Høring - NOU 2016-11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Dato: 17.11.2016 Svartype: Med merknad Det vises til NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. fra Regnskapslovutvalget. Høringsfristen er satt til 17. november 2016. Lotteri- og stiftelsestilsynet er ikke blant høringsinstansene, men er varslet om høringen av Kulturdepartementet. Generelt om stiftelser og regnskapsplikt Lotteri- og stiftelsestilsynet er en offentlig etat som bruker regnskaper til private foretak og organisasjoner. Våre innspill har først og fremst bakgrunn i vår rolle som tilsynsmyndighet for stiftelser. I punkt 3 fremkommer også synspunkter Lotteri- og stiftelsestilsynet har, blant annet som forvaltningsmyndighet for ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. I Regnskapslovutvalgets delutredning I (NOU 2015: 10) er det under kapittel 10.1.2 Gjeldende rett foretatt en gjennomgang av regnskapsplikten for stiftelser. Der framgår det at regnskapsplikt for stiftelser opp gjennom årene har vært vurdert etter et annet tidsskjema enn det som har vært fulgt for andre regnskapspliktig. Dette har medført at spørsmålet om regnskapsplikt for stiftelser aldri er blitt vurdert i sin fulle bredde. Som Regnskapslovutvalget omtaler i sine utredninger er det de særlige tilsyns- og kontrollbehov stiftelsene har for sin virksomhet og disposisjoner, som tilsier regnskapsplikt for stiftelser. Det er særlig det forhold at stiftelser ikke har eiere som gjør at det er et særlig tilsyns- og kontrollbehov. Selv om regnskapsplikten for stiftelser ikke følger av direktiv 2013/34/EU, forespeiler utvalget i delutredning I i kapittel 10.1.6 Stiftelser at de likevel vil ta opp spørsmålet om små ikke-næringsdrivende stiftelser er omfattet av et regnskapsregime som er godt tilpasset deres virksomhet. Utvalget varsler at de kan konkretisere dette i delutredning II. I delutredning II kapittel 9.1 kommer utvalget inn på ovennevnte, men viser til at det, etter at delutredning I ble avgitt, har blitt nedsatt et nytt ekspertutvalg som skal gjennomgå stiftelsesloven. Av mandatet til ekspertutvalget framgår at det skal se på stiftelsenes regnskaps- og revisjonsplikt. Regnskapslovutvalget ser det som mest hensiktsmessig at stiftelsenes rammebetingelser ses i en større sammenheng av ekspertutvalget, og følger derfor ikke opp intensjonen som er uttrykt i delutredning I på dette konkrete punktet. Stiftelseslovutvalget la fram sin utredning 21. oktober 2016. Utvalget uttaler at de «er av den klare oppfatning at hovedregelen fortsatt må være at stiftelser har regnskapsplikt.» Utvalget støtter videre differensieringen mellom ulike kategorier som delutredning 1 og 2 har lagt opp til. Stiftelseslovutvalget vurderte videre om det bør være særregler for små ideelle stiftelser som forvalter og disponerer en begrenset formue, men kom til at de ikke ville foreslå en slik prinsippendring. Etter det Lotteri- og stiftelsestilsynet kan se av NOU 2016: 21 Forslag til ny stiftelseslov , har Stiftelseslovutvalget ikke gått inn på å konkretisere / sette rammebetingelsene i en større sammenheng. I stedet uttaler utvalget at stiftelsene bør involveres i et eventuelt arbeid med å identifisere utfordringene knyttet til dagens regnskapsregler. Det kan derfor igjen se ut til at en ugunstig tidssammenheng mellom lovarbeid vedrørende regnskapsrettsreglene og stiftelsesrettsreglene medfører at spørsmålet om rammebetingelsene når det gjelder innholdet i regnskapsplikten for ulike stiftelser ikke blir vurdert i sin fulle bredde. Lotteri- og stiftelsestilsynet er enig med regnskapsutvalget og stiftelsesutvalget i at alle stiftelser bør ha regnskapsplikt. For Lotteri- og stiftelsestilsynet er det viktig å presisere at det ved utformingen av regnskapsregler for stiftelser i lov, forskrift, samt standarder, må tas hensyn til stiftelsers særegenheter. I denne sammenheng er det først og fremst det forhold at stiftelser ikke har eiere, som nødvendiggjør andre og strengere regler på enkelte områder. Som eksempel kan det nevnes at vi er enig med stiftelseslovutvalget i at stiftelsenes formålsrealisering, særlig utdelinger, bør rapporteres. Vi viser til at stiftelseslovutvalget blant annet uttaler: «Generelt mener utvalget at det bør vurderes å tilpasse regnskapsreglene slik at stiftelsenes formålsrealisering blir rapportert på hensiktsmessig vis. En slik rapportering bør omfatte utdelinger, både samlet beløp, utbetalt i året og avsatt til utbetaling senere år, samt kategorisering av eventuelle formålsbaserte investeringene» Etter Lotteri- og stiftelsestilsynets oppfatning vil det være hensiktsmessig om Finansdepartementet tar stilling til hvordan eventuelle særreguleringer skal komme til uttrykk. Vi ser at et overordnet ønske fra lovgiver om å forenkle regnskapsloven og forskrifter gitt i medhold av denne, kan tale mot å innta spesialregler for stiftelser i disse. Det kan vurderes en løsning der særlige bestemmelser om årsregnskap og årsberetning for stiftelsers reguleres direkte i stiftelsesloven, eller i en egen forskrift til stiftelsesloven. Å regulere spesialregler i en egen forskrift er allerede gjort for borettslag i forskrift av 30. juni 2005 nr. 745 om årsregnskap og årsberetning for borettslag og for enkelte skoler i forskrift 19. desember 2006 nr. 1503 til friskolelova. I denne sammenheng er det også verdt å merke seg at Stiftelseslovutvalget i utkastet til ny stiftelseslov har fremmet forslag om hva styret skal omtale i årsberetningen. Som et tredje alternativ kan det tenkes at det standardsettende organet lager standard(er) som gjelder for stiftelser. Dersom dette alternativet velges, er det etter vår oppfatning viktig at det standardsettende utvalget kan fastsette en standard som er bindende for stiftelsene, se også våre merknader om årsberetningen i punkt 3 under. Delutredningene fra Regnskapslovutvalget bygger naturlig nok på dagens to kategorier av stiftelser som er alminnelige og næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Stiftelseslovutvalget i sin utredning har foreslått å fjerne kategorien «næringsdrivende stiftelser». Det blir presisert at dette på ingen måte skal være til hinder for at stiftelser skal kunne drive næringsvirksomhet som tidligere. 2-7 Begrenset regnskapsplikt Regnskapslovutvalget opprettholder i delutredning II sitt forslag fra delutredning I om at regnskapspliktige i kategori 2 «små foretak» (som bl.a. omfatter næringsdrivende stiftelser) skal kunne utarbeide årsregnskap etter regler om begrenset skatteplikt. Utvalget skriver at et slikt regnskap vil gi dårligere informasjon om resultat og stilling enn et årsregnskap avlagt etter reglene om full regnskapsplikt, og for den enkelte eier kan oppfattes som utilstrekkelig. Utvalget foreslår derfor at en eier eller et medlem kan kreve årsregnskapet utarbeidet etter reglene om full regnskapsplikt. Lotteri- og stiftelsestilsynet vil igjen vise til at stiftelser ikke har eiere, og styret er dens øverste organ. En stiftelse vil derfor ikke ha eiere som kan kreve årsregnskapet avlagt etter reglene om full regnskapsplikt. Lotteri- og Stiftelsestilsynet er videre skeptiske til at årsregnskap for stiftelser skal være utarbeidet etter reglene om begrenset skatteplikt. Etter vår vurdering vil det kunne medføre at vi at regnskapene må gjennomgås mer detaljert for å kunne ha en formening om årsregnskapet og stiftelsens finansielle situasjon. 9-1 Plikt til å utarbeide årsberetning Regnskapslovutvalget foreslår at regnskapspliktige nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 4, ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Lotteri- og stiftelsestilsynet har på flere områder kontakt med ideelle organisasjoner, som også kan drive næringsvirksomhet, der informasjon som styret gir i årsberetningen er viktig informasjon til regnskapsbrukerne. Vi er derfor skeptisk til at ideelle organisasjoner skal gis et slikt fritak. Når det gjelder stiftelser, vil det foreslåtte fritaket omfatte alle alminnelige stiftelser. Videre vil næringsdrivende stiftelser som defineres som små foretak ha unntak for plikt til å utarbeide årsberetning. I tabell 9.1 gjengir utvalget en oversikt over regnskapspliktige foretak. Av tabellen fremgår at av 7 280 godkjente årsregnskap for stiftelser, utgjør stiftelser definert som små foretak hele 7 150. Lotteri- og stiftelsestilsynet mener det er viktig at det fortsatt er en plikt for styret til å utarbeide årsberetning. Som nevnt har Stiftelseslovutvalget foreslått at styret skal omtale nærmere angitte forhold i årsberetningen: «I årsberetningen skal det opplyses om det i samsvar med bestemmelsene i dette ledd er fastsatt en plan for kapitalforvaltningen og om det er foretatt en årlig vurdering av denne.» I ny § 55 Plan for gjennomføring av formålet tredje ledd tredje punktum er det fremmet forslag til følgende ordlyd: « I årsberetningen skal det opplyses om det i samsvar med bestemmelsene i første ledd er fastsatt en plan for gjennomføringen av formålet og om det er foretatt en årlig vurdering av denne». I utredningen kapittel 3.6.3 Differensiering er regnskapsutvalget inne på de samme vurderingene, da det der fremkommer at utvalgets intensjon er at standardsetter også skal ha adgang til å fastsette regler om årsberetning for regnskapspliktige i kategori 4. Utvalget gir uttrykk for at det anser at en eller annen form for styreberetning kan være på sin plass både i stiftelser og ideelle organisasjoner. Utvalget har derfor foreslått at det standardsettende organ kan fastsette at det skal utarbeides årsberetning jf. lovutkastet § 9-1 første ledd. Slik vi forstår utvalgets forslag, kan standardsettende organ ikke pålegge organisasjoner og stiftelser som er definert som små foretak, å utarbeide årsberetning. Det innebærer at det store flertallet av ideelle organisasjoner og stiftelser bare kan gis en anbefaling fra det standardsettende organet om å utarbeide årsberetning. Etter Lotteri- og stiftelsestilsynets vurdering bør det være et absolutt krav at det utarbeides årsberetning i ideelle organisasjoner og stiftelser. Dette bør ikke være noe som det standardsettende organet selvstendig kan vurdere å anbefale. Maskinell lesbar avlevering for opplysninger fra den regnskapspliktige (revisors anmerkninger og forbehold, og pliktige noteopplysninger) Fra 1. januar 2015 ble elektronisk innsending av årsregnskap, ved at regnskapsmessige poster blir rapportert inn elektronisk, pliktig. Ordningen har fungert for regnskapsårene 2014 og 2015, og de regnskapspliktige må nå antas å ha fått erfaring med rapporteringsformen. Dette gjør at elektronisk rapportering bør kunne utvides ytterligere. Etter Lotteri- og stiftelsestilsynets oppfatning bør også andre pliktige opplysninger kunne rapporteres elektronisk. Dette gjelder pliktige opplysninger som i dag framkommer i revisors beretning, og i noter til regnskapet. Når det gjelder revisors presiseringer og forbehold registrerte Regnskapsregisteret disse inntil regnskapsåret 2011. Fra regnskapsåret 2012 og framover er det kun blitt registrert at revisor har en anførsel i revisjonsberetningen, uten ytterligere detaljer om dette er en presisering eller et forbehold, og i så fall hvilken. Før 2012 ble presiseringer og forbehold registeret i følgende grupperinger: 1.1.1 PRESISERINGER P10 Ulovlig lån/provisjoner til aksjonær, ledende personer eller ansatte P20 Årsregnskapet er ikke avgitt innen lovens frist P30 Presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift P40 Skattetrekk ikke behandlet i samsvar med bestemmelser P50 Selskapet har tvistesak gående P60 Selskapet har ervervet egne aksjer i strid med aksjeloven P70 Selskapets eiendeler er ikke overført til selskapet P80 Andre presiseringer ikke nevnt annet sted P90 Presisering om tapt aksjekapital 1.1.2 FORBEHOLD F10 Svakheter / manglende dokumentasjon og internkontroll F20 Forbehold om usikkerhet vedrørende fortsatt drift F30 Forbehold om tapt aksjekapital F40 Årsregnskapet, slik det foreligger bør ikke fastsettes som selskapets årsregnskap F50 Usikkerhet ved verdisetting av eiendeler F60 Revisor kan ikke uttale seg om årsregnskapet og årsberetningen F70 Fjorårets årsregnskap er ikke revidert av nåværende revisor, inngående balanse kan ikke verifiseres F80 Uenighet med ledelse, regnskapsprinsipp/estimat F90 Regnskapsføringen har ikke tilfredsstilt kravene i lov og forskrifter, og gir et misvisende bilde av årsregnskapet F100 Andre forbehold ikke nevnt annet sted Tabellen under viser tall for organisasjonsformen stiftelse i perioden 2005 til 2012: Merknad Tekst 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 P10 Ulovlig lån/provisjoner til aksjonær, ledende personer eller ansatte 8 14 13 10 7 7 3 - P20 Årsregnskapet er ikke avgitt innen lovens frist 282 622 455 416 365 184 336 - P30 Presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift 63 41 77 63 65 39 58 - P40 Skattetrekk ikke behandlet i samsvar med bestemmelser 53 76 61 78 43 53 40 - P50 Selskapet har tvistesak gående 1 - - 1 - - - - P60 Selskapet har ervervet egne aksjer i strid med aksjeloven 6 7 - - - - - - P70 Selskapets eiendeler er ikke overført til selskapet - - 4 - - - - - P80 Andre presiseringer ikke nevnt annet sted 299 419 492 412 369 308 241 - P90 Presisering om tapt aksjekapital 79 111 91 80 63 25 48 - Sum presiseringer 791 1290 1193 1060 912 616 726 - (for antall stiftelser) 698 1132 1081 943 815 565 414 601 Årsaken til omleggingen var etter det vi forstår betydelige kvalitative utfordringer i registreringen, der det ut fra revisor tekst ikke var åpenbart for Regnskapsregisteret hvilke(t) forbehold eller hvilke(n) presiseringer revisor hadde anført. Etter det vi erfarer, er dagens situasjon dermed at kontrollmyndigheter og distributører av data fra Regnskapsregisteret, hver for seg og manuelt, innhenter og leser revisors beretning. Dette innebærer et merarbeid, og ikke minst at det fortsatt trolig er betydelige kvalitative utfordringer. Dette merarbeidet og de kvalitative utfordringene kan etter Lotteri- og stiftelsestilsynets mening løses ved at revisors eventuelle presiseringer og forbehold rapporteres elektronisk. Vi vil videre peke på at de samme forhold gjør seg gjeldende for pliktige opplysninger som skal framgå av noter, eksempelvis styrehonorar og lønn til daglig leder. Disse opplysningene er i dag ikke maskinelt lesbare, og må derfor hentes ut manuelt fra avlevert regnskap og deretter registreres manuelt av distributører av data fra Regnskapsregisteret. Ved en elektronisk rapportering av aktuelle noter, vil dette være tidsbesparende for brukerne, samt utelukke mulige feilkilder ved manuelle registrering. Det er vår vurdering at det eventuelle merarbeid som pålegges den regnskapspliktige, kan forsvares ved at kvaliteten av opplysningene bedres, og at arbeid nedlagt i andre ledd reduseres. Vi vurderer den samfunnsmessige gevinsten som klart positiv, og i tråd med det offentliges digitaliseringsstrategi. Regnskapsregisterets hjemmel ved mottak og registrering av årsregnskap Regnskapsregisteret har i dag hjemmel til å undersøke at lovpålagt oppsett er fulgt og at lovpålagte vedlegg følger med ved mottak og registering av årsregnskap. Ved elektronisk innlevering av regnskap er det vår erfaring at elektroniske regnskapsopplysninger kan være mangelfulle i forhold til vedlagt kopi av fastsatt årsregnskap. Dette gjelder i særlig balanseførte verdier, der alle eller et flertall av postene kan inneholde blanke verdier eller nullverdier. Dette skaper merarbeid for kontrollmyndighetene, og generelt for distributører av data fra Regnskapsregisteret, ved at fysisk regnskap må innhentes og reelle verdier registreres manuelt. Erfaringstall fra stiftelser for de siste to årene tilsier en andel på inntil 3 % med betydelig ufullstendige elektroniske verdier. Vi er ikke kjent med hvilken andel av samtlige regnskapspliktige som har betydelige ufullstendige elektroniske verdier. Etter det vi forstår har Regnskapsregisteret ikke hjemmel til å nekte registrering av regnskap der det har skjedd en ufullstendig registrering av regnskapsmessige verdier. Vi vil anmode om at Regnskapsregisteret gis hjemmel til å kunne nekte registrering av regnskap med betydelig mangler i de oppgitte elektroniske verdier. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
