Høring angående forslag til endringer i privatskolelova
Høringsfrist 31. desember 2024
Vi viser til Høring Forslag til endringer i privatskolelova - regjeringen.no
Egill Danielsen Stiftelse (EDS) takker for anledningen til å legge fram vår høringsuttalelse. Vår høringsuttalelse er på vegne av de åtte Danielsen-skolene – friskoler godkjent etter privatskoleloven i Vestland og Rogaland.
EDS er enig med Kunnskapsdepartementet (KD) i at det er behov for et mer fleksibelt reaksjonssystem ved brudd på regelverket for private skoler. Vi mener samtidig at rammene for overtredelsesgebyret er for omfattende (5G), og at det er noen andre momenter i høringsnotatet som bør kommenteres.
Et hensiktsmessig reaksjonssystem legger til rette for reaksjoner som i størst mulig grad står i forhold til det aktuelle regelbruddet. Flere saker har vist at tilbakebetalingskrav av statstilskudd ikke er proporsjonalt med lovbruddet, for eksempel når statstilskuddet ikke er ført ut av rettssubjektet skolen. Som alternativ til tilbakebetaling av statstilskudd etter dagens praksis mener vi et mer fleksibelt overtredelsesgebyr, alternativt tvangsmulkt, vil kunne fungere bedre.
KD anbefaler en øvre ramme på 5G og viser til at universitets- og høgskoleloven har dette som ramme. EDS mener at 5G er en altfor høyt ramme for et gebyr. Friskoler godkjent etter privatskoleloven er vesentlig mindre enn de aller fleste private høyskoler og mottar følgelig vesentlig mer statstilskudd. Ved å fastsette lik øvre ramme som for private høyskoler, vil friskoler kunne bli forholdsmessig betydelig hardere straffet. For de fleste friskoler godkjent etter privatskoleloven vil pengene til å betale et eventuelt overtredelsesgebyr måtte tas fra midler som skulle kommet elevene til gode. De fleste friskoler har ingen vesentlige inntektskilder ut over skolepenger og statstilskudd. Selv de skolene som sitter med fri egenkapital har ingen andre formål enn å drive opplæring for sine elever. Også eventuell fri egenkapital i disse skolene vil dermed komme elevene til gode. Dette må hensyntas når eventuelle overtredelsesgebyr skal ilegges, og vi vil anbefale KD å sette maksimalt 1G som øvre ramme. Departementet må gjøre det helt tydelig at statstilskudd og skolepenger kan brukes til å betale et eventuelt overtredelsesgebyr, da dette i mange tilfeller er de eneste midlene skolene har.
Det som vil komme elevene til gode, er normalt at feil utbedres, ikke at det betales overtredelsesgebyr. Det bør derfor presiseres fra KD at overtredelsesgebyr er ment å være et alternativ til saker som i dag ville utløst krav om tilbakebetaling av statstilskudd, ikke en tilleggssanksjon for saker som i dagens praksis kun ville blitt møtt med krav om retting.
Vi vil påpeke at siden den overordnede målsettingen med tilsyns- og reaksjonssystemet er å sikre at alle elever får den opplæringen de har krav på og at statlige tilskudd brukes i tråd med forutsetningene, vil tvangsmulkt kunne være et tilstrekkelig – og vel så effektivt – virkemiddel.
Vi stiller spørsmål ved om likebehandlingsprinsippet er tilstrekkelig vurdert ved forslag om overtredelsesgebyr kun for friskoler godkjent etter privatskoleloven, og ikke andre skoler. Alle barn, uansett hvilken skole de går på, skal sikres den opplæringen de har krav på. Da er det merkelig at kun ett skoleslag skal få overtredelsesgebyr. Ikke minst fremstår dette som en usaklig forskjellsbehandling når overtredelsesgebyr skal kunne gis ved overtredelse av bestemmelser som alle skoleslag er omfattet av. Eventuelt innføring av overtredelsesgebyr bør derfor spesifikt knyttes til forhold som er unike for privatskoleloven, og ikke kunne begrunnes i brudd på andre lover eller brudd på privatskoleloven der denne har identiske bestemmelser som opplæringsloven.
Angående vurdering av friskolenes praksis opp mot andre lover vil vi også påpeke at det vil kreve betydelig kompetanseheving i Udir, og etablering av et kompetansemijø som i tilstrekkelig grad vil kunne holde seg faglig oppdatert på nye områder, dersom de skal vurdere friskolenes praksis opp mot lover Udir ikke forvalter. I forhold til likestilling og diskriminering har f.eks. våre skoler aktivt søkt veiledning fra LDO, som er det mest kompetente offentlige organet på fagfeltet. Udir har selv påpekt at de ikke sitter på spisskompetanse på dette fagområdet. Det vil være problematisk dersom Udir, med sin begrensede kompetanse på området, skulle kunne ilegge overtredelsesgebyr etter lovverket for likestilling og diskriminering.
Vi vil til slutt komme med en merknad til KDs avsnitt om læremidler og pågående tilsyn som er kjent gjennom media. Vi kjenner ikke til de aktuelle tilsynssakene, men på generelt grunnlag vil vi påpeke at en vurdering av læremidler i bruk er en særdeles utilstrekkelig måte å vurdere opplæringen som gis i en skole på. Mange læremidler, også læremidler i bruk i offentlige skoler, inneholder formuleringer og vinklinger som isolert sett vil kunne være svært problematiske. Det er lærerens jobb å sette disse inn i en kontekst og hjelpe elevene å møte disse avsnittene og formuleringene med kritisk tenkning, slik at opplæringen ikke blir manipulerende. Dette har også vært påpekt av lærebokforfattere når læremidler de har skrevet for offentlig skole har blitt møtt med kritikk. Lærebokforfatter Sara Grødem møtte f.eks. sterk kritikk av stigmatiserende presentasjon av kristne minoriteter i samfunnsfagboken Arena 6 med følgende kommentar: «Vi har tillit til at lærere ivaretar, og trekker paralleller til tematikk i andre fag (eksempelvis KRLE-faget), som er deres mandat.» (kilde: https://www.facebook.com/groups/StatusLaerer/permalink/5381717788616516/)
Vi i Danielsen-skolene er sterke tilhengere av kritiske samtaler om læremidler, da det er en sjanger som i alt for liten grad har blitt offentlig debattert. Samtidig må vi påpeke at en aldri kan vurdere opplæringen i en skole basert på læremidlene alene. Det er lærerens mandat, i samarbeid med skoleledelse og profesjonsfellesskapet, å sørge for at opplæringen skjer i tråd med læreplanene, med hjelp av – og noen ganger på tross av – læremidlene.
Vi viser til Høring Forslag til endringer i privatskolelova - regjeringen.no
Egill Danielsen Stiftelse (EDS) takker for anledningen til å legge fram vår høringsuttalelse. Vår høringsuttalelse er på vegne av de åtte Danielsen-skolene – friskoler godkjent etter privatskoleloven i Vestland og Rogaland.
EDS er enig med Kunnskapsdepartementet (KD) i at det er behov for et mer fleksibelt reaksjonssystem ved brudd på regelverket for private skoler. Vi mener samtidig at rammene for overtredelsesgebyret er for omfattende (5G), og at det er noen andre momenter i høringsnotatet som bør kommenteres.
Et hensiktsmessig reaksjonssystem legger til rette for reaksjoner som i størst mulig grad står i forhold til det aktuelle regelbruddet. Flere saker har vist at tilbakebetalingskrav av statstilskudd ikke er proporsjonalt med lovbruddet, for eksempel når statstilskuddet ikke er ført ut av rettssubjektet skolen. Som alternativ til tilbakebetaling av statstilskudd etter dagens praksis mener vi et mer fleksibelt overtredelsesgebyr, alternativt tvangsmulkt, vil kunne fungere bedre.
KD anbefaler en øvre ramme på 5G og viser til at universitets- og høgskoleloven har dette som ramme. EDS mener at 5G er en altfor høyt ramme for et gebyr. Friskoler godkjent etter privatskoleloven er vesentlig mindre enn de aller fleste private høyskoler og mottar følgelig vesentlig mer statstilskudd. Ved å fastsette lik øvre ramme som for private høyskoler, vil friskoler kunne bli forholdsmessig betydelig hardere straffet. For de fleste friskoler godkjent etter privatskoleloven vil pengene til å betale et eventuelt overtredelsesgebyr måtte tas fra midler som skulle kommet elevene til gode. De fleste friskoler har ingen vesentlige inntektskilder ut over skolepenger og statstilskudd. Selv de skolene som sitter med fri egenkapital har ingen andre formål enn å drive opplæring for sine elever. Også eventuell fri egenkapital i disse skolene vil dermed komme elevene til gode. Dette må hensyntas når eventuelle overtredelsesgebyr skal ilegges, og vi vil anbefale KD å sette maksimalt 1G som øvre ramme. Departementet må gjøre det helt tydelig at statstilskudd og skolepenger kan brukes til å betale et eventuelt overtredelsesgebyr, da dette i mange tilfeller er de eneste midlene skolene har.
Det som vil komme elevene til gode, er normalt at feil utbedres, ikke at det betales overtredelsesgebyr. Det bør derfor presiseres fra KD at overtredelsesgebyr er ment å være et alternativ til saker som i dag ville utløst krav om tilbakebetaling av statstilskudd, ikke en tilleggssanksjon for saker som i dagens praksis kun ville blitt møtt med krav om retting.
Vi vil påpeke at siden den overordnede målsettingen med tilsyns- og reaksjonssystemet er å sikre at alle elever får den opplæringen de har krav på og at statlige tilskudd brukes i tråd med forutsetningene, vil tvangsmulkt kunne være et tilstrekkelig – og vel så effektivt – virkemiddel.
Vi stiller spørsmål ved om likebehandlingsprinsippet er tilstrekkelig vurdert ved forslag om overtredelsesgebyr kun for friskoler godkjent etter privatskoleloven, og ikke andre skoler. Alle barn, uansett hvilken skole de går på, skal sikres den opplæringen de har krav på. Da er det merkelig at kun ett skoleslag skal få overtredelsesgebyr. Ikke minst fremstår dette som en usaklig forskjellsbehandling når overtredelsesgebyr skal kunne gis ved overtredelse av bestemmelser som alle skoleslag er omfattet av. Eventuelt innføring av overtredelsesgebyr bør derfor spesifikt knyttes til forhold som er unike for privatskoleloven, og ikke kunne begrunnes i brudd på andre lover eller brudd på privatskoleloven der denne har identiske bestemmelser som opplæringsloven.
Angående vurdering av friskolenes praksis opp mot andre lover vil vi også påpeke at det vil kreve betydelig kompetanseheving i Udir, og etablering av et kompetansemijø som i tilstrekkelig grad vil kunne holde seg faglig oppdatert på nye områder, dersom de skal vurdere friskolenes praksis opp mot lover Udir ikke forvalter. I forhold til likestilling og diskriminering har f.eks. våre skoler aktivt søkt veiledning fra LDO, som er det mest kompetente offentlige organet på fagfeltet. Udir har selv påpekt at de ikke sitter på spisskompetanse på dette fagområdet. Det vil være problematisk dersom Udir, med sin begrensede kompetanse på området, skulle kunne ilegge overtredelsesgebyr etter lovverket for likestilling og diskriminering.
Vi vil til slutt komme med en merknad til KDs avsnitt om læremidler og pågående tilsyn som er kjent gjennom media. Vi kjenner ikke til de aktuelle tilsynssakene, men på generelt grunnlag vil vi påpeke at en vurdering av læremidler i bruk er en særdeles utilstrekkelig måte å vurdere opplæringen som gis i en skole på. Mange læremidler, også læremidler i bruk i offentlige skoler, inneholder formuleringer og vinklinger som isolert sett vil kunne være svært problematiske. Det er lærerens jobb å sette disse inn i en kontekst og hjelpe elevene å møte disse avsnittene og formuleringene med kritisk tenkning, slik at opplæringen ikke blir manipulerende. Dette har også vært påpekt av lærebokforfattere når læremidler de har skrevet for offentlig skole har blitt møtt med kritikk. Lærebokforfatter Sara Grødem møtte f.eks. sterk kritikk av stigmatiserende presentasjon av kristne minoriteter i samfunnsfagboken Arena 6 med følgende kommentar: «Vi har tillit til at lærere ivaretar, og trekker paralleller til tematikk i andre fag (eksempelvis KRLE-faget), som er deres mandat.» (kilde: https://www.facebook.com/groups/StatusLaerer/permalink/5381717788616516/)
Vi i Danielsen-skolene er sterke tilhengere av kritiske samtaler om læremidler, da det er en sjanger som i alt for liten grad har blitt offentlig debattert. Samtidig må vi påpeke at en aldri kan vurdere opplæringen i en skole basert på læremidlene alene. Det er lærerens mandat, i samarbeid med skoleledelse og profesjonsfellesskapet, å sørge for at opplæringen skjer i tråd med læreplanene, med hjelp av – og noen ganger på tross av – læremidlene.