Fredrikstad kommunes høringsuttalelse om forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien Dato: 01.11.2016 Svartype: Med merknad Fredrikstad kommune støtter formålet med å regulere dagens og fremtidens domstolvirksomhet med en ny og hensiktsmessig lov. Våre domstoler utgjør en svært viktig del av vårt demokrati og har en særstilling i tillitsforholdet mellom befolkningen og myndighetene. Åpenhet, etterrettelighet og habilitet er sentrale begreper som fremmer og bygger slik nødvendig tillit. Det nye lovutkastet bidrar etter vår mening i den retning. Forslaget til ny lov er omfattende og tar for seg de fleste forhold rundt domstolene. Vi har i vår uttalelse konsentrert oss om de forhold som vi oppfatter mest berører kommunens rolle, særlig med hensyn til utnevning og fritak av lekdommere til de ulike utvalg. Domstolene Fredrikstad kommune støtter opplistingen av domstolene og spesialdomstolene. Det virker oppklarende og ryddig. Vi støtter også at forliksrådene som meklingsinstitusjoner overføres til egen lov, selv om de etter tvisteloven har domsmyndighet i visse saker. Offentlighet i rettspleien. Dette omtales i tilleggsnotatet fra domstoladministrasjonen og i utredningen fra Sundet. Domstoladministrasjonen viser til at de i 2009 nedsatte en arbeidsgruppe om delrevisjon av reglene om offentlighet i rettspleien. Arbeidsgruppen avga rapport oktober 2010. Hovedformålet med arbeidsgruppens arbeid var å forenkle og modernisere reglene om offentlighet i rettspleien, men innenfor rammen av gjeldende regelverksstruktur. Arbeidsgruppen foreslo endringer i domstolloven, tvisteloven, forskrift om offentlighet i rettspleien og forskrift om fotografering, filmopptak og opptak for radio, fjernsyn eller internett i rettsmøter. Disse endringene er fulgt opp i utredningen fra Sundet. Domstoladministrasjonen viser til at forslag til endringer i tvisteloven, forskrift om offentlighet i rettspleien og forskrift om fotografering, filmopptak og opptak for radio, fjernsyn eller internett i rettsmøter falt utenfor utredningens mandat, og er derfor ikke fulgt opp i utredningen. Med bakgrunn i den digitale fornying som skjer i domstolene, støtter vi domstoladministrasjonen i synet på at det er viktig at dette følges opp i lovverket knyttet til domstolenes virksomhet. Fredrikstad kommune støtter presiseringen av begrepet presse og at dommer og kjennelser skal legges på lukkede nettsider for pressen. Domstoladministrasjonen fremmer videre følgende forslag: § 11 Domstolene kan legge avgjørelser på åpne nettsider for allmennheten, så langt det ikke foreligger forbud mot å gi utskrift eller forbud mot offentlig gjengivelse. På åpne nettsider gjelder i tillegg følgende begrensninger: I straffesaker hvor siktelsen ikke er allment kjent, skal rettsavgjørelsen anonymiseres så langt det er nødvendig for å hindre identifisering av siktede. Opplysninger som kan identifisere fornærmede, kan bare legges ut dersom dette finnes ubetenkelig. I sivile saker som gjelder forhold av særlig sensitiv karakter, kan rettsavgjørelsen bare legges ut i anonymisert form. Uanonymiserte avgjørelser skal slettes fra nettsidene innen tre måneder. Unntak kan gjøres i sivile saker som ikke berører forhold av særlig sensitiv karakter . Vi mener det bør være et sterkere krav til offentlighet enn at Domstolene kan legge avgjørelser på åpne nettsider for allmennheten. Vi foreslår å bytte ut «kan» med «skal» så langt det ikke foreligger forbud mot å gi utskrift eller forbud mot offentlig gjengivelse og at hensynene i annet ledd a og b er vurdert og hensyntatt. Rettergangstraff . Fredrikstad kommune støtter forslaget i utredningen og bemerker at det er viktig at rettergangsansvar for lekdommere kan avgjøres av den domstol som har innkalt dommeren. Det oppfattes både effektivt og tydeliggjør ansvaret overfor allmennheten. Valg av lekdommere. Reglene videreføres i det nye lovforslaget. Dette gjelder også valg av nye medlemmer i valgperioden. Vi støtter ordningen med at det er domstollederen som fastsetter om det skal velges flere medlemmer for resten av perioden. Bestemmelsene om kommunens ansvar for forberedelse av valget av meddommere, vilkår for valgbarhet med hensyn til stilling og vandel er videreført. Vi registrerer at det vil komme endringer når ny straffelov av 2005 trer i kraft, men at det ikke er innarbeidet i lovutkastet. I lovutkastet § 7-12 foreslås at domstoladministrasjonen gis adgang til å begjære vandelsvurdering ved uttaking av lekdommere på det tidspunkt dommeren trekkes ut til saker til erstatning for den halvårige kontroll vi har i dagens ordning. Fredrikstad kommune ser fordelen av en slik ordning ved at eventuelle nylige straffbarhetsforhold blir fanget opp før meddommeren møter til tjeneste. Vi vil imidlertid understreke at det forutsetter at politiet blir satt i stand til å håndtere en løpende og grundig vandelsvurdering før rettssakene finner sted. Rettsvitner. I gjeldende rett skal det være rettsvitne i rettsmøter i straffesaker som holdes av en enkelt dommer og det ikke møter forsvarer eller representant for påtalemyndigheten. I andre saker hvor det holdes rettsmøte eller tvangsforretning av en enkelt dommer og det ikke møter prosessfullmektig for noen av partene, kan rettsvitne tilkalles hvis dommeren av særlige grunner finner det ønskelig. Formålet med rettsvitneordningen er for det første å sikre bevis for hva som har vært forhandlet i retten. Rettsvitnene skal for det andre sikre at prosessen gjennomføres på riktig måte ved å bidra til å oppklare misforståelser og annet som måtte oppstå under rettsmøtet. Vi er enige i at det i dagens samfunn kan rettsvitneordningen fremstå som en noe uhensiktsmessig metode for å sikre bevis for det som har skjedd i rettsmøtet. Bevissikringshensynet kan ivaretas bedre ved bruk av lyd- og bildeopptak fra forhandlingene. Dette vil som utgangspunkt være sikrere kilder til hva som fant sted i rettsmøtet enn et rettsvitnes beskrivelse og erindring. Rettsvitnene har også en funksjon i å skape trygghet og kunne oppklare misforståelser og språklige barrierer. Det ser vi som en viktig funksjon både demokratisk og medmenneskelig. Funksjonen bidrar til å fremme tillit til domstolene. Vi deler imidlertid synspunktet at dette kan ivaretas gjennom rettsfunksjonærene og at siktede har rett til å ta med en bisitter. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
