Høring om forslag til endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen Dato: 27.10.2016 Svartype: Med merknad Byråden for eldre, helse og sosiale tjenester avgir på delegert myndighet følgende høringsuttalelse til Arbeids- og sosialdepartementets forslag til endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen: Om supplerende stønad for uføre personer under 67 år. Mottakerne vil i følge departementet kunne få ytelser som i all hovedsak tilsvarer minsteytelsene for alderspensjon og uføretrygd. Ytelsen er imidlertid behovsprøvde, det vil si at andre inntekter inkludert ektefellens går til fradrag, ytelsen gis uten forsørgertillegg for barn. En del mottakere vil da få noe lavere samlede ytelser. Oslo kommune vurderer at både alderspensjon og uføretrygd er trygdeytelser som gis til stønadsmottakere som i liten grad er arbeidsføre. De foreslåtte endringene må antas å ha liten effekt på sysselsettingsgraden. Forslagene vil kunne føre til økt fattigdom, og økt barnefattigdom, i en befolkningsgruppe som allerede er økonomisk marginalisert. Det har over tid vært en omfattende satsning for å redusere barnefattigdom i Norge. Tiltakene har særlig vært rettet inn mot barnefamilier. Flyktninger med varig nedsatt arbeids- og inntektsevne til ikke lenger få innvilget en stønad som gir fast og forutsigbar inntekt. Barna vil vokse opp i vedvarende fattigdom med foreldre som lever på (utilstrekkelige) midlertidige inntekter. Dette påvirker også muligheten til kjøp av og etablering i egen bolig, og dermed muligheten for trygge og gode boforhold. Innvandrere eier i mindre grad enn den øvrige befolkningen egen bolig. Etter Oslo kommunes vurdering bidrar ikke dette til integrering, men tvert imot til økte forskjeller og opplevelse av utenforskap. Barn med innvandrerbakgrunn er allerede i dag overrepresenterte i økonomisk utsatte familier med vedvarende lavinntekt. Det er i høringsnotatet ikke redegjort for i hvilken grad tiltakene må antas å ramme barnefamilier og hvilke inntektsreduksjoner som må påregnes, blant annet som følge av at barnetillegget bortfaller. Om arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger er en ytelse som er ment å sikre livsoppholdet i arbeidsrettede løp for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er et viktig virkemiddel for å sikre kontinuitet i arbeidet med å kvalifisere de som står lengst unna arbeid. Et krav om fem års forutgående botid kan det medføre at flyktninger som har vært i arbeid men som blir syke, kun har rettigheter til økonomisk sosialhjelp dersom sykdomsforløpet varer utover sykepengeperioden. Ved å innføre krav om fem års botid før flyktninger har rett på arbeidsavklaringspenger, vil alternativet for personer som tidligere har kunnet delta i arbeidsrettede tiltak spesielt tilpasset deres helseutfordringer, være sosialhjelp og passivitet. Dette, i tillegg til mangel på nødvendig og tilpasset oppfølging via tiltaket, kan gi økte helseplager, psykiske vansker og motvirke deltagelse og integrering. Dette vil igjen forlenge og vanskeliggjøre veien inn i arbeidslivet. Når flyktningen grunnet manglende botid mister retten til statlige ytelser, mister de også retten til de tiltakene og oppfølgingen som følger av ytelsene. Ved bortfall av rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er det uklart hvilke og hvordan kartleggings- behandlings- og tiltaksforløp skal utprøves for at flyktningen skal få rett til supplerende stønad for uføre. Dette er det ikke redegjort for i høringsnotatet. Oslo kommune vurder at forslagene vil innebærer at kommunene vil måtte etablere tiltak, arbeids- og helseavklaringsprosjekter for å avklare og dokumentere flyktningens helsetilstand og grad av arbeidsuførhet. Om stønad til enslig mor eller far (overgangsstønad) Departementet skriver at et av formålene er at trygdeordningene må være slik innrettet at de ikke undergraver arbeidsinsentivene til dem som får opphold i Norge. Tiltakene er også ment å ha en økonomisk innsparingseffekt. Når det gjelder overgangsstønad, anslår imidlertid departementet at de økonomiske kostnadene for kommunene vil være store. Oslo kommune vurderer at dette betyr at det erkjennes at krav om botid for rett til overgangsstønad, vil ha liten effekt med tanke på å styrke arbeidsinsentivene. Forslaget vil medføre at enslige forsørgere med kort botid i Norge kun vil ha rettigheter til økonomisk sosialhjelp. Enslige forsørgere og husholdninger med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte blant lavinntektsgruppene, og andelen er økende. Oslo kommune vurderer at departements forslag vil medføre at flere barn vil bo i familier med vedvarende lavinntekt, noe som er svært uheldig for deres leve- og oppvekstsvilkår. Fattigdom er trolig også opphav til andre sosiale problemer. Foreldrenes levekår er bestemmende for barnas. Dårlige oppvekstsvilkår øker sannsynligheten for ulike sosiale problemer og problematferd. I lys av regjeringens engasjement når det gjelder kriminalitetsbekjempelse i Oslo, bør også dette aspektet av å svekke barn og unges sosioøkonomiske situasjon utredes grundigere. I og med regjeringens uttalte interesse for å bidra til å løse sosiale problemer i deler av Oslo, kan forslaget framstå som paradoksalt og kontraproduktivt uten en slik utredning. Om kontantstøtte Kontantstøtte gir foreldre muligheten til å være hjemme med barna, fremfor å ha barnet i barnehage. Det er i dag ingen krav til forutgående botid for rett til kontantstøtte. Statistikken viser at innvandrere er overrepresentert blant mottakere av kontantstøtte. Oslo kommune vurderer at kontantstøtte ikke fremmer integrering, deltagelse i arbeidslivet eller språkopplæring. Stønaden gis til presumptivt arbeidsføre personer uten krav til aktivitet, og den motvirker at barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage. Barnehagen er en viktig arena for språkopplæring- og utvikling, deltagelse og integrering for barn med innvandrerbakgrunn. Om stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i daglivet og grunnstønad. Departementet foreslår at særordningene bortfaller og at det stilles krav om botid også for disse ytelsene. Oslo kommune vurderer at forslaget ikke fremmer arbeidsinsentivene. Et eksempel på hva man kan få støtte til gjennom stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet, er høreapparat. Når det foreslås at utgifter til slike formål ikke lenger skal gis støtte til, fremmer ikke dette arbeidsinsentivene til flyktningene det gjelder. Det reduserer muligheten for å komme i arbeid og aktivitet, alternativt at kommunen må yte stønad i form av økonomisk sosialhjelp. Særordningene for flyktningers rett til grunnstønad foreslås også fjernet. Oslo kommune bosetter mange flyktninger, også flyktninger med store helseutfordringer. Norge tar imot ordinære flyktninger fra land preget av langvarig, brutal krig, og som følge av krigsskader og traumer har enkelte behov for en rekke hjelpemidler. At flyktninger skal måtte vente fem år på rett til grunnstønad, fremmer ikke deres muligheter til å komme i arbeid. Dersom de ikke har råd til å dekke utgifter til hjelpemidlene, er det fare for at flyktningene passiviseres unødvendig lenge og blir mottakere av sosialhjelp framfor at de blir selvhjulpne arbeidstakere og skattebetalere. økonomiske og administrative konsekvenser Departementet gir uttrykk for at det er stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvordan utbetalingene av økonomisk sosialhjelp vil påvirkes av å øke botidskravet for trygdeytelser. Det vises til at Arbeids- og velferdsdirektoratet, på meget usikkert grunnlag, antar at økningen i økonomisk sosialhjelp kan variere i intervaller fra tilnærmet 0 prosent for enkelte ytelser og helt opp mot 80 prosent for andre. Det regnes med at de økonomiske konsekvensene for kommunene vil være størst som følge av botidskravet for stønad til enslige forsørgere, og for arbeidsavklaringspenger. Botidskrav for alderspensjon antas i liten grad å medføre merutgifter til økonomisk sosialhjelp, da de som rammes i stor grad vil få supplerende stønad. For de øvrige ytelsene er det antatt at merutgiftene til økonomisk sosialhjelp vil ligge i det midtre sjiktet av intervallet. Oslo kommune vurderer at forslagene vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for kommunene, hovedsakelig i form av økte sosialhjelpsutgifter. Omfanget er usikkert, og etter Oslo kommunes vurdering, for dårlig utredet. Mangelen på konkrete beregninger og tallgrunnlag er bekymringsfull. Det må også påregnes betydelige administrasjonsutgifter for kommunene både som følge av at flere vil ha behov for å få vurdert søknad om økonomisk støtte, og indirekte som følge av økning av målgruppen for supplerende stønad. Kommunene vil i mange tilfeller måtte yte økonomisk sosialhjelp i påvente av at søknader om supplerende stønad behandles. Slik utformingen av supplerende stønad er tenkt, utenfor folketrygden, vil ikke kommunene få refundert disse utgiftene. Det vil også bli behov for å bygge opp flere tiltak og kvalifiseringsløp i kommunal regi for å avklare og kvalifisere for arbeid, eller rett til trygdestønader for dem som av helsemessige årsaker ikke er arbeidsføre. Konklusjon Det er ikke ønskelig at flere blir avhengige av økonomisk sosialhjelp. Dette er en stønad som er ment å være midlertidig og komme til anvendelse når andre muligheter ikke er tilstrekkelige. Tall fra SSB for 2016 viser at stønadstiden øker for sosialhjelpsmottakere som forsørger barn, og familier med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte. Innvandrerbarn er i større grad enn andre rammet av barnefattigdom. Oslo kommune er bekymret for at flere av forslagene kan bidra til å forsterke denne tendensen. Kommunen er også bekymret for at andre sosiale problemer kan forsterkes. Endringer i dagens trygderegelverk vil få betydelige konsekvenser for flyktningers trygderettigheter. Dette er borgere som ikke har med seg trygderettigheter fra egne hjemland. Forslagene vil også få store økonomisk konsekvenser for kommunene. Oslo kommune anbefaler at det gjennomføres en vesentlig mer omfattende analyse av behovet for endringer i trygderegelverket og konsekvensene av disse, både for den enkelte som blir berørt, og for samfunnets samlede kostnader. Oslo kommune forutsetter at merkostnader for kommunene kompenseres fullt ut. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Inga Marte Thorkildsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
