Konsekvenser for Matrikkelen
Matrikkelen har en rekke feil og mangler. Noen feil stammer fra økonomisk kartverk, andre fra digitaliseringen av disse. Grenser i utkantstrøk er unøyaktige. Tidligere Jordskiftesaker er i mange tilfeller ikke kommet med i Matrikkelen. Det finnes en rekke eiendommer som ikke er merket av i matrikkelen. Bare i lille Bykle kommune (med 930 innbyggere) var det for kort tid siden ca 200 eiendommer som kommunen ikke viste hvor lå (kryssjekk mellom Grunnboken og Matrikkelen). Man har så opplevd tilfeller der en grunneier selger en ny tomt på samme sted som han eller hans far har solgt en tomt tidligere. Matrikkelen viser ingen eiendom her. Ny tomt opprettes og bebygges med hytte. Så dukker en mann opp og lurer på hvorfor noen bygger på tomta hans som han kjøpte i 1975 av far til nåværende eier. Gamle bolter blir funnet. Tinglyst skjøte fremlagt. Slikt kan raskt føre til vanskelige rettsaker. Man har mange såkalte 0/0 eiendommer, områder som man ikke vet hvem som eier. Det kan være mindre områder, men også områder på flere tusen dekar på heia.
Disse feil og manglene blir rettet fortløpende som man kommer over dem. Erfaring sier at det er viktig med lokalkunnskap for å få rettet dette. Dette har også å gjøre med kommunikasjon med grunneierne. Kunnskapen for å få gjennomført disse rettelsene er det oppmålingsingeniøren i kommunen som innehar. Privatiseres oppmålingstjenesten så vil denne kunnskapen forsvinne fra kommunene. Det er vanskelig å flytte denne kunnskapen og man ødelegger en fungerende ordning. Det vil ta lang tid før man har en erstatningsordning som fungerer.
Dagens ordning innebærer at man har en gebyrordning der samme typer saker har samme pris uavhengig av timeforbruk pr sak. I realiteten en kryss-subsidiering. Dette er både heldig og uheldig. Det er bra å vite prisen på forhand uten å måtte finne en rekke private oppmålingsfirma og innhente anbud pr sak. Dette fører også til at man må betale samme pris for en jobb uavhengig av hvor i kommunen man skal ha oppmålingen. De med kompliserte saker kan sies å tjene på dette, men eier kan ofte være ufortjent i dette. Det kan være en gammel sak der det egentlig er Staten som er ansvarlig for rotet. Altså fra før delingsloven kom, så sent som i 1980, der kommunen ble ansvarlig.
Gebyrordningen kan være uheldig for en grunneier som skal dele fra mange saker i sammenheng. Som regel vil grunneier få rabatt, men han vil ofte i realiteten være med å dekke andre saker. Det er dette markedet som de private aktørene ønsker seg. De enkle sakene med god fortjeneste. Det medfører selvfølgelig at alle andre saker må bli dyrere. For eksempel vil man ende opp med å utsette oppmåling av eksisterende eiendom ettersom det blir for dyrt, helt til man begynner å krangle med naboen. Da er alt usikkert og saken går til retten i stedet. Dette er dyrt for den enkelte og for samfunnet. Tilsvarende vil man se mellom naboer som i utgangspunktet er enige om en grensejustering. Dette vil for mange bli for dyrt. Naboene vil da ofte la matrikkelen være som den er mens de i realiteten bruker grensene som det passer dem. Det vil kunne fungere greit helt til en av eiendommene selges eller en av partene dør. Da kan man få en rettsak om hva som er de riktige grensene. Matrikkelen er pr i dag ikke rettskraftige. Igjen, svært dyrt.
Privatisering av eiendomsoppmåling vil altså føre til at kvalitetsforbedringen av matrikkelen stopper opp. Matrikkelen vil faktisk en del steder bli dårligere ved at noen lar vær å måle opp på grunn av for store kostnader.
Disse feil og manglene blir rettet fortløpende som man kommer over dem. Erfaring sier at det er viktig med lokalkunnskap for å få rettet dette. Dette har også å gjøre med kommunikasjon med grunneierne. Kunnskapen for å få gjennomført disse rettelsene er det oppmålingsingeniøren i kommunen som innehar. Privatiseres oppmålingstjenesten så vil denne kunnskapen forsvinne fra kommunene. Det er vanskelig å flytte denne kunnskapen og man ødelegger en fungerende ordning. Det vil ta lang tid før man har en erstatningsordning som fungerer.
Dagens ordning innebærer at man har en gebyrordning der samme typer saker har samme pris uavhengig av timeforbruk pr sak. I realiteten en kryss-subsidiering. Dette er både heldig og uheldig. Det er bra å vite prisen på forhand uten å måtte finne en rekke private oppmålingsfirma og innhente anbud pr sak. Dette fører også til at man må betale samme pris for en jobb uavhengig av hvor i kommunen man skal ha oppmålingen. De med kompliserte saker kan sies å tjene på dette, men eier kan ofte være ufortjent i dette. Det kan være en gammel sak der det egentlig er Staten som er ansvarlig for rotet. Altså fra før delingsloven kom, så sent som i 1980, der kommunen ble ansvarlig.
Gebyrordningen kan være uheldig for en grunneier som skal dele fra mange saker i sammenheng. Som regel vil grunneier få rabatt, men han vil ofte i realiteten være med å dekke andre saker. Det er dette markedet som de private aktørene ønsker seg. De enkle sakene med god fortjeneste. Det medfører selvfølgelig at alle andre saker må bli dyrere. For eksempel vil man ende opp med å utsette oppmåling av eksisterende eiendom ettersom det blir for dyrt, helt til man begynner å krangle med naboen. Da er alt usikkert og saken går til retten i stedet. Dette er dyrt for den enkelte og for samfunnet. Tilsvarende vil man se mellom naboer som i utgangspunktet er enige om en grensejustering. Dette vil for mange bli for dyrt. Naboene vil da ofte la matrikkelen være som den er mens de i realiteten bruker grensene som det passer dem. Det vil kunne fungere greit helt til en av eiendommene selges eller en av partene dør. Da kan man få en rettsak om hva som er de riktige grensene. Matrikkelen er pr i dag ikke rettskraftige. Igjen, svært dyrt.
Privatisering av eiendomsoppmåling vil altså føre til at kvalitetsforbedringen av matrikkelen stopper opp. Matrikkelen vil faktisk en del steder bli dårligere ved at noen lar vær å måle opp på grunn av for store kostnader.
Konsekvenser for kunden
Blir lovforslaget innført vil som sakt prisen for de fleste sakene stige. Menigmann vil heller ikke ha den samme tryggheten som i dag. De fleste føler en trygghet ved at det kommer en uhildet offentlig tjenestemann ved oppmåling av deres grenser, fremfor at naboen bestiller og betaler en tilfeldig privat aktør. Dagens situasjon med oppmåling av eiendom er at alt skjer i kommunen. Forslaget innebærer at kommunen skal ta delingsvedtaket. Et privat firma skal ha oppmålingen og hente inn informasjon fra kommunen. Og Staten skal ta seg av matrikkelføringen. Dette kan raskt bli rotete. Hvem skal man klage til hvis man ser at her er det kommet inn en feil? Har kommunen gitt feil opplysninger? Har det private firmaet målt feil? Har Kartverket matrikulert feil? Er det partene selv som har gitt feil opplysninger under oppmålingsforretningen? Hvem er ansvarlig for å rydde opp? Hvem skal naboen klage til hvis det er en feil? Hva er konsekvensen av konkurs i et oppmålingsfirma?
Ulik tilgang på landmålertjenester
Ved lovendring blir det stor fare for at det i praksis blir private monopol i mange distrikt i Norge der saksmengden er begrenset og spredt over store avstander.
Privatisering av eiendomsoppmålingen kan ikke kombineres med «måleplikt» slik kommunene har det i dag. Ikke alle saker er interessante for det private marked. Samtidig vil kommunene avvikle tilbudet. Hva vil da skje?
Dagens ordning sikrer tilgang til eiendomsoppmåling i hele landet og for alle typer oppdrag og til gebyrregulerte priser.
Sammenlignet med andre land har Norge et unøyaktig eiendomskart. Det meste av grenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få plassert. Etter hvert dør lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området.
Også norske bysentrum kan ha unøyaktig eiendomskart. Mange av kvartalene i byene ble etablert tidlig, og selv om det ble laget kvartalskart og målebrev, byr det på problemer å rekonstruere tomter inne i byene. Man må som hovedregel rekonstruere hele kvartalet og fordele tidligere unøyaktige målinger, slik at de «siste» tomtene ikke skal miste for mye. Dette er et arbeid som kommunene i dag gjør, men som kan bli vanskelig å gi anbud på. Det enkleste og billigste er jo bare å måle enkelttomta, og overlate problemene til neste.
Privatisering av eiendomsoppmålingen kan ikke kombineres med «måleplikt» slik kommunene har det i dag. Ikke alle saker er interessante for det private marked. Samtidig vil kommunene avvikle tilbudet. Hva vil da skje?
Dagens ordning sikrer tilgang til eiendomsoppmåling i hele landet og for alle typer oppdrag og til gebyrregulerte priser.
Sammenlignet med andre land har Norge et unøyaktig eiendomskart. Det meste av grenser utenfor tettbygd strøk er ikke oppmålt, og krever ofte mye arbeid for å få plassert. Etter hvert dør lokalkunnskapen om disse gamle grensene ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området.
Også norske bysentrum kan ha unøyaktig eiendomskart. Mange av kvartalene i byene ble etablert tidlig, og selv om det ble laget kvartalskart og målebrev, byr det på problemer å rekonstruere tomter inne i byene. Man må som hovedregel rekonstruere hele kvartalet og fordele tidligere unøyaktige målinger, slik at de «siste» tomtene ikke skal miste for mye. Dette er et arbeid som kommunene i dag gjør, men som kan bli vanskelig å gi anbud på. Det enkleste og billigste er jo bare å måle enkelttomta, og overlate problemene til neste.
Kommunalt ansvar
Det er svært viktig med kompetent landmåler. Hvor høyt lista skal legges har ikke Bykle kommune sterke meninger til. Den må hverken være for høy eller for lav, men riktig. For de som skal inn i faget er det viktig med utdanning. Men det er også viktig å ha med seg at det finnes ganske mange svært dyktige eiendomslandmålere som ikke har mye utdanning men som har lang og riktig erfaring. Dette er et erfaringsfag. Riktig erfaring med kurser underveis er ofte vel så viktig som utdanning. Trolig må et kompetansekrav være forskjellig fra en som allerede arbeider som eiendomslandmåler og ved nytilsetting, med en kombinasjon av utdanning og erfaring. Noen bør kanskje ta noe etterutdanning.
Som tidligere nevnt har Bykle kommune lang erfaring med innleie av private eiendomslandmålere. Vi ser en stor forskjell på kompetansen til landmålerne. Fra de virkelige dyktige til det helt skremmende. Ved anbudsutlysingen, der vi kan komme med krav til utdanning og erfaring, har vi en viss kontroll med kompetansen til de som skal holde oppmålingsforretningene. Selv med dagens ordning vil man trolig etterhvert se flere kommuner som setter bort en del saker til private for å ta topper eller ved mangel av personell og annet. Så langt har Kartverket vært totalt uvillig til å hjelpe til med anbudsdokumenter for å få kvalifiserte eiendomslandmålere. Det er i landets og Kartverkets interesser at det er kompetente landmålere som får slike jobber. Kartverket burde derfor være behjelpelig med dette.
Geomatikkbedriftene, sammenslutningen av private geomatikkbedrifter er tydeligvis gode lobbyister. Allerede lang tid før det private dok.8 forslaget i Stortinget der en representant fra begge regjeringspartiene og støttepartiene fremmet forslag om å privatisere eiendomsoppmåling i Norge hadde Bykle kommune, fra tre forskjellige private landmålerfirmaer, fått beskjed om at «oppmåling nå skal privatiseres». «Dette har Geomatikkbedriftene og politikerne blitt enige om i møte på Stortinget»
Som tidligere nevnt har Bykle kommune lang erfaring med innleie av private eiendomslandmålere. Vi ser en stor forskjell på kompetansen til landmålerne. Fra de virkelige dyktige til det helt skremmende. Ved anbudsutlysingen, der vi kan komme med krav til utdanning og erfaring, har vi en viss kontroll med kompetansen til de som skal holde oppmålingsforretningene. Selv med dagens ordning vil man trolig etterhvert se flere kommuner som setter bort en del saker til private for å ta topper eller ved mangel av personell og annet. Så langt har Kartverket vært totalt uvillig til å hjelpe til med anbudsdokumenter for å få kvalifiserte eiendomslandmålere. Det er i landets og Kartverkets interesser at det er kompetente landmålere som får slike jobber. Kartverket burde derfor være behjelpelig med dette.
Geomatikkbedriftene, sammenslutningen av private geomatikkbedrifter er tydeligvis gode lobbyister. Allerede lang tid før det private dok.8 forslaget i Stortinget der en representant fra begge regjeringspartiene og støttepartiene fremmet forslag om å privatisere eiendomsoppmåling i Norge hadde Bykle kommune, fra tre forskjellige private landmålerfirmaer, fått beskjed om at «oppmåling nå skal privatiseres». «Dette har Geomatikkbedriftene og politikerne blitt enige om i møte på Stortinget»
Privat ordning
Hvis forslaget går igjennom og vi får private eiendomslandmålere må man ha kompetansekrav. Trolig også autorisasjonskrav. Ellers kan man risikere at man får cowboyer i bransjen. Det er svært uheldig. Ved dagens ordning er det Rådmannen som er ansvarlig for at den kommunale oppmålingsingeniøren er kompetent. Leier kommunen inn private slik Bykle kommune gjør så er kommunen også ansvarlig for at de man leier inn er kompetente. Får man private ordning så må noen være ansvarlig for at eiendomslandmåleren er kompetent. Det bør i så fall tillegges Kartverket. Grenser kan sies å være private, men det er også en del av den offentlige infrastrukturen. Menigmann har ikke mulighet til å kunne vurdere kvalitet på landmåler.
Går forslaget igjennom må kompetansekravet gjelde alle som holder en oppmålingsforretning. Man bør da også ha autorisasjon på individnivå, ikke kun foretaksnivå. Da må de autoriserte landmålerne oppfylle kravene til god landmålerskikk.
Går forslaget igjennom må kompetansekravet gjelde alle som holder en oppmålingsforretning. Man bør da også ha autorisasjon på individnivå, ikke kun foretaksnivå. Da må de autoriserte landmålerne oppfylle kravene til god landmålerskikk.
Generelt
Dagens system fungerer stort sett bra. Alle kommunene har brukt mye ressurser for å oppgradere oppmålingsingeniørene i henhold Matrikkelloven. Og mye ressurser for å oppgradere matrikkelen. Mye arbeid gjenstår i matrikkelen. Hvis forslaget går igjennom vil matrikkelarbeidet bli satt langt tilbake. Man vil bruke svært mye ressurser i en omorganisering som ikke vil føre frem til noe bedre, snarere tvert i mot. Man bør heller bruke ressursene til å forbedre matrikkelen og lokalisere de områdene i matrikkelloven som bør endres til det bedre.
Man bør innføre ml§7 om oppmålingsplikt for eiendommer ved salg som ikke allerede er oppmålt. Dette vil forbedre matrikkelen. Fører dette til kapasitetsproblemer for noen kommuner så kan man leie inn private foretak. Men det er viktig at det er kommunen som må stå ansvarlig. Hvis grensene er usikre så er det svært viktig at det er en nøytral eiendomslandmåler som kommer, og at han også oppfattes som nøytral. Den private landmåleren oppfattes ofte ikke som nøytral hvis han betales av motparten. Uavhengig om han faktisk er nøytral. Hvilket han nok normalt vil være.
Skal man spare tid, og tid er penger, så må man se på de stedene der det tar lang tid i prosessen. Planarbeidet kan stekke seg ut i årevis. Arkeologi kan forsinke det med ytterligere år. Kan man spare inn noe her? Så må man ha en delingssøknad med vedtak selv om man følger den nye planen. Er det virkelig nødvendig? Det er kun en formalitet. Her kan man også spare inn noe på de opplagte sakene. Er man virkelig uheldig og har en kranglete nabo så går saken til Fylkesmannen og det går et år til. Et konkret tilfelle: To hyttenaboer ønsker å frikjøpe festegrunn i 2007, men må vente på en stor reguleringsplan. Så må de vente på frigivelse av en kullgrop som skal sjekkes av arkeologer. Det tar tid. Det har hele tiden vært enighet, fra alle parter og naboer, om at grensa mellom dem skal gå midt i mellom hyttene. I planen er grensa ved en feil kommet inntil den ene hytteveggen. Det har ikke partene lagt merke til før nå. Ved oppmålingsforretningen i 2012 legges derfor likevel grensa i midten som de hele tiden har vært enige om. Den ene parten søker om et mindre tilbygg inntil 4m fra den nye grensa. Det liker ikke den andre parten og klager på oppmålingsforretingen med begrunnelse at planen ikke ble fulgt. Han har var til stede ved oppmålingsforretningen og påviste hvor grensa burde gå midt mellom hyttene, og har underskrevet oppmålingsprotokollen. Han får likevel medhold av Fylkesmannen. Ingen oppmålingsingeniører i andre kommuner som arbeider med dette til det daglige skjønner vedtaket. Heller ikke Kartverket eller advokater som kommunen har vært i kontakt med. Det søkes derfor om dispensasjon med begrunnelse i at planen er feil. Dette nektes også av Fylkesmannen. Nå må det lages ny reguleringsplan for å få dette ordnet. Den vil bli godkjent av kommunen mens naboen kommer til å ta saken til Fylkesmannen igjen. Tilbygget kan kanskje bygges i 2018. Dette er et skrekkens eksempel på byråkrati. I dette tilfellet statlig byråkrati ved uforståelige vedtak. Her trengs opprydding. Selv om man muligens skulle ha gjort en bagatellmessig saksbehandlingsfeil må ikke det få betydning for utfallet når alle parter og kommunen er enige om den beste løsningen, og det ikke går ut over noen. Selv ikke om en part ombestemmer seg lenge etter. Tidsbruken på dette unødvendige tøvet blir belastet kommunen. Og kan fordeles på all oppmåling. I vårt tilfelle er det en innleid privat landmåler som har holdt oppmålingsforretningen. Hvordan har departementet tenkt at en slik sak skal løses når det er en tilfeldig landoppmåler som gjør dette i fremtiden? Disse sakene kommer.
_____________________________ __________________________________
Jon Rolf Næss Anders Glastad
Ordfører Oppmålingsingeniør
Man bør innføre ml§7 om oppmålingsplikt for eiendommer ved salg som ikke allerede er oppmålt. Dette vil forbedre matrikkelen. Fører dette til kapasitetsproblemer for noen kommuner så kan man leie inn private foretak. Men det er viktig at det er kommunen som må stå ansvarlig. Hvis grensene er usikre så er det svært viktig at det er en nøytral eiendomslandmåler som kommer, og at han også oppfattes som nøytral. Den private landmåleren oppfattes ofte ikke som nøytral hvis han betales av motparten. Uavhengig om han faktisk er nøytral. Hvilket han nok normalt vil være.
Skal man spare tid, og tid er penger, så må man se på de stedene der det tar lang tid i prosessen. Planarbeidet kan stekke seg ut i årevis. Arkeologi kan forsinke det med ytterligere år. Kan man spare inn noe her? Så må man ha en delingssøknad med vedtak selv om man følger den nye planen. Er det virkelig nødvendig? Det er kun en formalitet. Her kan man også spare inn noe på de opplagte sakene. Er man virkelig uheldig og har en kranglete nabo så går saken til Fylkesmannen og det går et år til. Et konkret tilfelle: To hyttenaboer ønsker å frikjøpe festegrunn i 2007, men må vente på en stor reguleringsplan. Så må de vente på frigivelse av en kullgrop som skal sjekkes av arkeologer. Det tar tid. Det har hele tiden vært enighet, fra alle parter og naboer, om at grensa mellom dem skal gå midt i mellom hyttene. I planen er grensa ved en feil kommet inntil den ene hytteveggen. Det har ikke partene lagt merke til før nå. Ved oppmålingsforretningen i 2012 legges derfor likevel grensa i midten som de hele tiden har vært enige om. Den ene parten søker om et mindre tilbygg inntil 4m fra den nye grensa. Det liker ikke den andre parten og klager på oppmålingsforretingen med begrunnelse at planen ikke ble fulgt. Han har var til stede ved oppmålingsforretningen og påviste hvor grensa burde gå midt mellom hyttene, og har underskrevet oppmålingsprotokollen. Han får likevel medhold av Fylkesmannen. Ingen oppmålingsingeniører i andre kommuner som arbeider med dette til det daglige skjønner vedtaket. Heller ikke Kartverket eller advokater som kommunen har vært i kontakt med. Det søkes derfor om dispensasjon med begrunnelse i at planen er feil. Dette nektes også av Fylkesmannen. Nå må det lages ny reguleringsplan for å få dette ordnet. Den vil bli godkjent av kommunen mens naboen kommer til å ta saken til Fylkesmannen igjen. Tilbygget kan kanskje bygges i 2018. Dette er et skrekkens eksempel på byråkrati. I dette tilfellet statlig byråkrati ved uforståelige vedtak. Her trengs opprydding. Selv om man muligens skulle ha gjort en bagatellmessig saksbehandlingsfeil må ikke det få betydning for utfallet når alle parter og kommunen er enige om den beste løsningen, og det ikke går ut over noen. Selv ikke om en part ombestemmer seg lenge etter. Tidsbruken på dette unødvendige tøvet blir belastet kommunen. Og kan fordeles på all oppmåling. I vårt tilfelle er det en innleid privat landmåler som har holdt oppmålingsforretningen. Hvordan har departementet tenkt at en slik sak skal løses når det er en tilfeldig landoppmåler som gjør dette i fremtiden? Disse sakene kommer.
_____________________________ __________________________________
Jon Rolf Næss Anders Glastad
Ordfører Oppmålingsingeniør