar Arctic through 2016. Globally integrated Leaf Area Index (LAI) also rose from the early 1980s through at least the early 2010s (Zhu et al., 2016; Forzieri et al., 2017; Jiang et al., 2017; Xiao et al., 2017) and probably through near-present; for example, C. Chen et al. (2019) documented an LAI increase over one-third of the global vegetated area from 2000–2017.”
Dette er bare ett eksempel. Ved søk på ordene: ´photosynthesis´, ´greening´, ´LAI´, ´NDVI´, og ´Gross Primary Production´ vil man finne flere eksempler i AR6 som omhandler denne positive effekten av CO2 på planter, avlinger, og trær.
Ett eksempel er følgende: “Substantial progress has been made since AR5 on attributing change of the global net land CO2 sink. Increasing global net land CO2 sink since the 1980s is mainly driven by the fertilization effect from rising atmospheric CO2 concentrations (Schimel et al., 2015; Sitch et al., 2015; Fernández-Martínez et al., 2019; O’Sullivan et al., 2019; Tagesson et al., 2020; Walker et al., 2021) (medium confidence). Increasing nitrogen deposition (de Vries et al., 2009; Devaraju et al., 2016; Huntzinger et al., 2017) or the synergy between increasing nitrogen deposition and atmospheric CO2 concentration (O’Sullivan et al., 2019) could have also contributed to the increasing global net land CO2 sink. The effects of climate change alone on the global net land CO2 sink is so divergent that even the signs (directions) of the effects are not the same across DGVMs (e.g., Huntzinger et al., 2017).”
Avsnittet kunne nok vært uttrykt klarere. Men, avsnittet betyr i hovedsak at økningen i CO2 i atmosfæren sammen med nitrogen avsetninger (Inkludert NOx - tro det eller ei) har gitt en økning i årlig dannelsen av biomasse globalt. Og, at det ikke var mulig å konkludere med at klimaendringene har påvirket dannelsen av biomasse negativt. Selv om det ikke er nevnt i avsnittet over er det også slik at det mange steder har blitt mer fordelaktige klimatiske forhold for plantevekst.
Nye studier har kommet til etter siste frist for studier betraktet av Klimapanelet i den sjette rapportserien. En ny artikkel konkluderte med følgende (´The global greening continues despite increased drought stress since 2000´; Xin Chen et. al. 2024): “Increases or decreases in remote sensing-based vegetation greenness are usually referred to as greening or browning. The CO2 fertilization along with land management determined that greening is dominant. However, recently global browning signals due to drought stress have also been widely reported. In this study, We used the four latest leaf area index (LAI) datasets to explore this controversial topic, and found that global greening was not only present (trend between 3.1–6.4 ×10−3 m2 m−2 yr−1) but also continued (growth rate trend between 3.3–6.4 ×10−4 m2 m−2 yr−2) during 2001–2020. Greening acceleration occurred in 55.15% of the globe (positive trend and positive growth rate trend), while browning acceleration occurred in only 7.28% (negative trend and positive growth rate trend). Combined with meteorological variables, we found that CO2 change dominated the LAI trend, while climate change largely determined the LAI growth rate trend. Importantly, our study highlighted that drought trend did not necessarily trigger vegetation browning, but slowed down the rate of greening.”
Av Klimapanelets mandat: “understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation” kan man fatte mistanke om at Klimapanelet har hatt et for ensidig perspektiv. Studier av denne typen bekrefter med all mulig tydelighet at det også er tilfelle. At Klimapanelets perspektiv alene skal dominere all verdens politikk fremstår derfor mer og mer urimelig.
En økning av biomassen på jorden kunne blitt betraktet som en positiv ting. Tenk at menneskelig aktivitet utilsiktet har medført bedre vekstvilkår for avlinger, planter og trær - og alle de organismene som nyter godt av det - over store deler av kloden. Tenk at CO2-utslipp gir en global gjødsling som gjør kloden grønnere. Man kan lett tenke seg at dette i hovedsak er ønskelige effekter på svært mange måter.
Når det dominerende perspektivet på effekten av CO2 utslipp er klimaendringer, så har det også medført at der har vært begrenset med studier av andre effekter av CO2. Dermed vi ha gått glipp av andre perspektiv på CO2 som i det hele bildet kunne ha vært vesentlig.
Men, det dominerende perspektivet ser ut til å være frykt for klimaendringer. Tilsynelatende kombinert med en ubegrunnet tanke om at naturen er best slik den var i den lille istiden og at all endring av naturen siden den gang er negativt.
Når Klimapanelet i sin sjette serie av rapporter omsider fanget opp at CO2 har en positive effekt på plantevekst og at kloden generelt sett blir grønnere så kunne man tenke at dette er en vesentlig effekt som det kunne være verdt å informere politikerne om i rapportens oppsummering: ´Summary for Policy Makers´. Men, nei. Summary for Policy Makers i Klimapanelets sjette rapporter (2021 - 2023) inneholder ikke ett eneste ord om den positive effekten av CO2 på plantevekst.
Årsaken til at effekten ikke har kommet med i Summary for Policy Makers kan man bare spekulere i. Men, det er ikke utenkelig at en årsak er den begrensede rollen til Klimapanelet: “understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation” - slik rollen er beskrevet i ´Principles governing IPCC work´.
Dermed gir rammene også ett dominant perspektiv på fossile drivstoff - nemlig: Forbrenning av fossile drivstoff frigjør CO2 som fører til global oppvarming.
Nå har det seg slik at CO2 ikke bare fører til global oppvarming. CO2 er også en input til fotosyntesen. Derav kan man tenke seg at økte mengder CO2 i atmosfæren gir bedre vekstvilkår for avlinger, planter, og trær. Dette har også blitt demonstrert i utallige forsøk. (Se database: http://www.co2science.org/data/plant_growth/dry/dry_subject.php ). Ved hjelp av satellittmålinger er effekten også påvist på globalt nivå. Det finnes flere vitenskapelige rapporter om den Globale effekten. Den er også, i beskjeden grad, omtalt i Klimapanelets sjette sett med rapporter (AR6). Men, effekten er ikke omtalt i rapportenes oppsummeringer: Summary for Policy Makers. Det er ingen rimelig tvil om effekten.
Det viser seg at planter generelt sett vokser bedre, setter dypere røtter og klarer seg med mindre vann ved en økning av CO2 nivåene i atmosfæren. Det viser seg også at effekten har et globalt omfang - som man kunne forvente siden CO2 utslipp til atmosfæren fordeler seg over hele kloden.
Der forelå både robust teori om fotosyntesen, utallige forsøk som påviser positive effekter av økte CO2 nivå i atmosfæren, og viten om at effekten i praksis også er utnyttet for å gi bedre vekst i drivhus. Allikevel ble ikke disse effektene vurdert i Klimapanelets femte sett med rapporter som ble utgitt i 2013 og 2014.
Klimapanelet bekrefter det på følgende måte i AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis:
“The AR5 WGII [2014] briefly discussed changes in global vegetation greenness derived from satellite proxies for photosynthetic activity. Observed trends varied in their strength and consistency, and AR5 thus made no confidence statement on observed changes. The SRCCL [Special Report on Climate Change and Land 2019 ] subsequently concluded that greening had increased globally over the past 2–3 decades (high confidence).”
Paris avtalen ble inngått 12 Desember 2015. Sitatet over viser at Parisavtalen ble inngått på et tidspunkt der en vesentlig effekt av CO2, nemlig global greening, ikke var vurderte av klimapanelet. Hvilket igjen betyr at Parisavtalen ble inngått på et mangelfullt grunnlag. Det påfølgende avsnitt i AR6 Climate Change 2021… gir et inntrykk av i hvilken grad grunnlaget var mangelfullt:
“Vegetation index data derived from AVHRR and MODIS depicts increases in aspects of vegetation greenness (i.e., green leaf area and/or mass) over the past four decades (Piao et al., 2020). NDVI [Normalized Difference Vegetation Index] increased globally from the early 1980s through the early 2010s (Y. Liu et al., 2015a). N. Pan et al. (2018) found NDVI increases over about 70% of the Earth’s vegetated surface through 2013, and Osborne et al. (2018) noted strong upward changes in NDVI in the circumpolar Arctic through 2016. Globally integrated Leaf Area Index (LAI) also rose from the early 1980s through at least the early 2010s (Zhu et al., 2016; Forzieri et al., 2017; Jiang et al., 2017; Xiao et al., 2017) and probably through near-present; for example, C. Chen et al. (2019) documented an LAI increase over one-third of the global vegetated area from 2000–2017.”
Dette er bare ett eksempel. Ved søk på ordene: ´photosynthesis´, ´greening´, ´LAI´, ´NDVI´, og ´Gross Primary Production´ vil man finne flere eksempler i AR6 som omhandler denne positive effekten av CO2 på planter, avlinger, og trær.
Ett eksempel er følgende: “Substantial progress has been made since AR5 on attributing change of the global net land CO2 sink. Increasing global net land CO2 sink since the 1980s is mainly driven by the fertilization effect from rising atmospheric CO2 concentrations (Schimel et al., 2015; Sitch et al., 2015; Fernández-Martínez et al., 2019; O’Sullivan et al., 2019; Tagesson et al., 2020; Walker et al., 2021) (medium confidence). Increasing nitrogen deposition (de Vries et al., 2009; Devaraju et al., 2016; Huntzinger et al., 2017) or the synergy between increasing nitrogen deposition and atmospheric CO2 concentration (O’Sullivan et al., 2019) could have also contributed to the increasing global net land CO2 sink. The effects of climate change alone on the global net land CO2 sink is so divergent that even the signs (directions) of the effects are not the same across DGVMs (e.g., Huntzinger et al., 2017).”
Avsnittet kunne nok vært uttrykt klarere. Men, avsnittet betyr i hovedsak at økningen i CO2 i atmosfæren sammen med nitrogen avsetninger (Inkludert NOx - tro det eller ei) har gitt en økning i årlig dannelsen av biomasse globalt. Og, at det ikke var mulig å konkludere med at klimaendringene har påvirket dannelsen av biomasse negativt. Selv om det ikke er nevnt i avsnittet over er det også slik at det mange steder har blitt mer fordelaktige klimatiske forhold for plantevekst.
Nye studier har kommet til etter siste frist for studier betraktet av Klimapanelet i den sjette rapportserien. En ny artikkel konkluderte med følgende (´The global greening continues despite increased drought stress since 2000´; Xin Chen et. al. 2024): “Increases or decreases in remote sensing-based vegetation greenness are usually referred to as greening or browning. The CO2 fertilization along with land management determined that greening is dominant. However, recently global browning signals due to drought stress have also been widely reported. In this study, We used the four latest leaf area index (LAI) datasets to explore this controversial topic, and found that global greening was not only present (trend between 3.1–6.4 ×10−3 m2 m−2 yr−1) but also continued (growth rate trend between 3.3–6.4 ×10−4 m2 m−2 yr−2) during 2001–2020. Greening acceleration occurred in 55.15% of the globe (positive trend and positive growth rate trend), while browning acceleration occurred in only 7.28% (negative trend and positive growth rate trend). Combined with meteorological variables, we found that CO2 change dominated the LAI trend, while climate change largely determined the LAI growth rate trend. Importantly, our study highlighted that drought trend did not necessarily trigger vegetation browning, but slowed down the rate of greening.”
Av Klimapanelets mandat: “understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation” kan man fatte mistanke om at Klimapanelet har hatt et for ensidig perspektiv. Studier av denne typen bekrefter med all mulig tydelighet at det også er tilfelle. At Klimapanelets perspektiv alene skal dominere all verdens politikk fremstår derfor mer og mer urimelig.
En økning av biomassen på jorden kunne blitt betraktet som en positiv ting. Tenk at menneskelig aktivitet utilsiktet har medført bedre vekstvilkår for avlinger, planter og trær - og alle de organismene som nyter godt av det - over store deler av kloden. Tenk at CO2-utslipp gir en global gjødsling som gjør kloden grønnere. Man kan lett tenke seg at dette i hovedsak er ønskelige effekter på svært mange måter.
Når det dominerende perspektivet på effekten av CO2 utslipp er klimaendringer, så har det også medført at der har vært begrenset med studier av andre effekter av CO2. Dermed vi ha gått glipp av andre perspektiv på CO2 som i det hele bildet kunne ha vært vesentlig.
Men, det dominerende perspektivet ser ut til å være frykt for klimaendringer. Tilsynelatende kombinert med en ubegrunnet tanke om at naturen er best slik den var i den lille istiden og at all endring av naturen siden den gang er negativt.
Når Klimapanelet i sin sjette serie av rapporter omsider fanget opp at CO2 har en positive effekt på plantevekst og at kloden generelt sett blir grønnere så kunne man tenke at dette er en vesentlig effekt som det kunne være verdt å informere politikerne om i rapportens oppsummering: ´Summary for Policy Makers´. Men, nei. Summary for Policy Makers i Klimapanelets sjette rapporter (2021 - 2023) inneholder ikke ett eneste ord om den positive effekten av CO2 på plantevekst.
Årsaken til at effekten ikke har kommet med i Summary for Policy Makers kan man bare spekulere i. Men, det er ikke utenkelig at en årsak er den begrensede rollen til Klimapanelet: “understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation” - slik rollen er beskrevet i ´Principles governing IPCC work´.
Om biosfærens absorpsjon av CO2
Et annet aspekt er at det kun er i størrelsesorden 44 % av den CO2 som slippes ut av menneskeheten hvert år som akkumuleres i atmosfæren. Følgende står i ´AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis´:
“Over the past six decades, the average fraction of anthropogenic CO2 emissions that has accumulated in the atmosphere (referred to as the airborne fraction) has remained nearly constant at approximately 44%. The ocean and land sinks of CO2 have continued to grow over the past six decades in response to increasing anthropogenic CO2 emissions (high confidence).”
“Land sinks” betyr CO2 som akkumuleres i biosfæren. Altså, absorpsjon av CO2 fra atmosfæren som øker biomassen på jorden. Siden det dominerende perspektivet til Klimpanelet er klima og det legger grunnlaget for global politikk og finansiering så har konsekvensen blitt at eventuelle positive konsekvensene av bedre vekstvilkår for avlinger, planter, og trær som følge av økte nivåer av CO2 i atmosfæren ikke har blitt studert i samme grad.
Merk at andelen av den CO2 som slippes ut som absorberes ser ut ser ut til å ha vært konstant. Samtidig har den totale mengden som slippes ut har økt sterkt siden 1970. Det betyr dermed at den totale mengden CO2 som absorberes i biosfæren hvert år også har økt sterkt. Kloden har blitt grønnere, eller veksten av biomasse i biosfæren har økt, raskere og raskere. Dette er også en effekt som bidrar til mindre vekst av CO2 i atmosfæren enn det som var lagt til grunn i modellene som dannet grunnlag for Parisavtalen.
Videre kan det påpekes at siden det er slik at 56 % av all CO2 som slippes ut av mennesker absorberes i naturen så fremstår det underlig at der skal foreligge et mål om netto null utslipp for menneskers aktiviteter. Hvor kommer det målet fra? Hvilke premisser danner grunnlaget for konklusjonen at netto null utslipp er det ønskelige. Det er i beste fall uklart.
(Uten å gå videre inn på det her så er det også klart at de fleste studiene av effektene av økt CO2 nivå i havet er basert på urealistisk høye nivåer av CO2 i atmosfæren. Dette er vist klart på følgende side: http://www.co2science.org/data/acidification/results.php )
“Over the past six decades, the average fraction of anthropogenic CO2 emissions that has accumulated in the atmosphere (referred to as the airborne fraction) has remained nearly constant at approximately 44%. The ocean and land sinks of CO2 have continued to grow over the past six decades in response to increasing anthropogenic CO2 emissions (high confidence).”
“Land sinks” betyr CO2 som akkumuleres i biosfæren. Altså, absorpsjon av CO2 fra atmosfæren som øker biomassen på jorden. Siden det dominerende perspektivet til Klimpanelet er klima og det legger grunnlaget for global politikk og finansiering så har konsekvensen blitt at eventuelle positive konsekvensene av bedre vekstvilkår for avlinger, planter, og trær som følge av økte nivåer av CO2 i atmosfæren ikke har blitt studert i samme grad.
Merk at andelen av den CO2 som slippes ut som absorberes ser ut ser ut til å ha vært konstant. Samtidig har den totale mengden som slippes ut har økt sterkt siden 1970. Det betyr dermed at den totale mengden CO2 som absorberes i biosfæren hvert år også har økt sterkt. Kloden har blitt grønnere, eller veksten av biomasse i biosfæren har økt, raskere og raskere. Dette er også en effekt som bidrar til mindre vekst av CO2 i atmosfæren enn det som var lagt til grunn i modellene som dannet grunnlag for Parisavtalen.
Videre kan det påpekes at siden det er slik at 56 % av all CO2 som slippes ut av mennesker absorberes i naturen så fremstår det underlig at der skal foreligge et mål om netto null utslipp for menneskers aktiviteter. Hvor kommer det målet fra? Hvilke premisser danner grunnlaget for konklusjonen at netto null utslipp er det ønskelige. Det er i beste fall uklart.
(Uten å gå videre inn på det her så er det også klart at de fleste studiene av effektene av økt CO2 nivå i havet er basert på urealistisk høye nivåer av CO2 i atmosfæren. Dette er vist klart på følgende side: http://www.co2science.org/data/acidification/results.php )
Om Klimapanelets bruk av ´business as usual scenariet´ RCP8.5
Et annet aspekt som er med å redusere klimamålenes legitimitet er den omfattende bruken av ´business-as-usual´ scenariet RCP8.5. I Klimapanelets femte rapportserie (2013-2014) dannet RCP8.5 grunnlaget for ´business-as-usual´ scenariet. Klimapanelet kalte ikke scenariet for det, med unntak av ett tilfelle i AR5 Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability.
RCP8.5 scenariet er uansett det eneste scenariet i Klimapanelets femte rapporter som er uten tiltak for å forhindre utslipp av CO2. Derfor er det klart at RCP8.5 i praksis ble anvendt og betraktet som et ´business-as-usual´ scenarie - både i forskningen og i Klimapanelets vurderinger av forskningen. Scenariet dannet derfor i all hovedsak grunnlaget for vurderingen av hva som ville inntreffe uten handlinger for kraftig reduksjon i utslippene av CO2.
Som nevnt ble Paris avtalen ble inngått 12 Desember 2015. RCP8.5 scenariet i Klimapanelets femte rapporter (2013-2014) påvirket selvsagt også Parisavtalen.
Etter avtalen ble inngått, i 2016, ble følgende artikkel publisert: “The implications of fossil fuel supply constraints on climate change projetions [sic] -A supply-side analysis” Wang et. al. Artikkelen var antagelig en av de første tydelige indikasjonene på at premissene for Klimapanelets femte sett med rapporter var urealistiske. Artikkelen konkluderte med følgende:
“Climate projections are based on emission scenarios. The emission scenarios used by the IPCC and by mainstream climate scientists are largely derived from the predicted demand for fossil fuels, and in our view take insufficient consideration of the constrained emissions that are likely due to the depletion of these fuels. This paper, by contrast, takes a supply-side view of CO2 emission, and generates two supply-driven emission scenarios based on a comprehensive investigation of likely long-term pathways of fossil fuel production drawn from peer-reviewed literature published since 2000. The potential rapid increases in the supply of the non-conventional fossil fuels are also investigated. Climate projections calculated in this paper indicate that the future atmospheric CO2 concentration will not exceed 610 ppm in this century; and that the increase in global surface temperature will be lower than 2.6 C compared to pre-industrial level even if there is a significant increase in the production of non-conventional fossil fuels. Our results indicate therefore that the IPCC’s climate projections overestimate the upper-bound of climate change.”
For å sette dette i perspektiv så medfører RCP8.5 scenariet i størrelsesorden 1000 ppm CO2 i atmosfæren i år 2100. Det er en meget stor forskjell mellom 610 ppm og 1000 ppm.
Etterhvert ble det klart for mange at RCP8.5 scenariet var urealistisk. Der er et misforhold mellom mulige utslipp av CO2 under ´business-as-usual´ og utslipp i scenariemodellens ´business-as-usual´ - RCP8.5. Men, skaden var allerede skjedd. Skaden har så langt vist seg å være uopprettelig. ´AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis´ trakk seg på en minst mulig tydelig måte bort fra ´business-as-usual scenariet´ RCP8.5 ved uttalelsen: “No likelihood is attached to the scenarios assessed in this Report, and the feasibility of specific scenarios in relation to current trends is best informed by the WGIII contribution to AR6.”.
Erkjennelsen av at RCP8.5 var urealistisk som følge av ´supply constraints´ glimrer imidlertid med sitt fravær i ´AR6 Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change [WGIII]´: “High-end emission scenarios, such as RCP8.5 and SSP5-8.5, are becoming less likely with climate policy and technology change (Box 3.3), but high-end concentration and warming levels may still be reached with the inclusion of strong carbon or climate feedbacks”.
Utsagnet underslår dermed erkjennelsen av at RCP8.5 (og det noenlunde tilsvarende SSP5-8.5) aldri var realistiske og beholder scenariene med et ´may´ under påskudd av forestilte men ikke påviste feed-back mekanismer og såkalte vippepunkt.
Tilstanden er fortsatt at mesteparten av forskningen og vurderingene til Klimapanelet er basert på en forestilling om RCP8.5 (omtrent SSP5-8.5 i AR6) som et slags ´business-as-usual´ scenario.
Følgelig er også Politiske mål, og publikasjoner fra nasjonale og internasjonale institusjoner, sterkt dominert av frykten for konsekvensen av det urealistiske RCP8.5 ´business-as-usual´ scenariet.
Parisavtalen ble dermed formet på falske premisser.
RCP8.5 scenariet er uansett det eneste scenariet i Klimapanelets femte rapporter som er uten tiltak for å forhindre utslipp av CO2. Derfor er det klart at RCP8.5 i praksis ble anvendt og betraktet som et ´business-as-usual´ scenarie - både i forskningen og i Klimapanelets vurderinger av forskningen. Scenariet dannet derfor i all hovedsak grunnlaget for vurderingen av hva som ville inntreffe uten handlinger for kraftig reduksjon i utslippene av CO2.
Som nevnt ble Paris avtalen ble inngått 12 Desember 2015. RCP8.5 scenariet i Klimapanelets femte rapporter (2013-2014) påvirket selvsagt også Parisavtalen.
Etter avtalen ble inngått, i 2016, ble følgende artikkel publisert: “The implications of fossil fuel supply constraints on climate change projetions [sic] -A supply-side analysis” Wang et. al. Artikkelen var antagelig en av de første tydelige indikasjonene på at premissene for Klimapanelets femte sett med rapporter var urealistiske. Artikkelen konkluderte med følgende:
“Climate projections are based on emission scenarios. The emission scenarios used by the IPCC and by mainstream climate scientists are largely derived from the predicted demand for fossil fuels, and in our view take insufficient consideration of the constrained emissions that are likely due to the depletion of these fuels. This paper, by contrast, takes a supply-side view of CO2 emission, and generates two supply-driven emission scenarios based on a comprehensive investigation of likely long-term pathways of fossil fuel production drawn from peer-reviewed literature published since 2000. The potential rapid increases in the supply of the non-conventional fossil fuels are also investigated. Climate projections calculated in this paper indicate that the future atmospheric CO2 concentration will not exceed 610 ppm in this century; and that the increase in global surface temperature will be lower than 2.6 C compared to pre-industrial level even if there is a significant increase in the production of non-conventional fossil fuels. Our results indicate therefore that the IPCC’s climate projections overestimate the upper-bound of climate change.”
For å sette dette i perspektiv så medfører RCP8.5 scenariet i størrelsesorden 1000 ppm CO2 i atmosfæren i år 2100. Det er en meget stor forskjell mellom 610 ppm og 1000 ppm.
Etterhvert ble det klart for mange at RCP8.5 scenariet var urealistisk. Der er et misforhold mellom mulige utslipp av CO2 under ´business-as-usual´ og utslipp i scenariemodellens ´business-as-usual´ - RCP8.5. Men, skaden var allerede skjedd. Skaden har så langt vist seg å være uopprettelig. ´AR6 Climate Change 2021: The Physical Science Basis´ trakk seg på en minst mulig tydelig måte bort fra ´business-as-usual scenariet´ RCP8.5 ved uttalelsen: “No likelihood is attached to the scenarios assessed in this Report, and the feasibility of specific scenarios in relation to current trends is best informed by the WGIII contribution to AR6.”.
Erkjennelsen av at RCP8.5 var urealistisk som følge av ´supply constraints´ glimrer imidlertid med sitt fravær i ´AR6 Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change [WGIII]´: “High-end emission scenarios, such as RCP8.5 and SSP5-8.5, are becoming less likely with climate policy and technology change (Box 3.3), but high-end concentration and warming levels may still be reached with the inclusion of strong carbon or climate feedbacks”.
Utsagnet underslår dermed erkjennelsen av at RCP8.5 (og det noenlunde tilsvarende SSP5-8.5) aldri var realistiske og beholder scenariene med et ´may´ under påskudd av forestilte men ikke påviste feed-back mekanismer og såkalte vippepunkt.
Tilstanden er fortsatt at mesteparten av forskningen og vurderingene til Klimapanelet er basert på en forestilling om RCP8.5 (omtrent SSP5-8.5 i AR6) som et slags ´business-as-usual´ scenario.
Følgelig er også Politiske mål, og publikasjoner fra nasjonale og internasjonale institusjoner, sterkt dominert av frykten for konsekvensen av det urealistiske RCP8.5 ´business-as-usual´ scenariet.
Parisavtalen ble dermed formet på falske premisser.
Om Klimapanelets manglende vurderinger av de positive effektene av kull, olje, og gass
Videre er det slik at kull, olje og gass ikke bare har den effekten at forbrenning frigjør CO2 som fører til global oppvarming. Fossile drivstoff har mange andre effekter. Fossile drivstoff gir både energi til oppvarming, elektrisitet, og transport samt råstoff til produksjon av utallige varer med stor verdi for individ og samfunn. Derav kan man også forestille seg at tiltak for å redusere tilbudet av fossile drivstoff vil ha den effekten at både energi og varer blir dyrere og dermed mindre tilgjengelige. Dette rammer de fleste, men jo fattigere en person er - jo større er sårbarheten for denne type effekter.
Effekten er så vidt nevnt I ´AR6 Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change´ står det: “However, mitigation policies can also cause higher food prices and an increased population at risk of hunger ([Detrimental to:] SDG 2 – zero hunger) and relying on solid fuels ([Detrimental to:] SDG 3 – good health and well-being; and SDG 7 – affordable and clean energy) as side effects.
Her kunne de nok også nevnt at bruken av ´solid fuels´ som plante- og trevirke også medfører inngrep i naturen som antagelig har sine negative effekter på biodiversiteten.
I rapporten står det også: “Mitigation policies aimed at achieving 1.5°C–2°C, if not managed properly, could negatively affect food security through changes in land and food prices (high confidence), leading to increases in the population at risk of hunger by 80–280 million people compared to baseline scenarios.”
Og: “agricultural land used for second-generation bioenergy crop production may require up to 6.6 Mkm2 in 2100, increasing the competition for land and potentially affecting sustainable development (AR6 scenarios database).”
Hvilket for eksempel betyr at dersom det er slik at avvikling av norsk petroleumsproduksjon ikke blir erstattet av annen produksjon, og følgelig ikke har noen effekt i praksis, så kan det tenkes at avviklingen reduserer tilbudet av fossile drivstoff i verden og bidrar til negative effekter både for mennesker og resten av biosfæren som er større enn effekten av klimaendringer. Hva ´managed properly´ egentlig medfører og i hvilken grad ´managed properly´ er realistisk er ikke godt å si - for det er nemlig ikke beskrevet. Men, det er vanskelig å komme utenom at uttrykket ser ut til å være et resultat av en ønskedrøm, for ikke å si en kommunistisk tankegang.
Forøvrig er det tvilsomt at et Norge uten petroleumsinntekter, og med den største andel offentlig administrasjonen i OECD, vil være i stand til å avhjelpe de negative konsekvensene internasjonalt som følge av kutt i tilbudet av petroleum med noe vesentlig annet enn oppmuntrende tilrop. Oljeformuen er i øyeblikket stor i et norsk perspektiv, men ikke i et globalt perspektiv.
Uansett så er der et fravær av vurderinger av de positive effektene av fossile drivstoff i Klimapanelets rapporter.
Forholdene som er nevnt i de foregående kapitler fanges opp i deler av befolkningen som er undersøkende og åpne for kritiske perspektiv. Da er det uheldig at de ikke også fanges opp og vurderes i statsforvaltningen. Da kan det oppstå gap mellom virkelighetsforståelsen i statsforvaltningen og virkelighetsforståelsen i deler av befolkningen.
Så langt er der ingen tydelige tegn til at statsforvaltningen og dennes utvalg evner å stille seg tilstrekkelig kritiske til premissene for og konsekvenser av klimamålene.
Effekten er så vidt nevnt I ´AR6 Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change´ står det: “However, mitigation policies can also cause higher food prices and an increased population at risk of hunger ([Detrimental to:] SDG 2 – zero hunger) and relying on solid fuels ([Detrimental to:] SDG 3 – good health and well-being; and SDG 7 – affordable and clean energy) as side effects.
Her kunne de nok også nevnt at bruken av ´solid fuels´ som plante- og trevirke også medfører inngrep i naturen som antagelig har sine negative effekter på biodiversiteten.
I rapporten står det også: “Mitigation policies aimed at achieving 1.5°C–2°C, if not managed properly, could negatively affect food security through changes in land and food prices (high confidence), leading to increases in the population at risk of hunger by 80–280 million people compared to baseline scenarios.”
Og: “agricultural land used for second-generation bioenergy crop production may require up to 6.6 Mkm2 in 2100, increasing the competition for land and potentially affecting sustainable development (AR6 scenarios database).”
Hvilket for eksempel betyr at dersom det er slik at avvikling av norsk petroleumsproduksjon ikke blir erstattet av annen produksjon, og følgelig ikke har noen effekt i praksis, så kan det tenkes at avviklingen reduserer tilbudet av fossile drivstoff i verden og bidrar til negative effekter både for mennesker og resten av biosfæren som er større enn effekten av klimaendringer. Hva ´managed properly´ egentlig medfører og i hvilken grad ´managed properly´ er realistisk er ikke godt å si - for det er nemlig ikke beskrevet. Men, det er vanskelig å komme utenom at uttrykket ser ut til å være et resultat av en ønskedrøm, for ikke å si en kommunistisk tankegang.
Forøvrig er det tvilsomt at et Norge uten petroleumsinntekter, og med den største andel offentlig administrasjonen i OECD, vil være i stand til å avhjelpe de negative konsekvensene internasjonalt som følge av kutt i tilbudet av petroleum med noe vesentlig annet enn oppmuntrende tilrop. Oljeformuen er i øyeblikket stor i et norsk perspektiv, men ikke i et globalt perspektiv.
Uansett så er der et fravær av vurderinger av de positive effektene av fossile drivstoff i Klimapanelets rapporter.
Forholdene som er nevnt i de foregående kapitler fanges opp i deler av befolkningen som er undersøkende og åpne for kritiske perspektiv. Da er det uheldig at de ikke også fanges opp og vurderes i statsforvaltningen. Da kan det oppstå gap mellom virkelighetsforståelsen i statsforvaltningen og virkelighetsforståelsen i deler av befolkningen.
Så langt er der ingen tydelige tegn til at statsforvaltningen og dennes utvalg evner å stille seg tilstrekkelig kritiske til premissene for og konsekvenser av klimamålene.