Fellesforbundet

Fellesforbundet viser til LOs høringsuttale i saken, og vi vil i det følgende i tillegg utdype enkelte punkter.

Fellesforbundet organiserer de ansatte i avløserlagene, og for våre medlemmer er det svært viktig med en forutsigbar og tydelig regulering av denne virksomheten. Det vil si en regulering som kan følges, håndheves og som ikke utfordres eller åpner opp for omgåelser av annet regelverk.

Avløserlagene dekker et permanent behov for arbeidskraft og utfører samtidig en offentlig beredskapsfunksjon. Organiseringen gjennom egne avløserlag sikrer grunnlaget for at arbeidet kan løses med hele og faste stillinger. Dette gir våre medlemmer tryggere og mer forutsigbare rammer enn de ellers ville hatt. Ordningen bygger også opp under det organiserte arbeidslivet, ved at det er større muligheter for inngåelse av tariffavtaler i avløserlagene enn hos den enkelte bonde.

Fellesforbundet støtter derfor at det innføres en særregulering for avløsning i jordbruket, og er enige i intensjonen i den foreslåtte forskriften.

Avløserlagene er eid av flere gårdbrukere som et felles foretak, og er i det vesentlige finansiert gjennom offentlige tilskudd framforhandlet i landbruket. Selv om avløserlagene i dag er registrert som bemanningsforetak hos Arbeidstilsynet, så er det vesentlige forskjeller mellom avløserlag og ordinære bemanningsselskap. Avløserlagene sikrer den enkelte gårdbruker fritidsordninger, avløsning ved sykdom, svangerskap m.v., samt avløsning ved akutt skade og sykdom. Avløserlagene er også pliktige til å ha en beredskap for akutte og uforutsette hendelser gjennom landbruksvikarordningen. Gjennom ansettelse i avløserlaget blir avløseren sikret én arbeidsgiver, og oftest med en større stillingsprosent enn om avløseren skulle vært direkte ansatt hos hver enkelt bonde. Fellesforbundet vil her vise til komiteflertallet i Innst. 108 L (2022–2023) side 20:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener avløyserlag eid av gårdbrukerne som et felles foretak og benyttet, av gårdbrukerne som eier avløyserlaget, skal omfattes av en egen særregulering for arbeid som faller inn under virkeområdet til allmenngjort tariffavtale for jordbruks og gartnernæringene. Reguleringen bør ivareta regjeringens overordnede mål om å fremme faste ansettelser og et organisert arbeidsliv. Disse avløyserlaga som omfattes av egen særregulering, skal ikke defineres som bemanningsforetak.»

Fellesforbundet mener at aktiviteten i avløserlagene på vesentlige punkter skiller seg fra bemanningsbransjen forøvrig, og vi støtter derfor at avløserlagene ikke bør defineres som bemanningsforetak. En egen særregulering for avløserlagene vil dessuten redusere risikoen for at ordningen misbrukes til andre former for utleie av arbeidskraft.

Ett annet særtrekk ved avløserlagene er at de dekker et varig gjentakende behov for avløsning for bonden, så vel som akutte behov for landbruksvikarer. Selv om enkelte oppdrag kan være tidsbegrenset, så leier også bøndene inn avløsere når de har et permanent gjentakende behov – hvilket ikke er i strid med dagens regulering. I høringsnotatet framstår det som noe uklart om det er tatt høyde for dette, og det er derfor viktig at det tydeliggjøres at dagens praksis fortsatt vil være innenfor regelverket

Forskriftens virkeområde må bestemmes både gjennom en avgrensning av hva slags arbeid som faller innfor og gjennom hvordan avløserlag defineres.

I forslaget til forskrift foreslås det en avgrensning av type arbeid som omfattes av særreguleringen basert på tre ulike tilskuddsordninger. Som det også framkommer i høringsnotatet, er dette et komplisert regelverk. Her vil Fellesforbundet igjen vise til Innst. 108 L (2022–2023). Vi mener at en enklere og mer presis avgrensning av hvilket arbeid som omfattes av særreguleringen vil være omfangsbestemmelsen til Overenskomsten for jordbruks- og gartnernæringene. Dette er både en varig og praktisk avgrensning.

Når det gjelder avgrensningen av hvilke foretak særreguleringen skal omfatte, foreslår departementet at avløserlag skal defineres som «en organisasjon som har som formål å organisere og administrere avløsning innenfor et geografisk område, og som har åpent medlemskap for alle jordbruksforetak i området som har rett på avløsertilskudd. Avløserlaget må være organisert med eget styre og vedtekter.» I Innst. 108 L (2022–2023) foreslås det å begrense unntaket til « avløserlag eid av gårdbrukerne som et felles foretak og som benyttes av gårdbrukerne som eier avløserlaget .» Fellesforbundet mener at «eid av gårdbrukerne» gir en strammere definisjon enn «åpent for medlemskap», og vil anbefale at forskriften tar utgangspunkt i forslaget i komiteinnstillingen. Per i dag skal avløserlag være godkjent av statsforvalteren, og vi anbefaler at også dette inngår i definisjonen.

Det er viktig at særreguleringen for avløserlag ikke kan brukes for å omgå det generelle innleieregelverket, og etter vår vurdering vil våre forslag for avgrensning av type arbeid og definisjon av avløserlag bidra til dette. Departementet legger opp til at særreguleringen for avløsere skal underlegges offentlig tilsyn, og at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med etterlevelse av reglene. Dette støttes av Fellesforbundet.