🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - nye oppgaver til større kommuner

Eidsberg kommune

Departement: Moderniseringsdepartementet
Høring - nye oppgaver til større kommuner Dato: 30.09.2016 Svartype: Med merknad Saksframlegg med vedtak     Høring - nye oppgaver til større kommuner     Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom-Arne Tørfoss FE - 024, TI - &13   16/1125         Saksnr Utvalg Type Dato 16/50 Formannskap PS 15.09.2016 16/81 Kommunestyret PS 22.09.2016       Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling : Eidsberg kommune registrerer liten forskjell på kommunenes oppgaver før og etter reformen. Kommunen konstaterer at generalistkommunesystemet er tenkt videreført, og etterlyser i den forbindelse en vurdering av hvordan de små kommunene vil påvirkes av de nye oppgavene på kort og lang sikt. Dette må ses i lys av kommunenes innbyggertall, rekrutteringsgrunnlag, ressurser og kapasitet. Det vises for øvrig til kommunestyrets behandling i forbindelse med kommunereformarbeidet for nærmere innsikt i kommunestyrets standpunkter i prosessen. For øvrig oversendes saksutredningen Kommunal- og Moderniseringsdepartementet som Eidsberg kommunes innspill til Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner. Kommunestyrets behandling: Per-Inge Bjerknes (SP) fremmet følgende forslag: Eidsberg kommune registrerer liten forskjell på kommunenes oppgaver før og etter reformen. Det er andre forhold enn kommunenes størrelse som bør være førende for oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune. Der lokalkunnskap og lokalpolitisk skjønn er viktig for gode løsninger, bør oppgaver overføres uavhengig av kommunestørrelse. Staten må ha tillit til at kommunene selv finner egnede måter å løse oppgavene på. Eidsberg kommune vil påpeke at oppgaveoverføring uten finansiering bidrar til å svekke lokaldemokratiet – ikke styrke det. Eventuelle nye oppgaver forutsettes derfor å være reelt fullfinansiert, og fordelingen av midler mellom kommunene må gjenspeile kommunenes faktiske utfordringer, bl.a. ut fra levekår og sosiale faktorer. Votering: Det ble votertert alternativt mellom formannskapets og Bjerknes' forslag. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 29 mot 6 stemmer (5SP og SV) som ble avgitt for Bjerknes’ forslag.ko mmunestyrets vedtak med 29 mot 6 stemmer: Formannskapets innstilling vedtas. Formannskapets behandling: Per-Inge Bjerknes (SP) fremmet følgende forslag: Eidsberg kommune registrerer liten forskjell på kommunenes oppgaver før og etter reformen. Det er andre forhold enn kommunenes størrelse som bør være førende for oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune. Der lokalkunnskap og lokalpolitisk skjønn er viktig for gode løsninger, bør oppgaver overføres uavhengig av kommunestørrelse. Staten må ha tillit til at kommunene selv finner egnede måter å løse oppgavene på. Eidsberg kommune vil påpeke at oppgaveoverføring uten finansiering bidrar til å svekke lokaldemokratiet – ikke styrke det. Eventuelle nye oppgaver forutsettes derfor å være reelt fullfinansiert, og fordelingen av midler mellom kommunene må gjenspeile kommunenes faktiske utfordringer, bl.a. ut fra levekår og sosiale faktorer. Votering: Det ble votertert alternativt mellom rådmannens og Bjerknes' forslag. Rådmannens forslag ble vedtatt med 8 mot 1 stemme (SP) som ble avgitt for Bjerknes’ forslag. Formannskapets innstilling med 8 mot 1 stemme: Rådmannens forslag vedtas.       Saksopplysninger:   Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene – LAST NED . Høringsfristen til forslaget er 01.10.2016. Det tas sikte på å legge frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Regjeringen mener at flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. For å få til dette gjennomfører regjeringen en kommunereform som skal gi større og sterkere velferdskommuner. Hovedtyngden av oppgaver som foreslås overført til kommunene, er tenkt overført fra 2020 når nye kommuner etableres. Det er følgende oppgaver som foreslås overført i førsteomgang: ·         Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus ·         Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus ·         Vilt- og innlandsfiskeforvaltning ·         Enkelte oppgaver etter forurensningsloven ·         Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig ·         Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg ·         Nærings- og miljøtiltak i skogbruket ·         Tilskudd til tiltak i beiteområder ·         Kollektivtransport   Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikke en del av selve høringen. Dette gjelder blant annet: ·         Tannhelsetjenester ·         Basishjelpemidler ·         Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet ·         Oppgaver på rehabiliteringsområdet ·         Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område ·         Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk ·         Enkelte oppgaver på politiområdet   Oppgavemeldingen vektlegger intensjoner om desentralisering av offentlige oppgaver og krymping av statlig styring. Større kommuner med større ressurser oppgis som en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Meldingen arbeider etter Stortingets signaler om at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodell for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Rådmannens merknader: Rådmannen mener grunntanken med kommunereformen er god, og at det er viktig og riktig at kommunene får større handlingsrom til å drive lokal samfunnsutvikling. Dersom det skal være mulig i praksis må de økonomiske overføringene økes, da administrasjonsbehovet vil øke betraktelig dersom ansvarsområdet blir større og oppgavene flere. Det er også helt avgjørende at det følger tilstrekkelig med midler til å opparbeide saksbehandlingskompetanse til å løse de nye arbeidsoppgavene. I tillegg til behov for økte overføringer til kommunene som følge av nye oppgaver, må det også bevilges penger til kursing i saksbehandling og gjennomføring av de nye oppgavene, slik at kommunene sitter på den kompetansen som kreves for å løse de oppgavene som tillegges dem. Rådmannen setter spørsmålstegn ved noen oppgaver som foreslås overført. Innenfor oppgaveområder som har få saker kan det virke lite hensiktsmessig å spre saksbehandlingskompetansen ut til alle kommunene. Dette gjelder blant annet 3.7.1 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Rådmannen er positiv til at kommunene får større handlingsrom til å drive lokalsamfunnsutvikling og større innflytelse over saker som angår lokalsamfunnet, gitt at det overføres nok midler til å gjennomføre dette. Med unntak av kollektivtransport (for store kommuner) og noen oppgaveoverføringer som kjøres i egne løp (deriblant tannhelse og barnevern) følger forslaget i all hovedsak forslagene fra fjorårets stortingsmelding. Forslaget innebærer derfor ikke mange nye eller store oppgaveoverføringer. Det oppfattes å være liten forskjell på kommunenes oppgaver før og etter reformen. Videre ser rådmannen liten forskjell mellom oppgaveporteføljen til små og store kommuner. Meldingen ser ut til å ta utgangspunkt i at oppgavene skal tildeles store og ressurssterke kommuner uten å drøfte hensyn til at det fortsatt vil være en bred fordeling av små kommuner i landet. Innbyggertall i en kommune er ikke uten betydning for tjenestekvalitet og tilbud. Det vil være klokt i noen tilfeller å vurdere kommunenes oppgaveportefølje i lys av innbyggertall, rekrutteringsgrunnlag og kapasitet. Oppgavemeldingens beskrivelser av de langvarige økonomiske og administrative konsekvensene omtaler de endringene store kommuner med gjennomgående god kapasitet og kompetanse vil møte. De nye oppgavene skal som hovedregel overføres til alle kommuner i tråd med generalistkommunesystemet, med noen unntak (eksempelvis kollektivtransport). Meldingen ser likevel ikke ut til å reflektere over de mindre kommunenes kapasitet og kompetanse, eller hvilke konsekvenser de nye oppgavene vil ha for disse, i særlig stor grad. Konklusjon: I høringsuttalelsen er det lagt spesiell vekt på de foreslåtte endringene og i hvilken grad de avviker fra kommunenes oppgaveportefølje i forkant av kommunereformen. Rådmannen vurderer forskjellen som liten, og ser heller ikke de store skillene mellom liten og stor kommune. Oppgavemeldingen ser ut til å være tilpasset store kommuner uten å ta hensyn til at det finnes små kommuner. Det kan således være nyttig å se på de nye oppgavene på nytt etter at kommunereformen har blitt ferdigstilt. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"