Fylkesmannen i Buskerud

Notatet drøfter ikke nærmere hva en større kommune er, men vi legger til grunn at at det kan bli en del flere kommuner som øker i størrelse etter kommunereformen. Våre kommentarer relaterer seg til kapittel 3 i høringsnotatet.

Departementet foreslår å legge myndighet til å forestå de enkelte notarialforretningene til kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunene. Dette vil si at kommunene får myndighet til å utføre de enkle notarialbekreftelsene. Vi har ingen innvendinger mot dette forslaget, men vil bemerke at Fylkesmannen i dag har en rolle ved å legalisere dokumenter for bruk i utlandet. Dette skjer etter notarialbekreftelse med et apostillestempel. Dokumentene er da legalisert for bruk i land som har sluttet seg til Haag-konvensjonen. Fylkesmennene har et større antall slike henvendelser hvert år. Vi anmoder derfor at dette blir hensyntatt i den videre behandlingen.

Etter regionreformen for noen år tilbake (overføring av oppgaver fra FM til FK) er vilt- og fiskeforvaltningen blitt mer fragmentert og særlig for utenforstående mindre oversiktlig. Myndighetsfordelingen er heller ikke konsekvent i forhold til fordelingen høstbart/ikke høstbart vilt, da det blant annet tilligger Fylkesmannen å behandle utvidet jakttid på grågås, som er en høstbar viltart.

Overføringen av denne spesifikke myndigheten (kanadagås og stripegås) til kommunene bidrar neppe til mer forvirring blant jaktrettshavere og folk flest, men i prinsippet er vi skeptisk til at myndigheten til å fastsette (utvide) jakttider lokalt og ikke regionalt. Resultatet kan bli et utall av ulike ordninger, selv ved større kommuner. Vi er også usikre på om formuleringen “større kommuner” tar sikte på en differensiering? I så fall vil fragmenteringen og forvirringen kunne øke ytterligere, ved at “større kommuner” får overført myndighet, mens små kommuner som ikke endrer størrelse gjennom kommunereformen, ikke får overført myndigheten.

Miljødirektoratet har nylig hatt forskrift om jakt- og fangsttider for perioden 2017-2022 på høring. Delegert myndighet til å utvide jakttidene er hjemlet her. Vedrørende artene kanadagås og stripegås innebar høringen ingen problematisering eller forslag om endring fra dagens forvaltningsregime med myndighet til fylkeskommunen om å åpne for tidligere jaktstart. Vi har avgitt uttalelse, men berørte ikke temaet, da dette ikke var en omtalt del av høringen.

Det er et nasjonalt ansvar å definere uønska arter/svartlista arter. Derfor synes det unaturlig at man skal overlate til lokalt nivå, uansett størrelse på kommunen, og fastsette jakttider mv på slike arter.

Vi forstår forslagets § 2, 3.ledd i innlandsfiskforskriften slik at det gjelder de nevnte fiskeartene i § 2, 3. ledd (de høstbare) som fylkeskommunen har ansvar for i henhold til Laks- og innlandsfiskloven som vurderes overført til kommunene. Det gjelder ikke laks, sjøørret, ål, kreps og enkelte andre arter som Fylkesmannen har ansvar for. Slik sett anses en eventuell delegering som uproblematisk for oss.

Generelt når det gjelder delegering av forvaltning av høstbar innlandsfisk til kommunene, anses dette å være riktig, da lokalkunnskapen som regel er bedre her, og som derfor vil gi et bedre beslutningsgrunnlag.

Valget om mer regional/lokal politisk styring av høstbar innlandsfisk ble gjort i 2010, da disse bestemmelsene ble overført fra regionalt statlig nivå (Fylkesmannen) til fylkeskommunen. En ytterligere delegering til kommunene anses således å være fornuftig.

Vi er enige i at de områder som er nevnt, utslipp fra grønnsaksvaskerier og saker vedrørende støy fra motorsportbaner og vindmøller kan overføres til kommunene, da reguleringen av disse områdene i stor grad kan skje gjennom bestemmelser i reguleringsplan. Vi tror dette vil føre til en mer effektiv forvaltning, og at kommunene som planmyndighet vil kjenne interessekonflikter o.l. bedre, og kunne forvalte dette på en god måte. Også støy bør kunne løses bedre lokalt.

Det er foreslått at to av Husbankens ordninger overføres til kommunene: ordningen tilskudd til etablering, og tilskudd til tilpasning av egen bolig. Forslaget innebærer at begge ordningene legges inn i rammetilskuddet til kommunen.

Husbanken utbetaler i dagens ordning tilskudd til etablering til kommuner etter søknad. Kommunen får en øremerket pott som saksbehandles og tildeles enkeltpersoner. Dagens ordning innebærer både midler til startlån og tilskudd til etablering i samme søknad. Det er ikke foreslått endring for startlån, som dermed er opprettholdt med at kommunene tildeles midler fra Husbanken etter søknad.

Målgruppen som får tilskudd til etablering, er familier og personer med svak inntekt, og som ikke har egenkapital til å kjøpe. De får tilskudd (egenkapital) som muliggjør at de kan kjøpe en bolig med startlån/lån i vanlig bank. Det er ikke gitt lovfestet rettighet til tilskuddet, og klager skal behandles i en kommunal klagenemd. Det vil dermed ikke være tilsyn med at kommunene viderefører ordningen. Kommunene har mange lovfestede oppgaver, og Fylkesmannen vurderer at endringen gir en risiko for at de aller svakeste på boligmarkedet ikke vil få den bistand de i dag får til en trygg og varig bolig.

Med ordningen tilskudd til tilpasning av egen bolig innvilger Husbanken kommunen tilskudd etter søknad, og midlene er dermed øremerket. Tilskuddet benyttes av funksjonshemmede som har behov for ombygging i bolig. Det er ikke gitt lovfestet rettighet til tilskuddet, og det vil dermed ikke være tilsynskontroll med at kommunene viderefører ordningen på dagens nivå. Kommunene har mange lovfestede oppgaver, og Fylkesmannen vurderer at det er en risiko for at funksjonshemmede ikke får tilskudd til ombygging og tilpasning til boligen om ikke ordningen enten er øremerket eller rettighetsbasert.

Slik vi forstår dette forslaget, vil fordeling av midlene følge samme system som tidligere. Fylkesmannen fordeler midler til kommunene fra Landbruksdirektoratet basert på kommunenes Aktivitetsbudsjett og Tiltaksstrategi med prioriteringer, samt historisk aktivitet.

Når det gjelder forslag til forskriftsendring på sidene 33 og 34, er ordningene under §§ 4, 6 og 8 forvaltet av kommunene, mens ordningene under §§ 5 og 7 forvaltes av Fylkesmannen. Til grunn for Fylkesmannens prioriteringer ligger egne retningslinjer. Vi forstår det forestående forslaget dit hen at de ordningene som er aktuelt å overføre til større kommuner, er de som Fylkesmannen forvalter i dag, og vi har gjort oss følgende betraktninger:

Det positive er at dette gir større fleksibilitet for kommunene hva midlene skal brukes til (hvis ikke det blir gitt tilsvarende forutsetninger som sist at det over 3 år skulle gå maks 40% til veg og 60% til skogkultur).

Det negative er at det kan bli større forskjeller på tilskuddsnivå mellom kommuner når de disponerer midlene selv. I dag blir det en harmonisering av nivået på bakgrunn av historisk og forventet aktivitet som Fylkesmannen benytter som kriterier ved fordeling. Negativt kan det også bli dersom det innen et fylke blir gitt midler direkte til enkelte store kommuner, hvor dette kan medføre at det innen fylket blir ulik “prioritering” på bruk av vegmidler. Ved tildeling av vegmidler fra Fylkesmannen i dag blir anlegg/prosjekt vurdert opp mot hverandre, og tildeling baserer seg på rangering av alle søknader i fylket opp mot hverandre. Kommunal tildeling vil ikke ha samme mulighet til rangering på bakgrunn av mindre tilfang av prosjekter. Dette kan da medføre at lavere “rangert” prosjekt i en kommune prioriteres til fordel for et “mer lønnsomt” prosjekt i en annen kommune. Delegering av vegmidler på landbruk er for øvrig prøvd delegert til kommunene før i perioden 2005/2006 med varierende hell, og ordningen ble tilbakeført til Fylkesmannen.

Dette er i dag lagt til Fylkesmannen. Etter vår vurdering er det mest hensiktsmessig da de aller fleste beiteområder strekker seg over flere kommuner. Skulle vi få en annen kommunestruktur, slik at beiteområdene ligger innenfor en kommune, vil kanskje saken stille seg annerledes. Hovedpoenget må være at kommunene kan nytte disse midlene ved å se beiteområdet i sammenheng. Dette fordrer etter vår mening langt større kommuner enn i dag.

Dette er ikke nærmere spesifisert, så vi er litt usikre på hva som menes. Dersom det er snakk om fylkesmennenes utrednings- og tilretteleggingsmidler (tidligere bygdeutviklingsmidler), vil vi bemerke at dersom disse fordeles til kommunene, blir det svært lite penger pr kommune, med mindre potten økes vesentlig. Det kan da bli vanskelig å få til større prosjekter som har en regional betydning blant annet innen skogbruket, turistområdene etc. Det vil også kunne bli svært ulik forvaltning og tilskuddssats mellom kommunene, og “dårlige” prosjekter vil kunne få støtte i en kommune, mens svært gode prosjekter ikke får støtte i en annen kommune fordi den potten hver kommune har til disposisjon.