Høring om endring i lov og forskrift om bostøtte
Vi viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 14. oktober 2016 med forslag om å endre inntektsgrunnlaget for bostøtten.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for de sosiale tjenestene som er lovfestet i sosialtjenesteloven. Det er kommunene som forvalter de sosiale tjenestene som er samfunnets siste sikkerhetsnett.
Den som ikke har tilstrekkelig med penger til å dekke sine levekostnader gjennom arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Statlig bostøtte er en slik økonomisk rettighet som skal utnyttes før det søkes om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.
Arbeids- og velferdsdirektoratet erfarer at utgiftene til å bo tar en stor del av de disponible midlene til mottakere av økonomisk stønad. Statlig bostøtte utgjør derfor et viktig element i denne gruppens økonomi.
Fra 1. januar 2016 ble sosialtjenestelovens § 18 endret som et ledd i regjeringens strategi «barn som lever i fattigdom (2015-2017)», og nytt tredje ledd lyder: «Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier.» .
I Prop. 147 L (2014-2015) fremkommer følgende: «Regjeringen vil sikre mer likeverdige muligheter for barn som vokser opp i fattige familier. Regjeringen vil som et ledd i dette begrense kommunenes adgang til å regne med barns inntekter ved vurdering av søknader om økonomisk stønad til barnefamilier.» .
Arbeids- og velferdsdirektoratet anbefaler derfor at regjeringen legger til grunn samme prinsipp for utmålingen av statlig bostøtte som det gjøres ved utmålingen av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det vil si å ikke legge til grunn barns inntekt ved beregningen av statlig bostøtte. Noe annet vil virke mot formålet til sosialtjenesteloven om å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, gjøre den enkelte selvhjulpen og fremme overgangen til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for de sosiale tjenestene som er lovfestet i sosialtjenesteloven. Det er kommunene som forvalter de sosiale tjenestene som er samfunnets siste sikkerhetsnett.
Den som ikke har tilstrekkelig med penger til å dekke sine levekostnader gjennom arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Statlig bostøtte er en slik økonomisk rettighet som skal utnyttes før det søkes om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.
Arbeids- og velferdsdirektoratet erfarer at utgiftene til å bo tar en stor del av de disponible midlene til mottakere av økonomisk stønad. Statlig bostøtte utgjør derfor et viktig element i denne gruppens økonomi.
Fra 1. januar 2016 ble sosialtjenestelovens § 18 endret som et ledd i regjeringens strategi «barn som lever i fattigdom (2015-2017)», og nytt tredje ledd lyder: «Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier.» .
I Prop. 147 L (2014-2015) fremkommer følgende: «Regjeringen vil sikre mer likeverdige muligheter for barn som vokser opp i fattige familier. Regjeringen vil som et ledd i dette begrense kommunenes adgang til å regne med barns inntekter ved vurdering av søknader om økonomisk stønad til barnefamilier.» .
Arbeids- og velferdsdirektoratet anbefaler derfor at regjeringen legger til grunn samme prinsipp for utmålingen av statlig bostøtte som det gjøres ved utmålingen av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det vil si å ikke legge til grunn barns inntekt ved beregningen av statlig bostøtte. Noe annet vil virke mot formålet til sosialtjenesteloven om å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, gjøre den enkelte selvhjulpen og fremme overgangen til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet.
Med vennlig hilsen