Høringssvar fra BIBSYS Dato: 01.11.2016 Svartype: Med merknad Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev med referanse 16/5816 og rapporten Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater og takker for muligheten til å gi innspill til det videre arbeidet med å fremme åpen tilgang til forskningsresultater. BIBSYS har i hovedsak valgt å gi tilbakemelding på de deler som er direkte relatert til vår virksomhet. Til mandatet Mandatet som ligger til grunn synes hensiktsmessig og nødvendig for å kunne avklare hvilke retningslinjer og tiltak Norge skal innføre for å sikre en raskest mulig overgang til åpen publisering. Mandatet er begrenset til å omfatte åpen tilgang til artikler. Vi mener det er viktig at retningslinjene omfatter alle typer forskningsresultater, og at artiklene lenker til de forskningsdata som forskningsresultatet bygger på. Dette vil muliggjøre etterprøvbarhet og dermed bidra til kvalitetssikring av forskningen. Kobling til relevante forskningsdata kan enkelt gjøres ved bruk av en persistent identifikator som f.eks DOI. BIBSYS er tildelt rollen som utsteder av DOI i Norge. Til innledningen Innledningen stadfester at "Umiddelbar og fri tilgang til forskningspublikasjoner for alle vil gi store gevinster og bidra til å bygge kunnskapssamfunnet". Vi vil understreke viktigheten av at retningslinjene ikke kun har et tradisjonelt syn på åpen tilgang, men at de muliggjør gjenbruk av forskningsresultatene, til bruk i ny forskning eller undervisning. Deling av forskningsresultater på denne måten vil bidra til å bygge kunnskapssamfunnet. For å få til et skifte til en åpen vitenskap med deling og gjenbruk samtidig som forskerens rettigheter ivaretas, mener vi retningslinjene må ha krav om bruk av lisenser og da gjerne Creative Common lisenser (CC-lisenser). Til del 1. Nasjonale mål og retningslinjer Det er positivt når rapporten påpeker at nasjonale mål for åpen tilgang må forholde seg til overnasjonale organer, spesielt EU. EUs direktorat for forskning og innovasjon (DG RTD) har i 2016 etablert en Open Science Policy Platform (OSPP) som skal utforme policy og retningslinjer for åpen vitenskap. Det nasjonale arbeidet med åpen vitenskap må være i tråd med føringer fra OSPP. EU har vedtatt et ambisiøst mål om full åpen tilgang innen 2020. Det er viktig at Norge følger opp og har tilsvarende ambisiøse mål. Disse målene oppnås ikke uten en kultur- og systemendring og derfor er retningslinjer og tiltak nødvendige verktøy for å få til denne endringen. De syv foreslåtte retningslinjene synes hensiktsmessige og kan bidra til måloppnåelse. Det er hensiktsmessig å legge opp til aktiv bruk av vitenarkivene som et ledd i å gi åpen tilgang til norsk forskning. BIBSYS Brage, en tjeneste for vitenarkiv som benyttes av majoriteten av norske universitet og høgskoler samt instituttsektoren, legger også til rette for at innholdet blir indeksert av søketjenesten Oria og flere andre søketjenester. Oria er en norsk søketjeneste som gir tilgang til de samlede ressurser fra norske fag- og forskningsbibliotek, både egenprodusert og kjøpt materiell. Innholdet i vitenarkivene i BIBSYS Brage er også søkbart i Google, Google Scholar, Baidu, Yandex, Yahoo og andre søkemotorer slik at det er tilgjengelig der folk flest søker etter kunnskap. Til del 2. Tiltak og forutsetninger For å få til et raskt skifte til åpen publisering, er det viktig med relevante og gode tiltak for å sikre at retningslinjene kan følges. Del 2 av rapporten inneholder mange gode og nødvendige tiltak som vil bidra til dette skiftet, tre av de kommenteres. Innføring av insentiv for å velge åpen publisering Arbeidsgruppen foreslår å innføre en egen faktor for åpen publisering i publiseringsindikatoren. Dette synes å være et sterkt insentiv for å øke åpen publisering. Deponering i vitenarkiv lokalt og nasjonalt Arbeidsgruppen forslår etablering av et felles nasjonalt vitenarkiv, men spesifiserer ikke hva den legger i begrepet «felles nasjonalt» utover at en artikkel kun skal lagres og rettighetsklareres en gang. BIBSYS har i mange år levert Brage som i dag er tjenesten som ligger til grunn for 65 av dagens 72 norske vitenarkiv. I 2017 er det for øvrig planlagt at også vitenarkivene til UiO, Chr. Michelsen Institutt og den tidligere Høgskolen i Telemark skal flyttes til Brage. Institusjonene som benytter Brage er organisert i et samarbeidskonsortium som selv bestemmer budsjett og planer for drift og utvikling og finansierer i fellesskap alle kostnader. Vår erfaring er at institusjonene selv vil styre hva som skal kunne legges i vitenarkivet, hvem som skal ha tilgang til de ulike funksjonene og hvilket innhold som til enhver tid skal være åpent tilgjengelig. Vitenarkivet brukes ikke kun for egenarkivering av artikler som er publisert i tidsskrift. Det er like viktig som første, og i mange tilfeller eneste, publiseringskanal for studentarbeider, serier og annet materiale utgitt av institusjonen. Vitenarkivet brukes også for å synliggjøre institusjonen. Ved bruk av BIBSYS Brage har institusjonene sitt eget vitenarkiv innen en felles plattform, noe som gir betydelige kostnadsbesparelser i forhold til at institusjonene skulle hatt hvert sitt frittstående vitenarkiv. BIBSYS stiller seg bak arbeidsgruppens forslag om et nasjonalt vitenarkiv og mener at den tjenesten som i dag tilbys under navnet Brage også i fremtiden vil være godt egnet til dette. Bedre funksjonalitet for deponering Den innleveringsløsningen som i dag tilbys i CRIStin og som medfører at metadata og fulltekstfiler overføres til vitenarkivet for deponering, er moden for forbedringer. En viktig årsak til at mange brukere opplever løsningen som tungvint er dog feil/mangler i de metadata som overføres fra CRIStin til vitenarkivene. Brukernes krav til bedre metadatakvalitet må innfris. Det er uklart hvor hensiktsmessig det er å utvikle funksjonalitet i CRIStin for automatisk deponering av artikler publisert i åpne tidsskrift. Artiklene deponeres i vitenarkivene, ikke i CRIStin. det vil derfor være mest hensiktsmessig at artikler i åpne tidsskrift overføres direkte til vitenarkivene og ikke via CRIStin. For eksempel tilbyr BioMed Central overføring av artikler til institusjoner som er medlemmer hos dem. Denne løsningen brukes i vitenarkivet til UiO og vil bli videreført når dette flyttes til Brage. BIBSYS foreslår i stedet at CRIStin arbeider for å få på plass konsortieavtaler med leverandører av åpne tidsskrift som sikrer at de institusjonene som ønsker det kan få etablert overføring av artikler til vitenarkivet. Til del 3. Bakgrunn og drøfting Denne delen inneholder mange og viktige drøftinger, som vi i det store og hele stiller oss bak. Vi vil igjen understreke viktigheten av at lisenser blir tatt i bruk for å få til deling og gjenbruk. Vi ber styringsgruppen se hva våre nordiske naboland har gjort på dette feltet og ellers følge med på internasjonale tiltak. Vitenarkivene spiller en sentral rolle som institusjonens hukommelse og bør inngå i institusjonenes infrastruktur. Nasjonalbiblioteket (NB) har ansvaret for nasjonens hukommelse og realiserer dette gjennom loven om pliktavlevering. Arbeidsgruppen antar at det vil være en betydelig kostnad forbundet med å etablere et felles vitenarkiv. Dette vil ikke være tilfellet ved bruk av den eksisterende tjenesten BIBSYS Brage. Den har vært i stabil drift i ti år, er gjenstand for jevnlige oppgraderinger og det er enkelt og raskt å etablere et nytt vitenarkiv. Det vil imidlertid være kostnader ved å flytte eksisterende vitenarkiv inn i Brage. Dette er arbeid BIBSYS allerede har gjort for mange institusjoner og det er etablert effektive rutiner. Oppsummering Rapporten er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med å definere hvilke retningslinjer og tiltak Norge kan innføre for å gi åpen tilgang til forskningsresultater , slik at vi får et raskest mulig skifte til åpen publisering. Vi støtter at det etableres en styringsgruppe som har et løpende ansvar for å utarbeide og forvalte policy, retningslinjer og tiltak for åpen publisering av offentlig finansiert forskning. Denne rapporten har kun fokusert på publisering av artikler, men vi anbefaler at en i det videre arbeidet inkluderer alle typer forskningsresultater og også forskningsdata. Det bør stilles krav til at forskningsresultater blir tildelt en lisens, f.eks CC-lisens, da det vil bidra sterkt til økt deling og gjenbruk samtidig som det ivaretar forskerens rettigheter. BIBSYS støtter forslaget om etablering av et nasjonalt vitenarkiv. Dette kan gjennomføres via den eksisterende tjenesten Brage. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
