Norges idrettshøgskole

NIH er enig i at sektoren må ha som mål å få all publisering gjort åpent tilgjengelig. Vi ønsker alle at vår forskning skal være tilgjengelig for flest mulig. Det er imidlertid viktig å få til en overgang hvor forskernes mulighet for publisering ikke blir forringet.

NIH mener at OA må defineres som et mål inntil infrastruktur og ressurser for OA er på plass. OA kan pålegges gjennom en nasjonal retningslinje først når nødvendig infrastruktur og ressurser er på plass:

NIH støtter forslaget, men gjør oppmerksom på at forlagene i dag har gjennomsnittlig embargo som er vesentlig lengre enn 6/12 måneder.

NIH støtter forslaget, men gjør oppmerksom på at de fleste forlag i dag ikke tillater åpen tilgang/deponering av den publiserte versjonen av artikkelen i et viten-arkiv. Det er dermed bare siste tekstversjon som kan legges ut (etter fagfellevurdering, men før den siste redaksjonelle kvalitetssikringen fra tidsskriftets side er gjort). Dette gjør at eventuelle feil og mangler ikke er rettet opp, og flere forskere er skeptiske til å gi fra seg et produkt som ikke er edelig klargjort fra forlegger.

For store deler av fagbiblioteksektoren vil denne oppgaven ivaretas av CRIStin. Det blir derfor en viktig forutsetning at CRIStin gis tydelige intensiver og fullmakter til å kreve at avtalene oppfyller tiltakene det legges opp til under dette punktet.

Mange bibliotek kjøper i dag tilgang til elektroniske ressurser via agenter som de har rammeavtaler med. Det er vanskelig å se hvordan de enkelte institusjonene i framtiden skal kunne sikre at de skisserte tiltakene ivaretas i kommunikasjon mellom agent og forlag. Skal agentene gjøres ansvarlige for at tiltakene inngår i avtaler med forlagene, eller må den enkelte institusjon sørge for dette?

Dette forutsetter at det etableres en ordning med nasjonal finansiering til forskningsinstitusjonene. Finansieringen er særlig viktig i en overgangsperiode (som vil være langvarig). For NIH vil en publisering av alle artikler i 2015 medført en kostnad som er dobbelt så stor som kostnaden til tidsskriftabonnementer samme år. Vi stiller derfor spørsmål ved arbeidsgruppens påstand om at overgang til åpen publisering ikke blir dyrere enn abonnementsordninger for alle institusjoner. NFR har godkjent at finansiering av open access legges inn i søknaden om finansiell støtte, men dette gjelder ikke private og ideell organisasjoner. NIH forskere har mange prosjekter finansiert gjennom Ekstrastiftelsen. Det er svært viktig med insentiver og retningslinjer for at disse finansieringskildene også åpner for dette

Etter NIHs syn vil det være mest hensiktsmessig å revidere egne retningslinjer når institusjonene har oversikt over ev. nasjonal finansiering av åpen tilgang, mulig infrastruktur og ressurser til gjennomføring av hensiktsmessige administrative rutiner som støtter forskerne med publisering i åpen tilgang tidsskrifter. Dvs. når den foreslåtte styringsgruppen har utarbeidet en implementeringsplan og departementet har tatt stilling til denne.

NIH gir i dag administrativ støtte til den enkelte forsker når det gjelder registrering i CRIStin, i vitenarkiv (60 pst av alle publikasjoner inngår i dette) og ved publisering i tidsskrifter med åpen tilgang. Dersom en skal ha 100 pst publikasjoner i vitenarkivet, samt en betydelig økning i publisering i åpen tilgang tidsskrifter, vil dette medføre et behov for finansiering av mer administrative ressurser. Det er viktig med god administrativ støtte for at forskerne ikke skal oppleve at Åpen-tilgang publisering gir dem merarbeid.

Det er viktig å gi forskerne reelle muligheter til å velge åpen publisering. Vi foreslår som et minimum at fagrådene gir prioritet til kanaler med åpen tilgang til nivå 2 dersom de har valg mellom flere kanaler av omtrent samme kvalitet.

NIHs vurdering er at det også på nivå 1 er tidsskrifter som holder høyt internasjonalt nivå. NIH mener derfor at fagrådene også må prioritere gode tidsskrifter nivå 1.

Et viktig insentiv er å innføre en egen faktor for åpen publisering i publiseringsindikatoren. Publiseringsindikatoren har allerede en rolle som insentiv for å påvirke atferden til forskerne, så dette er verken nytt eller spesielt radikalt. Fra 2015 ble det innført et nytt element i publiseringsindikatoren for Universitets- og Høgskolesektoren for å bidra til å nå et politisk mål om økt internasjonalt samarbeid. Vi foreslår å innføre en lignende faktor for å stimulere til økt grad av åpen publisering. Det må gjennomføres simuleringer for å utrede hvor stor en slik faktor bør være for å ha ønsket effekt.

NIH mener at det er viktigere å få på plass en ordning for finansiering av merkostnader ved OA publisering, slik at OA ikke går ut over forskningsbudsjettene ved institusjonene. Forskerne vil gjerne publisere åpent. Hvis vi får kompensert merkostnadene vil dette være insitament nok.

(Til Departementet og institusjonene) Den enkelte forsker skal ikke selv dekke kostnadene til åpen publisering i de tilfeller det kreves publiseringsavgift. Det må finnes finansieringsordninger som dekker avgiftene. På sikt er det ønskelig å utvikle en kultur der kostnader til åpen publisering inngår i budsjettet for forskningsaktivitet like naturlig som kostnader til annen virksomhet. Så lenge dette ikke er normalen, må kostnadene dekkes av institusjonelle eller nasjonale ordninger, f.eks. gjennom fond. Ordningene må være slik at alle personer tilknyttet alle typer forskningsinstitusjoner har mulighet til å publisere. I tillegg må vi ha ordninger som finansierer forskning utført av personer helt uten slik tilknytning, selv om slik forskning er langt mindre vanlig. Det har ikke vært mulig innenfor den tiden arbeidsgruppen har hatt til rådighet å utrede detaljene i hvordan slike finansieringsordninger skal se ut. Det er sannsynligvis nødvendig at ordningene utvikler seg over tid ettersom man vinner erfaring med hva som fungerer. Arbeidsgruppen anbefaler at dialogen om konkrete finansieringsordninger videreføres i samarbeid mellom departement, institusjonsledere og bibliotekledere og CRIStin.

Norske tidsskrift innen humaniora og samfunnsfag som fortsatt ønsker å motta Norges Forskningsråds (NFR) støtte til tidsskrifter, må konverteres til åpen tilgang fra og med 2017. UHR, CRIStin og Norges forskningsråd har tatt et initiativ for å etablere et nasjonalt konsortium for slike tidsskrift. Vi mener det er svært viktig at dette tiltaket gjennomføres.

Måten overgangen til åpen publisering blir finansiert på, er kritisk for hvordan sektoren lykkes med overgangen til OA. Det vil ikke være heldig hvis forskerne opplever at forskningsbudsjettene reduseres som følge av denne endringen. Dersom samtlige av NIHs artikler i 2015 skulle vært publisert i tidsskrifter med åpen tilgang, ville merkostnadene være dobbelt så store som kostnadene knyttet til tidskriftabonnement samme år. Se også kommentar til retningslinjene 5 og 7.

Det er positivt at norske tidsskrift innen humaniora og samfunnsfag må konverteres til åpen tilgang fra og med 2017 for å opprettholde NFRs støtte.

Et av de viktigste virkemidlene arbeidsgruppen foreslår, er at deponering av forskningsartikler i et vitenarkiv er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen (jf. Retningslinje 3). Dette vil sikre at de fleste artiklene finnes i et vitenarkiv og mange av dem vil kunne gjøres åpent tilgjengelige etter en viss tid. I dag har alle norske forskere teknisk sett mulighet til å deponere sine artikler i et vitenarkiv, men løsningen oppleves som tungvint, og langt fra alle institusjoner er kjent med mulighetene. For å kunne stille krav om deponering, må alle forskere ha mulighet til å innfri kravet uten mye ekstraarbeid. Et minimumstiltak er å sikre at alle institusjoner enten har et eget vitenarkiv eller har etablert avtale med en leverandør av arkivløsninger.

Arbeidsgruppen mener den beste måten å løse dette behovet på vil være å etablere et felles nasjonalt vitenarkiv. Det vil være ressursbesparende ved at hver artikkel kun lagres og rettighetsklareres én gang, det blir enklere å utarbeide god statistikk og analysere utviklingen innen åpen tilgang, og man får reduserte kostnader til teknisk drift.

NIH støtter forslaget.

Det finnes i dag funksjonalitet for å deponere artikler i institusjonenes vitenarkiver via CRIStin, istedenfor å legge artiklene rett inn i arkivene. Deponering via CRIStin har den fordelen at metadata lettere kan gjenbrukes. Dette gir en tilleggsgevinst ved at CRIStin inneholder oppdatert informasjon om hvilke artikler som er deponert. Dagens funksjonalitet oppleves imidlertid som lite brukervennlig både av forskerne og av arkiveier, som må gjennomføre rettighetsklarering.

For at det skal være så enkelt som mulig for forskeren å innfri kravet om deponering, må det utvikles mer brukervennlig funksjonalitet. Arbeidsgruppen foreslår at det utvikles funksjonalitet i CRIStin for automatisk deponering av alle artikler som er publisert i åpne tidsskrift. En slik rutine vil gjøre at forskeren slipper arbeidet med å deponere artikler som er publisert åpent og vil være et ytterligere insentiv til å velge åpen publisering fremfor egenarkivering.

NIH støtter forslaget.

For at åpen publisering skal ha nødvendig legitimitet er det viktig å ha et kanalregister der forskerne kan finne oversikt over åpne publiseringskanaler som er av høy kvalitet. Norsk Senter for forskningsdata (NSD) gjør i dag et viktig arbeid for å sikre at forskerne har et slikt register. Arbeidsgruppen foreslår at dette arbeidet styrkes økonomisk, slik at NSD har tilstrekkelige ressurser til å videreføre arbeidet med høy kvalitet og kort behandlingstid.

NSDs arbeid med kvalitetssikring av tidsskrifter er svært viktig for institusjonene og det er viktig at NSD styrkes økonomisk for å videreføre arbeidet med kvalitetssikring i samarbeid med andre internasjonale aktørers registre.

Det er etablert et godt nasjonalt samarbeid mellom konsortier av forskningsinstitusjoner ved fagbibliotekene og CRIStin om avtaler med forlagene. Norge har de to siste årene også blitt med i stadig tettere internasjonalt samarbeid. Alternative veier for overgang til åpen publisering prøves ut, erfaringer utveksles, og det kan også bli aktuelt å inngå felles internasjonale avtaler. Slikt internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne fremstå samlet i forhandlingene med de store internasjonale forlagene, og fortsatt deltagelse må sikres. Fordi konsekvensene av forhandlingene både innholdsmessig og økonomisk berører forskningsvirksomheten direkte, er det nødvendig at også forskningsledernivå i institusjonene involveres i forhandlingsprosessen.

Arbeidsgruppen støtter at forhandlinger med forlagene om overgang til åpen publisering koordineres enda bedre både nasjonalt og internasjonalt. Det anbefales i tillegg at også forskningsledere involverer seg aktivt i forhandlingsprosessen.

En gruppe av norske forskningsledere deltok på konferansen Berlin12 i desember 2015. I etterkant av denne konferansen ble det utarbeidet en intensjonserklæring som støtter en overgang fra abonnementer til åpen publisering. Alle de norske deltagerinstitusjonene har signert denne, og arbeidsgruppen oppfordrer flere norske institusjoner til å slutte seg til erklæringen (http://oa2020.org/).

NIH støtter forslaget om bedre nasjonal og internasjonal koordinering.

Fordi det forventes store endringer i hele forretningsmodellen rundt vitenskapelig publisering, og fordi det er vanskelig å spå hvilke konsekvenser dette vil ha for publiseringsmønster og priser, må utviklingen følges tett. Det er behov for gode indikatorer og statistikk for å kunne vurdere om tiltak har ønsket effekt. CRIStin har fått i oppdrag fra KD å bygge opp indikatorer og statistikk for åpen tilgang i Norge på nasjonalt nivå, et arbeid som pågår i samarbeid med de andre nordiske landene og i EU-prosjektet OpenAIRE. Forskningsinstitusjonene har det samme behovet lokalt. Det er allerede etablert samarbeid mellom CRIStin og institusjonene om utarbeiding av nasjonal og lokal statistikk, og verktøy for dette er under innføring. Det forventes at statistikk og indikatorer for åpen tilgang tas inn som naturlige nye elementer i dette samarbeidet. Arbeidsgruppen ser det ikke som nødvendig med ytterligere tiltak på dette området, men det er viktig at eksisterende samarbeid videreutvikles.

NIH har et godt og veletablert samarbeid med CRIStin på dette feltet. Det er særdeles viktig at samarbeidet mellom institusjonene og CRIStin fortsetter og videreutvikles.

Dagens kriterier for evaluering av forskere og forskningsgrupper i forbindelse med tilsetting, opprykk, tildeling av forskningstid og prosjektmidler baserer seg i stor grad på vurdering av hvor forskeren/forskerne har publisert. Denne praksisen gir stor makt til forlagene som utgir de mest prestisjefylte tidsskriftene. Forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner oppfordres til å signere The San Francisco Declaration On Research Assessment (DORA, http://www.ascb.org/dora/) og endre sine evalueringsprosesser og -retningslinjer i tråd med intensjonene i DORA. DORA sier at belønningssystemer bør ta utgangspunkt i andre kvalitetsmål enn prestisjen til tidsskriftet hvor forskerens arbeid er publisert. Arbeidsgruppen oppfordrer norske institusjoner til å signere erklæringen.

NIH er enig i at The San Francisco Declaration er viktig. Dette er i tråd med hva vi legger vekt på i arbeidet med ansettelser og evalueringer.

Bevisstgjøring og informasjon  

Åpen tilgang er et komplekst tema, og det er stor etterspørsel etter informasjon både hos forskere og institusjonsledere. For å nå de politiske målene for åpen tilgang må det informeres bredt om både fordeler og utfordringer med åpen publisering, om hvordan man ser for seg å møte utfordringene, og om forpliktelser og muligheter som følger av de nye retningslinjene og av krav fra finansiører. Det er viktig med god informasjon, og det er viktig at alle bidrar til bevisstgjøring av både prinsipielle og praktiske sider ved overgangen til åpen publisering. Undersøkelser har vist at noe av nøkkelen til suksess med åpen tilgang er en ledelse som støtter opp om prinsippene og formulerer disse i en egen institusjonell policy. Mange norske forskningsinstitusjoner har allerede retningslinjer for åpen tilgang, men disse bør revideres og synkroniseres med de nasjonale retningslinjene. Institusjonene må blant annet vurdere egne retningslinjer for deponering i arkiv, akseptabel sperrefrist (embargo), og bruk av åpen lisens. De må ta stilling til finansieringsordning for publiseringsavgifter og praktisk støtte til enkeltforskere for å gjøre det enkelt å bruke ordningen.

Arbeidsgruppen foreslår at det bevilges midler til en informasjonskampanje basert på materiale utarbeidet av institusjonene, Norges Forskningsråd og CRIStin. Det anbefales også at institusjonene bistår forskere med informasjon i den praktiske prosessen rundt åpen publisering, om hvilke valg som kan og bør treffes og hvilke konsekvenser de har. Hvordan dette gjøres i praksis må være opp til den enkelte institusjon, men arbeidsgruppen anbefaler at opplæring om åpen tilgang og åpen publisering legges inn blant annet som del av PhD-programmene.

NIH er enig i at åpen tilgang er et kompleks tema og at informasjon til forskere og institusjonsledere er viktig. En felles informasjonskampanje til institusjonene er et godt forslag som støttes. Videre støttes tiltaket om intern opplæring til ansatte og stipendiater. Men vi mener at det ikke bør inngå i opplæringsdelen i Phd-programmet, men i stedet tilbys som et kurs på samme måte som vi tilbyr kurs i formidling o.l.

Arbeidsgruppen foreslår å opprette en nasjonal styringsgruppe som får ansvar for oppfølging av foreslåtte tiltak, oppfølging av utviklingen innen åpen tilgang, eventuell revisjon av retningslinjene eller igangsetting av nye tiltak og utredninger.

Styringsgruppen bør bestå av representanter for institusjoner som har sentrale oppgaver i gjennomføringen av tiltakene. Det foreslås representanter fra forskningsledere, bibliotekledere, Norges Forskningsråd og CRIStin.

CRIStin er allerede gitt oppgaven som nasjonal koordinator for arbeidet med Open Access og foreslås som sekretariat for styringsgruppen.

Styringsgruppen bør i samarbeid med relevante parter raskest mulig utarbeide en implementeringsplan. Planen bør inneholde kostnadsoverslag over de foreslåtte tiltakene, den må vurdere om andre tiltak er nødvendige og hvordan tiltakene skal prioriteres. Avhengighet mellom tiltak og dermed rekkefølgen de må gjennomføres i må også utredes.

NIH støtter forslag til etablering av styringsgruppe og utarbeidelse av en implementeringsplan.