🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasiente...

Bergen kommune

Departement: Omsorgsdepartementet
Høringssvar fra Bergen kommune Dato: 23.11.2016 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse - Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling AUPE ESARK-03-201601933-13 Hva saken gjelder: For å styrke tilbudet og samarbeidet omkring utskrivningsklare pasienter foreslår Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) endringer i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, ved å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter også i psykisk helsevern og TSB (Tverrfaglig Spesialisert Behandling for rusavhengighet). I høringsutkastet til ny forskrift innføres følgende to nye prosesskrav: Spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å starte arbeidet med å utarbeide en plan for oppfølging, og at Spesialisthelsetjenesten må ha avklart sin videre oppfølging av pasienten. Byrådet mener at det er andre virkemidler enn kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter som skal til for å bedre samhandlingen innen psykisk helse- og rustjenester. Det vektlegges i høringssvaret hvilke andre virkemidler dette gjelder. Dersom betalingsplikt likevel innføres er det viktig å gi en betalingsfri periode for personer som er bostedsløse – da dette er utfordringer det tar lenger tid å løse enn å etablere tjenester. Byrådet mener det er svært viktig at folkeregistrert kommune får ansvaret for å planlegge utskrivelser, og eventuelt også betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til byrådets fullmakter § 7, vedtatt av bystyret i sak 294-13 skal høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger avgis av bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse slik den fremkommer i saksutredningen. Dato: 26. september 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering Vedlegg: Høringsnotat - Forslag til forskrift om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 2 Saksutredning: For å styrke tilbudet og samarbeidet omkring utskrivningsklare pasienter foreslår Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) endringer i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. I høringsutkastet til ny forskrift innføres følgende to nye prosesskrav: - Spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å starte arbeidet med å utarbeide en plan for oppfølging, og at - Spesialisthelsetjenesten må ha avklart sin videre oppfølging av pasienten. Departementet ber også om høringsinstansenes syn på spørsmålet om innføring av eventuelle betalingsfrie karensdager og hvorvidt det er oppholdskommune eller folkeregistrert kommune som skal ha betalingsplikt. Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget av utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Det er et sprik mellom registrerte data i Norsk pasientregister og det antall utskrivningsklare pasienter man finner gjennom punkttellinger. Departementet mener denne forskjellen gjør at innføring av betalingsplikt medfører en negativ risiko for tjenestetilbudet til pasientene. Departementet foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse. Innføring av de øvrige elementer i ordningen vil, etter departementets vurdering, både gi bedre oppfølging av den enkelte pasient og styrke datagrunnlaget for ordningen. Bergen kommune mener at det er andre virkemidler enn betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter som skal til for å bedre samhandlingen innen psykisk helse- og rustjenester. Det viktigste er gode verktøyer for samarbeid, god dialog med brukeren og en gjensidig forpliktelse fra begge parter til å følge opp. Mer integrasjon av tjenester og likere perspektiv på brukernes situasjon, har medført at partene har utviklet mer felles oppfatninger av når pasienter er utskrivningsklare og hva som kan være et tilfredsstillende tilbud. Mange av de utskrivningsklare pasientene innen psykisk helse eller TSB er minst like avhengige av tett oppfølging fra spesialisthelsetjenestene som fra de kommunale tjenestene for å kunne bli utskrevet. Bergen kommune anbefaler at dette poenget fremkommer tydeligere i forskriften. Pasienter som har vært i posisjonen «utskrivningsklar» fra psykisk helsevern i Helse Bergen HF, har i all hovedsak vært bostedsløse, ofte etter lange opphold i institusjon. Endel har også betydelige utfordringer i forhold til adferd, å samarbeide med hjelpeapparatet og sikkerhet. For at kommunen skal bistå med å finne bolig må pasientene aktivt søke kommunen om å få tildelt et kommunalt botilbud/en kommunal bolig. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at behandlere i spesialisthelsetjenesten finner vedkommende pasient utskrivningsklar. Pasienten må selv ønske - og søke - kommunal bistand. Bergen kommune har tidligere hatt store utfordringer med å finne boliger og botilbud til pasienter som har hatt lange opphold i psykisk helsevern. Dette handler ofte om personer som i tillegg til sine psykiske lidelser kan ha betydelige rusutfordringer og til dels sikkerhetsutfordringer. Mange pasienter i denne gruppen vil fortsatt være under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, etter utreise. Bergen kommune har i samarbeid med Helse Bergen HF utformet en Tjenesteavtale 3 og 5 i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. I Tjenesteavtale 3 og 5 er kommunen og spesialisthelsetjenesten likeverdige samarbeidspartnere. Fremgangsmåter for håndtering av eventuelle konflikter og uenighet mellom partene er regulert i tjenesteavtalene. I tillegg har kommunen og Helse Bergen HF utviklet ACT oppfølging (ambulante oppfølgingsteam), brukerstyrte senger på DPS, Psykoseforløpsavtale, ROP-forløp avtale og andre verktøy som skal benyttes i samarbeidet. Avtalene mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF har betydelig mer omfattende krav til at en person skal defineres utskrivningsklar – enn hva som fremkommer i endringer til Forskrift av 18. november 2011. Slik sett har kommunen allerede tatt i bruk verktøyer som vil være nyttige om betalingsplikt innføres. Høringsnotatet ber om at det gis tilbakemelding om hvem som er i målgruppen for tidlig kontakt til kommunene: Alternativ 1: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for tjenester fra både helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten etter utskriving Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving Bergen kommune ser det som naturlig at det tas kontakt med kommunen om alle innlagte som må antas å ha bruk for omfattende tjenester etter utreise, uavhengig av om de også trenger spesialisthelsetjenester. Dette må selvsagt skje med pasientens samtykke. Helse Bergen har også implementert en avtale med Bergen kommune for flere år siden om dette. Når det gjelder TSB er praksis hovedsakelig slik at pasientene skrives ut når den på forhånd tildelte behandlingstiden utløper eller at pasienten skriver ut seg selv (ikke planlagte utskrivelser). Betaling for utskrivningsklare er i dag ikke en relevant problemstilling for denne pasientgruppen. Det fremkommer i høringsutkastet at det er kommunen som skal beslutte hva som er et forsvarlig kommunalt tilbud for utskrivningsklare pasienter. På denne bakgrunn er det nærliggende å se for seg at dagens praksis fortsetter uten at kommunene blir gjort til gjenstand for betalingsplikt. Noe helt annet vil kunne bli situasjonen dersom spesialisthelsetjenesten skal vurdere hva som er forsvarlig tilbud i kommunene, og kunne kreve betaling om kravene ikke innfris. I høringsnotatet står det: «Departementet vil også understreke at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å ta stilling til hvorvidt kommunen har et forsvarlig tilbud til vedkommende pasient etter utskrivning. Det er kommunen som skal vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha, og om tilbudet totalt sett er forsvarlig. Kommunen kan likevel ikke gi beskjed til spesialist-helsetjenesten om at man er klar til å motta en pasient dersom det ikke finnes et forsvarlig tilbud til vedkommende pasient i kommunens helse- og omsorgs-tjeneste. I et slikt tilfelle er utgangspunktet at kommunen må betale spesialisthelse-tjenesten frem til kommunen er i stand til å tilby et forsvarlig tilbud til pasienten. jf. forskriften § 13. Dersom en kommune gir beskjed til spesialisthelsetjenesten om at de er klar til å motta en pasient, selv om det ikke finnes et forsvarlig tilbud til pasienten, vil dette kunne innebære brudd på helse- og omsorgs-tjenesteloven § 3-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a. På samme måte vil det kunne være i strid med spesialist-helsetjenesteloven § 2-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b dersom sykehuset definerer en pasient som utskrivningsklar selv om vilkårene for dette ikke er oppfylt.» Det er altså en faglig skjønnsvurdering opp mot rettighetene i lovverket til forsvarlig helsehjelp. Innføring av betalingsplikt blir en betydelig økonomisk usikkerhetsfaktor for kommunene dersom spesialisthelsetjenesten endrer syn på hva som er forsvarlig, særlig innen TSB. Bergen kommune og Helse Bergen HF har gjennom samarbeid over de siste tre årene lykkes å redusere ventelistene for egnede botilbud til personer som har vært utskrivningsklare fra psykisk helsevern. Bergen kommune vil fra nyttår 2016/2017 gi botilbud til utskrivningsklare pasienter innen rimelig tid. Ved innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare er det viktig å kunne gi en betalingsfri periode dersom brukeren er bostedsløs. Dette må gjøres for å forebygge en uønsket økt bruk av midlertidige botilbud. Et sentralt punkt i høringsnotatet med betydning for Bergen kommune er: «En eventuell endring til at oppholdskommunen, ikke den folkeregistrerte kommunen skal ha plikten til å betale for utskrivningsklare pasienter kan medføre at enkelte kommuner får betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter de ikke har blitt kompensert for gjennom rammeoverføringene i forbindelse med innføringen av ordningen. Departementet ser at dette trolig i større grad kan komme til å ha negativ effekt for storbykommuner og for kommuner med større utdanningsinstitusjoner. Samtidig er det også uheldig at kommuner som ikke har plikt til å yte tjenester til en pasient, likevel skal ha betalingsplikt fordi pasientens oppholds-kommune ikke yter nødvendige tjenester til vedkommende. Pasientens folkeregistrerte kommune vil i disse tilfellene ha begrensede muligheter til å legge til rette for at pasienten kan skrives ut. Departementet ber derfor høringsinstansene særlig vurdere denne foreslåtte endringen. ( s. 12 vedr Administrative og økonomiske konsekvenser av endringsforslagene)» Bergen kommune vil sterkt anbefale at en eventuell betalingsplikt knyttes til folkeregistrert kommune og ikke til oppholdskommunen. Det er stor forskjell på å legge til rette for en utflytting med hjelp til bolig og tjenester, eventuelt på døgnbasis, og det å gi tjenester til personer som av ulike grunner oppholder seg i andre kommuner enn der de er folkeregistrert. Det siste har vært et bærende prinsipp i helselovgivningen over lang tid, mens det å ta ansvar for å tilrettelegge for utflytting og evt betale for ventedøgn må være et klart ansvar for folkeregistrert kommune. Det er grunn til å tro at storbyfaktoren innen psykisk helse og rus ville forsterkes dersom oppholdskommuner fikk slikt ansvar, da de fleste psykiatriske institusjoner ligger i byer eller store kommuner. Under behandlingen i bystyret ble følgende tillegg vedtatt:' 1. «Spesialisthelsetjenesten kan ikke definere pasienter som utskrivningsklare før fellesmøte med kommunen er avholdt. 2. Antall karensdager knyttet til betalingsplikt settes til syv (7) dager. 3. Det skal innhentes ny høringsuttalelse fra kommunene når et bedre faktagrunnlag for betaling foreligger og før betalingsplikt iverksettes. Slik høringsuttalelse skal kun være knyttet til temaet betalingsplikt.»     Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"