Dato: 30.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill – Lillestrøm kommune Lillestrøm kommune takker for muligheten til å komme med innspill til forslaget om endring av klimaloven . For å bidra til forutsigbare rammevilkår for kommuners bidrag inn i omstillingen til lavutslippssamfunnet, anbefaler kommunen at: Regjeringen setter et innenlandsk utslippsmål for 2035 som er i tråd med målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Strategi for departementenes arbeid med klima og omstilling følges opp med en forpliktelse i klimaloven om sektorvise delmål og handlingsplaner. Klimaloven inkluderer et separat mål for naturlig karbonlagring i norsk økonomisk sone. Addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren måles separat og ikke regnes inn i oppnåelse av målet for utslippsreduksjon for 2035 slik det er foreslått i høringsnotatet. Klimaloven inkluderer et eget mål for forbruksbaserte klimautslipp. Regjeringen oppnevner et uavhengig klimaråd. Begrunnelse: Innrammingen på klimamålene i 2035 er viktige fordi det legger viktige føringer for hvordan Norge skal legge til rette for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, som er målet i klimaloven §4: Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, der klimagassutslipp er « i størrelsesorden 90 til 95 prosent lavere i forhold til 1990 » og « er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen ». Det er store forventninger til kommunal sektor når det gjelder omstilling til lavutslippssamfunnet. Det er derfor svært viktig for kommunene at det settes tydelige rammer som gir oss forutsigbarhet, inklusive tydelige mål med tilsvarende virkemidler som gjør det mulig for oss å levere på forventningene. Klimaloven §5 stiller krav til at klimamålene som skal legges fram hvert femte år, skal legge til grunn beste vitenskapelige grunnlag og så langt som mulig være tallfestede og målbare, samt utgjøre en progresjon fra forrige mål og fremme gradvis omstilling fram mot 2050. Innenlandske klimamål Senest under årets internasjonale klimaforhandlinger bekreftet regjeringen ved klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) at « neste klimamål skal vere i tråd med målet om å avgrense global oppvarming til 1,5 gradar celsius og kraftige utsleppskutt.» Denne ambisjonen er dessverre ikke gjenspeilet i regjeringens høringsnotat om 2035-mål, der det derimot slås fast at « Et ambisjonsnivå som ligger helt i den nederste delen av spennet som regjeringen ber om innspill på innebærer heller ikke en progresjon fra dagens klimamål, og vil ikke være i tråd med føringer og krav i Parisavtalen og klimaloven.» Kommuner, i likhet med næringslivet, ønsker forutsigbarhet fra nasjonalt hold knyttet til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Lillestrøm kommune vil vise til Klimautvalget 2050 som har gjort et godt og viktig grep ved å ta utgangspunkt i klimalovens lavutslippsmål for 2050 (90-95% lavere enn 1990-nivå), og vurdere hva dette vil bety for beslutningene fra nå og fram til 2050. Som klimautvalget beskriver, må alle sektorer gjennom omfattende endringer for å fjerne sine utslipp, dette gjelder også for både hvilke krav kommunene stiller gjennom sine myndighetsroller og til sin interne drift. Norsk klimapolitikk bør vektlegge varig omstilling til et lavutslippssamfunn. Alle tiltak bør vurderes på grunnlag av samlede virkninger på klimautslipp over tid. Klimamålet for 2035 som er foreslått fra regjeringen gir ikke en forutsigbar og transparent klimapolitikk, fordi det legges til rette for fire ulike måter å oppnå målet på: Ved innenlandske utslippskutt Ved deltakelse i EUs kvotesystem Ved kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU under Parisavtalens artikkel 6 Ved å regne inn addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Dette forslaget innebærer at de eneste som vil vite om vi når klimamålene, er de i regjeringsapparatet som kjøper kvoter og utslippsreduksjoner i slutten av målperioden. Det vil svekke en del av formålet til klimaloven, som er å “ fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet .” Vi viser til Riksrevisjonen som peker på at regjeringen ikke tar hensyn til usikkerheten vedrørende tilgangen til å kjøpe utslippsenheter, skogkreditter og kvoter de neste årene. Alle skal ned til null i løpet av de neste tiårene, omstillingen må skje både i Norge og ellers i verden. Det vil derfor være umulig å kjøpe seg ut av forpliktelsen på sikt. Et utslippsmål for innenlandske utslipp som er i tråd med lavutslippsmålet for 2050 vil derimot gi en forutsigbarhet og rettesnor som det er mulig å planlegge samfunnsutviklingen etter, og det vil bidra til den gradvise omstillingen det norske samfunnet må gjennomføre. På bakgrunn av dette anbefaler Lillestrøm kommune at: Regjeringen setter et innenlandsk utslippsmål for 2035 som er i tråd med målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Sektorvise delmål og handlingsplaner Riksrevisjonen Dokument 3:15 (2023−2024) finner det kritikkverdig at « de ansvarlige departementene ikke har etablert en styring og samordning som er tilpasset en av vår tids største sektorovergripende samfunnsutfordringer .» Riksrevisjonens peker også på at mangelen på sektorvise strategier for klimaarbeidet bidrar til å svekke departementenes opplevde forpliktelse. Regjeringen har nylig lagt fram en Strategi for departementenes arbeid med klima og omstilling. Kommuner forventes å bidra til utslippsreduksjoner på tvers av mange sektorer. Tydeligere mål og strategier per sektor, ville bidratt til å gjøre prioriteringene lokalt enklere og mer forutsigbare. Lillestrøm kommune anbefaler at: Strategi for departementenes arbeid med klima og omstilling følges opp med en forpliktelse i klimaloven om sektorvise delmål og handlingsplaner. Eget mål for naturlig karbonlagring Regjeringen foreslår i høringsutkastet å regne inn addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Naturen bidrar både med utslipp og opptak av klimagasser og er et viktig karbonlager som vi er helt avhengig av om vi skal unngå mer enn 1,5 graders global oppvarming. Vi mener derfor at det er viktig med et eget mål og strategi for naturlig karbonlagring. Dette bør imidlertid ikke blandes inn som ett netto-mål i det innenlandske utslippsmålet i klimaloven, det vil kunne skape siden usikkerhet om omstillingstakten i norsk økonomi. Et separat mål på dette området vil også være viktig med tanke på at det nå jobbes svært konkret med å ta i bruk standardiserte areal- og naturregnskap i norske kommuner, og regionalt og nasjonalt. Klimagassutslipp og -opptak fra arealendringer vil være en av parametrene i disse regnskapene og burde kunne kobles mot et nasjonalt mål. Lillestrøm kommune anbefaler at: Klimaloven inkluderer et separat mål for naturlig karbonlagring i norsk økonomisk sone. Addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren måles separat og ikke regnes inn i oppnåelse av målet for utslippsreduksjon for 2035 slik det er foreslått i høringsnotatet. Eget mål for forbruksbaserte klimautslipp FNs klimapanels sjette hovedrapport fra 2022 omhandlet for første gang koblingen mellom forbruk og klimagassutslipp. I november 2024 publiserte Miljødirektoratet den andre offisielle forbruksbaserte klimaregnskapet for Norge. Rapporten viser at de forbruksbaserte utslippene fra Norge er større enn de direkte utslippene som regnes inn i klimamålet, og at to tredjedeler av klimagasser fra norsk forbruk skjer i andre land. Vårt forbruk preges av lineære ressursstrømmer som uttømmer naturressurser og bidrar til store klimagassutslipp og avfallsstrømmer. Det er prekært å omstille økonomien til en mer sirkulær økonomi, og størrelsen på de forbruksbaserte utslippene indikerer om vi klarer å ta vare på ressurser. Kommuner har en viktig rolle for å legge til rette for handlinger som skaper reduksjon av forbruksbaserte utslipp. Inkluderingen av forbruksbaserte utslipp i klimaloven vil kunne bidra til en mer omfattende og rettferdig klimapolitikk, som tar hensyn til «forurenser betaler» prinsippet og øker Norges globale påvirkning på klima og andre bærekraftmål gjennom våre forbruksmønstre. Lillestrøm kommune anbefaler at: Klimaloven inkluderer et eget mål for forbruksbaserte klimautslipp. Et uavhengig klimautvalg I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at ut fra den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) kan utledes en plikt for nasjonale myndigheter til å beskytte borgere mot alvorlige skadevirkninger som følge av global oppvarming. Norsk institutt for menneskerettigheter har utredet hva denne dommen kan bety for Norge og konkludert med at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes. Det er uheldig at høringen til dette lovforslaget ikke har vurdert og innlemmet implikasjoner av denne dommen i dette lovforslaget. EUs nye klimalov anbefaler at hvert land etablerer et uavhengig klimaråd: “In the context of enhancing the role of science in the field of climate policy, each Member State is invited to establish a national climate advisory body, responsible for providing expert scientific advice on climate policy to the relevant national authorities as prescribed by the Member State concerned.” Et uavhengig klimaråd kan gi politikerne støtte for å gjennomføre utslippskutt som er nødvendig i forhold til loven. Den kan også gi verdifulle innspill til regjeringens klimastatus og -plan. Det vil også kunne bidra til bedre evaluering og anbefalinger i klimaarbeidet, som er nyttig for kommuner. Erfaringen fra andre land viser at klimaråd kan bidra til større aksept for klimatiltak gjennom å fremme «åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet» som er i formålsparagrafen til klimaloven. Lillestrøm kommune anbefaler at: Regjeringen oppnevner et uavhengig klimaråd. Lillestrøm kommune tar forbehold om at høringsinnspillet skal til politisk behandling i formannskapet 6. januar. Kommunen sendte 23. desember en forespørsel om utsatt frist for høringsinnspill (saksnr 24/3191) Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
