Dato: 12.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til forslag om endring av Klimaloven fra Industri- og Næringspartiet Norge har allerede nådd EUs mål, og vi ser derfor ingen grunn til å innføre flere tiltak for å redusere CO2-utslipp. Vi reagerer også på at ikke skogen er tatt med i Norges CO2-regnskap, som det gjøres i andre europeiske land. INP sitt politiske program INP sitt politiske program understreker viktigheten av å opprettholde en sterk og konkurransedyktig industri og næringsliv, samtidig som vi tar ansvar for miljøet. Vi mener at det er mulig å oppnå bærekraftige løsninger uten å påføre unødvendige byrder for industri eller næringsliv. Vår tilnærming inkluderer: Teknologisk Innovasjon: INP fremmer utvikling og bruk av teknologi som kan kutte utslipp, uten å hindre økonomisk vekst, men støtter ikke prosjekter som f.eks. CCS da de ikke oppfyller INPs kost-/ nytte-krav. Samarbeid med Næringslivet: Vi mener at samarbeid med industrien er avgjørende for å oppnå reelle utslippsreduksjoner. INP vil jobbe tett med næringslivet for å utvikle frivillige avtaler og insentiver som fremmer nødvendig omstilling Pragmatisk Klimapolitikk: INP tar hensyn til Norges unike geografiske og økonomiske forhold. Vi støtter tiltak som kan implementeres på en måte som er bærekraftig både økonomisk og miljømessig. Vi vil heller støtte tiltak for å tilpasse oss endrede klimaforhold over tid. Vi ønsker ikke å «forebygge» klimaendringer da dette ikke praktisk mulig for Norge. Bærekraftig Ressursforvaltning: INP legger vekt på bærekraftig forvaltning av naturressurser. Vi mener at Norge kan være en ledende nasjon innenfor bærekraftig ressursutnyttelse, og vi vil fremme tiltak som sikrer at våre naturressurser forvaltes på en måte som gagner både miljøet og økonomien. Forskning VS regjeringene forslag til endring av Klimaloven: INP mener at flere påstander i dokumentet som bygger opp til forslag til endring av Klimaloven i beste fall er feilvurderinger: " En temperaturøkning på 2 grader innebærer mer ekstremvær og høyere havnivåstigning, større reduksjoner i avlinger og opptil 50 prosent flere mennesker vil oppleve vannmangel enn hvis økingen begrenses til 1,5 grader."(side 24) Faktum er at en økning på gjennomsnittlig 2 grader vil være sterkest ved polene, dvs. temperaturdifferansen mellom ekvator og polene minker. Det betyr egentlig mindre energiflyt mot polene i hav og atmosfære, noe som selvfølgelig gir mindre ekstremvær. Dette er elementær meteorologi. Lead Author i IPCC, Richard S J Tol (2013) konkluderte i sin oppsummering av eksisterende forskning at summen av klimaendringer helt opp til 2 grader vil være positive. Først utover 2 grader vil virkningene kunne være netto negative. INP har også merket seg at SSB sin anerkjente forsker, John K. Dagsvik, ikke er nevnt med et ord! Det han og SSB fant ut var dette: «Kort fortalt dokumenteres det blant annet her at det ikke kan påvises at det har vært en systematisk endring i variasjonsmønsteret til luft-temperaturene over de siste 150-200 år.» Dette antyder at naturlige variasjoner er dominerende. Klimasystemet er komplekst og kaotisk og sannsynligvis umulig å predikere slik IPCC også hevder. Det er derfor viktig å ta et steg tilbake å se på variasjonsmønsteret til luft-temperaturene globalt, slik SSB har gjort, for å vurdere om det har skjedd noe med variasjonsmønsteret til luft-temperaturene etter den industrielle revolusjonen – altså da mennesket begynte å bruke fossilt brensel i stor stil. SSB fant altså ingen ting! DERIMOT fant de instituttene i Norge, som er avhengig av finansielle støtte til sin klimaforskning, det betimelig å kritisere John K. Dagsvik for sin forskning, uten å gå løs på forskningsmetoden og valg av data osv., men heller kritisere ham for resultatet. INP stiller seg undrende til at kun forskning som bygger opp under dagens narrativ blir løftet frem. SSB sin forskning er jo egentlig en «glad-nyhet» som burde appellert til alle som er bekymret for «klimakrisen» Det er viktig å forstå at denne form for forskning er nyttig siden klimasystemet er så komplekst og kaotisk at ingen helt forstår det: INP vil berømme SSBs bruk av statistiske modeller for å ta en helhetsvurdering målt opp mot naturlige variasjoner. SSB fant altså ingen ting å bekymre seg over. Konklusjon INP mener at det foreslåtte klimamålet for 2035 heller bør reflektere en mer balansert tilnærming som tar hensyn til både miljø og næringsliv. Norge, har ingen effekt på mengden CO2 -utslipp globalt og alle tiltak for å redusere CO2 må da betegnes som ren symbolpolitikk og sløsing med fellesskapet resurser. INP sin posisjon angående forslag til endring av Klimaloven er derfor: INP er motstander av all symbolpolitikk INP ønsker derfor at Norge trekker seg fra Parisavtalen INP vil foreslå å skrote hele Klimaloven slik den foreligger i dag INP ønsker å støtte politisk nøytral klimaforskning. INP ønsker også å advare norsk myndigheter om hemningsløst pengebruk på en symbolpolitikk INP ønsker å advare norske myndigheter om at vårt Oljefonds størrelse er et fristende argument for EU om å bruke mer penger for å løse deres ulike utfordringer bl.a. innenfor energisektoren. Vi skal selvsagt eksportere alle olje og gass til EU de måtte ønsker, til markedspris, men vannkraften tilhører det norsk folk. INP støtter et levende demokrati og mener derfor at en Klimalov må være grunnlag for en opplyst folkeavstemming. Dette begrunnes i at en slik lov er så altomfattende, og inkluderer en omstilling fra en energiform til en langt mindre pålitelige og kostbar energikilde, som f.eks. vindkraft, og omstillingen påvirker unødvendig strømprisene i Norge. Hele det grønne skiftet ser ut til å være snikinnført uten forankring i folket. Vi ser nå en rekke effekter som først nå er kommet til syne via høye strømpriser, selv om politiske representanter stod frem og mente at strømprisene bare ville øke med 2-3 øre ved innføring av strømkabler til kontinentet. Vi ser også stor motstand mot vindkraft, og økt interesse for små og modulære reaktorer (SMR), noe også INP er positive til. Regjeringens politikk er derfor åpenbart i utakt med Norges langsiktige økonomiske interesser. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
