Dato: 29.12.2024 Svartype: Med merknad Vi er negative til en lov med fortsatt økte innstramninger i klimaloven til norsk husholdninger og næringsliv. Dette fordi det medfører en rekke negative følger for innbyggerne: Økonomiske Kostnader: Økte klimamål fører til høyere kostnader for både bedrifter og husholdninger. Ifølge SSBs analyser kan marginalkostnaden for utslippsreduksjoner bli betydelig høyere ved strengere mål, noe som kan redusere BNP og øke kostnadene for både privatøkonomi og offentlige budsjetter. Dette øker faren for redusert økonomisk vekst og lavere levestandard. Vi har allerede matkøer som tyder på økt fattigdom. Det er ikke umulig å tenke seg at det skyldes grunnet uforesette følger av klimamål. Arbeidsmarkedet: Strammere klimamål kan føre til omstillinger i arbeidsmarkedet som ikke alle arbeidere er forberedt på. Dette kan bety tap av arbeidsplasser i tradisjonelle industrier som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, og det kan være utfordrende å omskolere arbeidstakere til nye jobber, noe som kan føre til økt arbeidsledighet på kort sikt. Kraftmarkedet og Energi: NVEs analyser viser at økt elektrifisering for å nå strengere klimamål kan resultere i et betydelig underskudd i kraftbalansen, noe som kan drive opp kraftpriser og øke avhengigheten av import. Dette kan ha negative konsekvenser for industri og husholdninger, spesielt i perioder med tørrår når norsk vannkraftproduksjon er lavere. Økt elektrifisering av nordsjøen vil også gi økt prisnivå for husholdninger og næringsliv. Konkurranseevne: Hvis klimapolitikken i Norge utvikler seg raskere enn hos våre handelspartnere, kan norske bedrifter miste konkurranseevnen globalt. Dette kan føre til at produksjonen flyttes til land med mindre strenge klimakrav, noe som kan kalles karbonlekkasje, og i verste fall føre til de- industrialisering i Norge. Teknologisk Utvikling og Implementering: Ambisiøse mål kan tvinge frem bruken av teknologier som er umodne og kostbare. Dette kan føre til ineffektive investeringer og feilskjær i teknologiutviklingen, der midler brukes på løsninger som kanskje ikke er levedyktige på lang sikt. Dette kan også forsømme mer kostnadseffektive løsninger som kunne ha vært utviklet over tid. Sosial Ulikhet: Omstillingen til et lavutslippssamfunn kan forsterke sosial ulikhet dersom kostnadene ved omstillingen ikke fordeles rettferdig. Høyere kostnader på energi og transport kan ramme lav- og middelinntektsgrupper hardest, noe som kan svekke samfunnsaksepten for klimatiltak. Administrative Byrder: Strammere klimamål krever mer omfattende reguleringer, rapportering, og overvåkning, noe som kan øke byråkratiet og administrative kostnader for både offentlige og private aktører. Dette kan føre til mindre effektiv ressursbruk og mer tungvint næringslivsdrift. Økte kostnader til næringslivet gir økte priser. Redusert Individuell Frihet: Inngripende tiltak som CBDC (Central Bank Digital Currency), personlige klimakvoter, og andre strenge reguleringer for å redusere klimagassutslipp kan potensielt begrense individuelle friheter på flere måter. Med en digital valuta kontrollert av sentralbanken, kan staten sette begrensninger på hva og hvor mye man kan kjøpe, som for eksempel å legge kvoter på forbruk av varer med høyt klimaavtrykk som kjøtt eller fossilt brensel. Dette kan føre til at folks valgmuligheter i hverdagen blir sterkt påvirket av statlige regler, noe som kan sees som en inngripen i personlig frihet og selvbestemmelse. For eksempel, hvis man overskrider sin klimakvote, kan man bli nektet å kjøpe visse varer eller tjenester, noe som utgjør en form for statlig kontroll over personlige livsvalg. Dette kan også føre til en klasseforskjell hvor de økonomisk privilegerte kan kjøpe seg ut av restriksjonene, mens de mindre bemidlede blir bundet av strengere begrensninger. Samlet sett kan en for aggressiv klimapolitikk sette Norge i en situasjon hvor kostnadene ved omstillingen er høyere enn de umiddelbare klimagevinstene. Det er heller ingenting som tyder på at vi ikke kan gjøre en omstilling i løpet av mye lenger tid enn det som politikerene ønsker seg. Vi anbefaler å fjerne loven i sin helhet eller i det minste å redusere målene kraftig. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
