Høring - Korrigert versjon - Nye oppgaver til større kommuner - Svar Dato: 07.10.2016 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsbrev datert den 01.06.2016. Fylkesmannen er opptatt av å styrke det lokale folkestyret. Vi er også opptatt av at generalistkommunene opprettholdes. Fylkesmannen er derfor i hovedsak positiv til de foreslåtte endringene med et par unntak. Å flytte beslutningsmyndighet til kommunene, og at innbyggerne har god tilgjengelighet til offentlige tjenester, er viktig. Når kommunene tilføres nye oppgaver kan dette i seg selv være med å bidra til en styrking av kompetansen gjennom at kommunale fagmiljø blir mer attraktive. Fylkesmannen vurderer det slik at mange av kommunene i fylket i dag er sårbare med hensyn til fagkompetanse. Flere ulike tiltak må gjennomføres for å utvikle kommunesektoren. Dette vil være knyttet til både ressurser, organisering og myndighetsoverføring. De oppgaver som er foreslått overført, jf. Høringsnotatets kapittel 3, er av et slikt omfang og karakter at de kan overføres til kommunene. De fleste av disse oppgavene er forvaltningsoppgaver, og vil ikke i vesentlig grad styrke kommunenes rolle som lokal samfunnsutvikler. Det er viktig å merke seg at kommunene selv ønsker flere utviklingsoppgaver og ikke rene forvaltningsoppgaver. Vi viser også til kappitel 4, og mener at flytting av oppgaver bør være en samordnet prosess der oppgavene sees i sammenheng mellom sektorer og nivåer. Det bemerkes videre at Fylkesmannen i Oppland har jobbet med oppgavefordelingen mellom nivåene i staten siden 2014. Vi viser derfor til vårt brev til KMD datert den 16.12.2014. Flere av oppgavene som her foreslås overført til større kommuner kan fortsatt være aktuelle. Denne høringen tar ikke for seg flytting av arbeidsoppgaver mellom sentral og regional stat. Vi vil imøtese en eventuell høring der dette tas opp. Fylkesmannen har merknader til følgende punkter i høringsbrevet: Forurensning (punkt 3.4.2) I forslaget til oppgaver som bør overføres til kommunene står grønnsaksvaskerier. I Oppland er det noen store anlegg for vasking og pakking av grønnsaker, og disse er fordelt på få kommuner. Disse anleggene utgjør også en risiko for betydelig miljøpåvirkning. Dette er anlegg som i størrelse og antall ligner andre næringsmiddelvirksomheter som Fylkesmannen er myndighet for og som det ikke foreligger forslag på å overføre til kommunene. Vi mener det er uhensiktsmessig at kommunene skal overta myndigheten for slike store grønsaksvaskerier, og foreslår derfor at myndigheten for disse blir liggende hos Fylkesmannen. Små gårdsanlegg som vasker grønnsaker fra egen produksjon bør imidlertid overføres til kommunen. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (punkt 3.7.1): Fylkesmannen konkluderer med at det ikke vil være hensiktsmessig å overføre forvaltning av tilskudd til vegbygging og til drift med taubane, hest o.a. til kommunene. Ordningen omfatter følgende formål: Veibygging, drift med taubane, hest og annet, skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak i skogbruket. I dag er forvaltningen delt, ved at tilskudd til veibygging og drift med taubane og hest forvaltes av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak forvaltes av kommunene. Tilskudd til vegbygging og til drift med taubane, hest o.a. tildeles i dag fra Landbruksdirektoratet til Fylkesmannen i en pott. Fylkesmannen foretar fordeling av midlene på disse to ordningene. Foruten til vegbygging gis det i Oppland støtte til lunning i bratt terreng ved vanskelige driftsforhold for å unngå kjøreskader. Det er ikke mulig å forutsi på starten av året hvilke kommuner som vil ha behov for midler til disse tiltakene. Det er avhengig av hvor driftsapparatene får oppdrag og vær og føreforhold ut over året. Overføring av disse midlene til kommunene vil føre til lite effektiv forvaltning av midlene. Tilskudd til skogsvegbygging og drift med taubane, hest o.a. ble i 2007 overført fra kommunene tilbake til Fylkesmannen. Begrunnelsen var behovet for mer effektiv og målrettet bruk av midlene, slik at man kunne gjennomføre store prosjekter mer smidig. Kommunenes ansvar for prioritering av tiltak, oppfølging av veganlegg gjennom anleggsperioden og kontroll ble videreført. Det har i flere omganger vært påpekt at det er ønskelig å samle NMSK-tilskuddene hos Fylkesmannen fordi kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å behandle sakene. Forvaltning av denne ordningen innebærer – som andre oppgaver - at utøveren besitter god fagkunnskap innenfor temaet. Faglig kompetanse opparbeides og vedlikeholdes ved å utøve oppgaven. Når oppgaven skal fjernes fra Fylkesmannen vil det samtidig fjerne fagkompetanse fra Fylkesmannen innenfor feltet. Dette til tross for at høringsnotatet påpeker at Fylkesmannen «... vil i tillegg til å være klageinstans, føre generell kontroll med kommunens forvaltning på området.» Det er også angitt at kommunene vil få ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer for prioritering av søknader i dialog med Fylkesmannen. Samlet gjør dette at det fremdeles vil være behov for å opprettholde noe kompetanse på området hos Fylkesmannen. Ved å ha forvaltningsansvaret samlet på ett sted som nå, sikrer man også en mest mulig homogen forvaltningspraksis. Tilskudd til tiltak i beiteområder (punkt 3.7.2): Fylkesmannen konkluderer med at det ikke vil være hensiktsmessig å overføre forvaltningen av tilskudd til tiltak i beiteområder til kommunene. Tilskudd til tiltak i beiteområder skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Fylkesmannen fatter vedtak om tilskudd på bakgrunn av en vurdering og anbefaling fra kommunen, som mottar søknader i første instans. Ordningen var tidligere en del av ordningen spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL- ordningen) som forvaltes av kommunene. I i jordbruksforhandlingene i 2010 ble ordningen tatt ut av SMIL, fordi dette tiltaket i liten grad samsvarte med formålet der. Med bakgrunn i dette ble Fylkesmannen i 2010 satt til å forvalte ordningen tilskudd til tiltak i beiteområder. Om ordningen overføres til kommunene, forutsetter det betydelig færre kommuner enn dagens struktur og at den landbruksfaglige kompetansen og kapasitet i kommunene styrkes. Eli Blakstad e.f. Asbjørn Lund ass. fylkesmann avd.direktør Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
