Dato: 18.12.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsbrev av 1. oktober 2024. Færder kommune har mottatt og vurdert regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035, samt tilhørende høringsnotat. Vi takker for muligheten til å gi en høringsuttalelse. Her følger våre merknader til høringen: I. Tidlig innsats er viktigst Færder kommune vil påpeke at klimagassutslipp akkumuleres over tid. Det er den totale mengden utslipp som avgjør omfanget av klimaendringene, ikke om vi oppnår et bestemt nivå årlige utslipp. Når CO₂ først er sluppet ut, kan molekylene forbli i atmosfæren i hundrevis til tusenvis av år og fortsette å bidra til global oppvarming. Derfor er tidlige utslippsreduksjoner langt mer effektive enn senere reduksjoner når vi skal bremse klimaendringene. Dersom Norge for eksempel utsetter målet om 55 % utslippsreduksjon fra 1990-nivå med fem år, fra 2030 til 2035, vil det kreve nesten 59 millioner trær som må vokse i 40–50 år for å absorbere den ekstra CO₂-mengden som slippes ut i denne perioden. At utslippsreduksjoner skjer så tidlig som mulig bidrar til størst mulig klimaeffekt, og vi unngår behovet for brå omstilling. Jo tidligere utslippsreduksjoner gjennomføres, dess mer tid får vi til å utvikle løsninger og teknologi for ytterligere utslippsreduksjoner og tilpasning til de klimaendringene vi ikke lenger kan unngå. Færder kommune vil, i tråd med prinsippet om at tidlig klimainnsats er viktigst, oppfordre regjeringen til å intensivere arbeidet for å nå 2030-målet slik det framgår av klimalovens § 3. På samme grunnlag fraråder vi sterkt å sette et 2035-mål som innebærer en svekkelse av Norges nåværende klimamål. II. Delmål for nasjonale utslippskutt Klimautvalget 2050 påpeker at en sentral hensikt med klimaloven er å fremme overgangen til et lavutslippssamfunn, noe som taler for at Norge bør ha et delmål for nasjonale utslippskutt i 2035. Et slikt delmål vil sende et tydelig signal til norske aktører om at betydelige utslippsreduksjoner forventes nasjonalt, uavhengig av samarbeidet med EU og bruk av fleksible mekanismer. Dette kan stimulere nødvendige investeringer og omstilling i Norge, og styrke konkurransekraften til norske virksomheter i en framtid hvor klimautfordringene er løst. I tillegg vil konkrete mål for innenlandske utslippskutt fungere som en rettesnor for kommuners klimaarbeid. Samtidig kan fleksible mekanismer muliggjøre et høyere ambisjonsnivå, fordi Norge i samarbeid med andre land kan oppnå større utslippsreduksjoner enn det er realistisk eller kostnadseffektivt å oppnå hjemme. For å bidra til fortsatt framdrift og økte ambisjoner i internasjonalt klimaarbeid bør Norge derfor velge en tilnærming som kombinerer nasjonale kutt og fleksibilitet, slik at vi oppnår mest mulig nasjonal omstilling og størst mulig global utslippsreduksjon. Færder kommune støtter Miljødirektoratets modell, der et nasjonalt delmål inngår i et overordnet mål om å redusere globale utslipp tilsvarende en andel av Norges utslipp i referanseåret 1990. III. Norge bør gå foran Ifølge FNs klimapanel er det 50 % sannsynlig at vi kan begrense global oppvarming til 1,5 °C hvis verdens klimagassutslipp reduseres med 60 % innen 2035, sammenlignet med 2019-nivå. Norge bruker 1990 som referanseår for klimamålene. En reduksjon på 60 % fra 2019-nivå innen 2035 tilsvarer en reduksjon på omtrent 60,1 % fra 1990-nivå. Hvis Norge setter et mindre ambisiøst mål enn dette, vil vårt bidrag være lavere enn det gjennomsnittlige utslippskuttet hvert land må levere for at verdenssamfunnet skal ha 50 % sjanse til å nå 1,5-gradersmålet. Som et rikt industriland med både historisk ansvar og økonomisk kapasitet bør Norge derimot bidra mer enn gjennomsnittet, i tråd med prinsippet om rettferdig byrdefordeling i internasjonale klimaforhandlinger. Færder kommune fraråder derfor å sette et 2035-mål som innebærer mindre enn 60,1 % reduksjon fra utslippsnivået i 1990. Videre registrerer Færder kommune at anbefalingene fra både IEA (Det internasjonale energibyrået) og EUs vitenskapelige klimaråd taler for at Norge, som et rikt industriland, vedtar et 2035-mål i det øvre sjiktet av regjeringens foreslåtte spenn på 55-80 % utslippsreduksjon fra 1990-nivå. Miljødirektoratet anbefaler et mål om 80 % utslippsreduksjon fra 1990-nivå i 2035, med et delmål om minst 60 % reduksjon i nasjonale utslipp fra 1990-nivå. Norge vil i så fall ha som 2035-mål å redusere globale utslipp tilsvarende 80 % av Norges 1990-utslipp, hvorav minst ¾ tas som innenlands utslippsreduksjoner og ¼ kan gjennomføres ved hjelp av fleksible mekanismer, som kjøp av klimakvoter fra utlandet. Miljødirektoratets anbefaling er basert på en grundig tiltaksanalyse som viser at det er mulig å oppnå over 60 % reduksjon i nasjonale utslipp innen 2035. Færder kommune mener at det ikke bør lovfestes et lavere ambisjonsnivå enn det Miljødirektoratet anbefaler. Enkelte hensyn kan snarere tale for å sikte noe høyere: For å styre mer i tråd med klimalovens mål om en 90–95 % reduksjon i utslippene innen 2050, burde vi – gitt eksponentiell utslippsreduksjon og nasjonal gjennomføring – sikte mot en innenlands utslippsreduksjon på ca. 66–75 % fra 1990-nivå innen 2035. IEA anbefaler at rike land framskynder sine “netto null”-mål til 2045. Norge har ikke et “netto null”-mål, men dersom vi hadde framskyndet vårt 2050-mål til 2045, burde Norge innen 2035 ha redusert utslippene med ca. 72,6 –81,3 % fra 1990-nivå. Miljødirektoratets beregnede “oppsidescenario" for utslippsutviklingen, hvor både ny teknologi og atferdsendringer spiller en viktigere rolle, viser at norske utslipp kan reduseres med hele 74 % fra 1990-nivå i 2035. Den tiltredende presidenten i USA har varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen igjen. I så fall vil det kunne være viktig for det internasjonale klimasamarbeidet at andre industriland signaliserer økt innsatsvilje. Høsten 2024 sendte flere ledende klimaforskere et brev til Nordisk ministerråd der de advarer om at en kollaps i en viktig del av havsirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) kan være nært forestående på grunn av menneskeskapte klimaendringer. En slik kollaps vil kunne få irreversible og potensielt katastrofale konsekvenser for de nordiske landene, ikke minst med tanke på muligheten for å drive landbruk. For Norges del er det derfor avgjørende å støtte umiddelbare tiltak for å redusere globale utslipp og minimere risikoen for at vi når et slikt klimavippepunkt. Med tanke på å bidra konstruktivt til den internasjonale klimadugnaden – i lys av Norges historiske ansvar, økonomiske ressurser, målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og hensynet til å minimere risikoen for irreversible klimaendringer – anbefaler Færder kommune at det lovfestes et overordnet mål om å redusere globale utslipp i 2035 tilsvarende minst 80 % av Norges utslipp i 1990, samt et delmål om å redusere nasjonale utslipp i 2035 tilsvarende over 65 % fra 1990-nivå. IV. Skog og arealbruk Færder kommune anerkjenner at det finnes flere måter å inkludere skog- og arealbruk i et klimamål på. Det er viktig at den valgte løsningen for denne sektoren ikke reduserer ambisjonsnivået i andre sektorer, samtidig som den gir tydelige styringssignaler. Vi merker oss at både Miljødirektoratet og Klimautvalget 2050 anbefaler egne, separate mål for skog- og arealbrukssektoren, med henvisning til at dette vil øke transparens, gi tydeligere styringssignaler og gjøre det lettere å vurdere skog- og arealbruk i sammenheng med mål for naturmangfold. Hvis regjeringen likevel velger å videreføre dagens praksis, der "addisjonelle" opptak og utslipp fra skog- og arealbruk regnes med i måloppnåelsen, anbefaler vi en tydelig definisjon av “addisjonelle” opptak og utslipp – herunder en avklaring av hvordan vi kan skille mellom effekten av naturlige prosesser og effekten av politikk, samt en presisering av regnemetoden. Naturbeitemarker er viktige for karbonlagring, truede arter og naturtyper. Beiting kan ved riktig forvaltning opprettholde eller øke karbonlagre, samtidig som det bidrar til åpne landskap og en økt albedoeffekt (refleksjon av sollys). Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan naturbeitemarker og andre arealbrukskategorier påvirker karbonlagring og det nasjonale klimagassregnskapet, samt andre relevante faktorer som albedo, for å sikre at tiltak som berører sektoren bidrar til ønsket netto klimaeffekt. Staten bør spille en aktiv rolle i å formidle beste tilgjengelige kunnskap til kommunene. Uavhengig av hvilke(t) klimamål Stortinget fastsetter for Norge i 2035, ser Færder kommune fram til å yte sin del av Norges bidrag til den globale klimaomstillingen. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
