🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Departement: Familiedepartementet
Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Dato: 29.11.2016 Svartype: Med merknad Barne- og familiedepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo   Deres ref: 16/2687 Vår ref: 16/5995-25 Vår dato: 29.11.2016 Høring - "Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet" - Forslag til endringer i håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet   Vi viser til høringsnotat og høringsbrev av 19.10.16. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter svært mange av forslagene i høringsnotatet. Etaten har som stor arbeidsgiver etter hvert hatt en del erfaring med både LDO og LDN, og vi kommenterer i det følgende i hovedsak på de punktene man ber om i høringsnotatet. Lovhåndteringsoppgavene skilles ut fra LDO Forslaget om å skille ut lovhåndheverollen fra LDOs oppgaveportefølje støttes. Dagens sammenblanding mellom pådriver- og håndheverrolle er både prinsipielt og praktisk uheldig, og et skille vil kunne styrke begge funksjoner. Et nytt håndhevingsapparat – én instans At en ny nemndordning vil innebære bare én instans i behandlingen i forvaltningen har naturligvis noen prinsipielle sider, men er i tråd med lignende instanser i forvaltningen som f.eks. Forbrukertvistutvalget og Tvistenemnda for arbeidsmiljøloven. Potensialet for redusert behandlingstid virker stort og kombinert med en del grep ellers mht. kvalifikasjonskrav og saksbehandling virker fordelene å kunne oppveie manglende klagemulighet. Skjerpede kvalifikasjonskrav til nemndlederne At det stilles krav til nemndlederne om dommererfaring og ikke bare juridisk utdannelse støttes. Når det gjelder nemndas øvrige medlemmer er naturligvis tung juridisk kompetanse nødvendig – ikke minst med tanke på forslagene om å kunne ilegge oppreisning, og sågar i noen tilfelle tilkjenne erstatning. At man i tillegg ser for seg særskilt relevant kompetanse innen «likestilling og ikke-diskriminering» er naturlig, men i og med at svært mange av klagesakene gjelder arbeidslivet bør man vurdere hvorvidt kompetanse om dette kan være relevant – f.eks. i to av de tre avdelingene man ser for seg. Det er jo også i saker innenfor arbeidslivet departementet foreslår å innføre en grunnleggende endring som myndighet til å ilegge oppreisning. Effektivisert saksbehandling Vi støtter at nemndleder skal kunne avvise det åpenbart grunnløse, og at vedkommende skal kunne avgjøre enklere saker om pålegg, avvisning og henleggelse som en kontorforretning. Forslaget om å innføre et klagegebyr så det blir en viss terskel støttes, og man kan gjerne vurdere å høyne det fra 1/2R til 1R. At saksbehandlingen som hovedregel er skriftlig er i tråd med slike organer ellers og støttes. Hvis man innfører adgang til å ilegge oppreisning og tilkjenne erstatning er det imidlertid svært viktig at retten til å kreve muntlig behandling i slike saker ikke blir borte. Nemnda gis myndighet til å i ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og tilkjenne erstatning i enkle saksforhold Dette er nyskapninger med både gode og mere betenkelige sider. Slik det har vært hittil med LDOs mange roller og de begrensede mulighetene til umiddelbar bevisføring for LDN, har det på mange måter vært like greit at det ikke har vært noen slik myndighet for noen av instansene. 5.1 Oppreisning Vi støtter under en viss tvil at nemnda skal kunne ilegge oppreising i saker innenfor arbeidslivet. Ordningen i dag - når man ikke kan restituere situasjonen - medfører ofte at hverken en «tapende» arbeidsgiver eller «vinnende» arbeidstaker helt vet hvordan man skal forholde seg utover at arbeidstakeren kan reise krav (igjen). Det kan da være «prosessøkonomisk» fornuftig for alle parter at det foreligger et konkret oppreisningsbeløp. Det er imidlertid viktig at kompetansen i nemnda gjør at den kan håndtere slike spørsmål, og det er en viktig forutsetning at ikke nemnda begynner å sette oppreisningsnivåer det ikke er grunnlag for i rettspraksis. 5.2 Erstatning Når det gjelder adgangen til å tilkjenne erstatning er vi enda mer tvilende, særlig når det gjelder arbeidslivet. Riktignok er det snakk om saker hvor det kun foreligger «manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser», men det må også da gjøres en grundig bevisvurdering av om de alminnelige vilkårene for selve erstatningen foreligger. Et minstekrav må i hvert fall være at det innføres en ubetinget rett til å kreve muntlig forhandling om erstatning er aktuelt (som for oppreisning). Vi synes allikevel alt i alt at dette ikke bør innføres. Andre mindre spørsmål 6.1 Rettslig interesse for å klage Vi er uenig med departementet og synes man bør kreve at det foreligger en rettslig interesse for å innklage for LDN, på linje med for domstolene. 6.2 Fristavbrytelse At klage for nemnda innebærer fristavbrytelse mht. søksmål synes naturlig, og støttes. De offentlige arbeidsgivernes enkeltvedtak Det foreslås å utvide nemndas vedtakskompetanse til også å gjelde overfor enkeltvedtak gjort av forvaltningsorganer som arbeidsgiver – dvs. vedtak i statlige tilsettingsråd om tilsetting, oppsigelse, avskjed osv. Dette må være en av de viktigste endringene i forslagene sett fra en statlig arbeidsgivers side. Vi synes nok man i litt liten grad drøfter det særegne og grundige ved saksbehandlingen i disse rådene før og når det fattes vedtak. Det er vedtak med svært mye saksbehandling i flere ledd med forskjellige klagevarianter innebygd, som så siden skal kunne klages ytterligere inn i forvaltningen (LDN) hvis departementets forslag realiseres. Det er forståelig at man vil harmonisere reglene mellom privat- og offentlig sektor som arbeidsgivere. Vi synes imidlertid man bør vurdere nærmere de samlede reglene rundt enkeltvedtakene som arbeidsgiver i staten før ytterligere harmonisering, da det ellers kan bli lite helhetlig. At det er inkonsistenser i dag ved at mindre inngripende beslutninger som at opphør av midlertidighet er innenfor nemndas kompetanse er uheldig, men må kunne være til å leve med. Med hilsen Sigrun Vågeng Inger-Johanne Stokke Arbeids- og velferdsdirektør HR-direktør Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"