🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - nye oppgaver til større kommuner

Hedmark fylkeskommune

Departement: Moderniseringsdepartementet 1 seksjoner

Vedtak:

 Fylkesrådet er opptatt av å yte gode tjenester til innbyggerne. Fylkesrådet er av den oppfatning at dagens organisering når det gjelder tannhelsetjeneste og kollektivtransport gir det beste utgangspunkt for tjenestene framover.

 Fylkesrådet vil fraråde en overføring av kollektivtransport fra regionalt folkevalgt nivå til større kommuner. Dette fordi det er i strid med generalistprinsippet og vil medføre en mer uoversiktlig forvaltning. Videre vil en slik overføring stå i direkte motstrid til en ny og utvidet samfunnsutviklerrolle i større regioner.

 Av hensyn til kvaliteten på tannhelsetjenesten, og fordi en overføring vil svekke den regionale samfunnsutviklerrollen, mener fylkesrådet at ansvaret for tannhelsetjenesten må videreføres på et regionalt folkevalgt nivå.

Her følger horingssvaret fra Hedmark fylkeskommune, vedtatt av fylkesrådet 3. oktober 2016:

Innledning og bakgrunn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. Høringsfrist er 1. oktober.

Bakgrunnen for notatet er at Stortinget har besluttet å overføre nye oppgaver til kommunen. Regjeringen tar sikte på å legge frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og ny struktur for det regionale folkevalgte nivå.

Saksopplysninger – fakta

Høringsinstansene er i høringsnotatet bedt om å gi innspill til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver:

 Vigsler og andre oppgaver lagt til notarius publicus

 Vilt og innlandsfiskeforvaltning

 Enkelte oppgaver etter forurensingsloven

 Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig

 Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg

 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

 Tilskudd til tiltak i beiteområder

For fylkeskommunene vil eventuelle endringer i ansvaret for kollektivtransport, kunne få store konsekvenser. Når det gjelder de andre oppgavene nevnt ovenfor er det kun idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg, som berører fylkeskommunen.

Noen av oppgavene som i Meld. St. 14 (2014−015) er foreslått lagt til kommunene, håndteres i andre løp. Dette gjelder blant annet:

 Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet

 Oppgaver på rehabiliteringsområdet

 Tilskuddsordninger under Landbruks- og matdepartementets område

 Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk

 Enkelte oppgaver på politiområdet

Endringene på disse områdene følges opp av egne prosesser fastsatt av de enkelte departement.

Forslag om at større kommuner kan overta ansvaret for kollektivtransport

I Meld. St. 14 (2014−015) åpnes det for at større kommuner kan overta ansvaret for kollektivtransporten. Ansvaret for kollektivtransport kan helt eller delvis overføres fra fylkeskommunen til kommunen. Når en sier «kan» er det fordi overføring må skje etter søknad fra den enkelte kommune.

I forslag til ny lov om overføring av ansvaret for kollektivtransport, er det tre vilkår for at en kommune skal få ansvaret for kollektivtransporten:

a. Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område).

b. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad.

c. Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud.

Det er i høringsnotatet gjort nærmere rede for disse vilkårene. Når det gjelder pkt. b sier departementet at 100.000 innbyggere bør legges til grunn som et «tilstrekkelig markedsgrunnlag.» Dette betyr at det kun vil være i de største bykommunene dette vil være en aktuell problemstilling. Det sies videre at normen på 100.000 innbyggere kan fravikes dersom befolkningsstrukturen er tett, og lokalisert i korridorer.

I Meld. St. 22 (2015–2016) om nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, pekes det på at de nye regionene skal ha en fremtredende samfunnsutviklerrolle. I stortingsmeldingen beskrives denne slik:

«Samfunnsutviklerrollen innebærer ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region. Denne rollen er sentral for mellomnivåets funksjon i forvaltningssystemet. Samfunnsutvikling handler om summen av innsats rettet mot klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling.»

Overføring av tannhelsetjenester til kommunene

I Meld. St. 14 (2014−015) foreslås det at allmenntannhelsetjenesten, spesialisttannhelsehelsetjenesten og fylkeskommunenes ansvar etter tannhelsetjenesteloven overføres til større og mer robuste kommuner.

I Meld. St. 14 (2014−015) heter det at ansvaret for kollektivtransport kan helt eller delvis overføres fra fylkeskommunen til kommunen, og at overføring må skje etter søknad fra den enkelte kommune. Det er dermed ikke snakk om en ansvarsreform, hvor en på generell basis overfører myndighet fra et forvaltningsnivå til et annet. Fylkesrådet vil påpeke at dette viser en ny praksis innen norsk offentlig forvaltning, og et klart avvik fra generalistkommuneprinsippet. Reformen kan føre til at en får ulike forvaltningsregimer knyttet til organisering av kollektivtransporten i de enkelte regioner og

kommuner. Dette vil kunne føre til en mer uoversiktlig forvaltning og uklare ansvarsforhold. Det må også påpekes at det ikke fremkommer av lovteksten om kommunene på et senere tidspunkt kan søke seg fritatt for dette ansvaret. En slik ordning vil etter fylkesrådets vurdering være naturlig, da dette skal være en frivillig ordning. Dette vil igjen reise spørsmål om hvorvidt fylkeskommune/region kan velge å ta tilbake dette ansvaret eller ikke. På prinsipielt grunnlag bør en derfor i forvaltningen være ytterst varsom med frivillige ansvarsoverføringer etter søknader, utover generelle forsøksordninger.

I st. meld 22 (2015–2016) om nye folkevalgte regioner, vektlegges samfunnsutviklerrollen, og det å skape en helhetlig utvikling innenfor regionen. Det er fylkesrådets vurdering av større regioner vil kunne ta et større og mer helhetlig ansvar for et samlet kollektivtilbud, innenfor både buss, båt og bane. Å løfte ansvaret for kollektivtransporten ut av fylkeskommunene/de nye regionene, vil derfor stå i direkte motstrid til en ny og utvidet samfunnsutviklerrolle i større regioner. Det er grunn til å tro at i de regionene hvor kommuner overtar ansvaret for kollektivtransporten, vil det bli vanskeligere å opprettholde godt kollektivtilbud utenfor byregionene. Dette bl.a. fordi:

-Mange av stamrutene i distriktene har endepunkt i byene. Oppsplitting av ansvaret gjør det vanskeligere å samordne kollektivtilbudet mellom by/region.

-Oppsplitting av kollektivansvaret gir mindre anbudspakker, som igjen kan gi mindre konkurranse og dyrere kollektivtilbud

Infrastrukturen knyttet til samferdsel bygges betydelig ut de store byene. Samordnet areal- og transportplanlegging innebærer blant annet at planlegging og utbygging av kollektivdekning kan tas i forkant av større utbygginger av nærings- og boligarealer. Dette skjer gjerne i tilgrensede områder til byområdene, hvor det tilrettelegges for utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner. Eksempelvis skjer dette i Oslo-regionen, hvor områder også utenfor Oslo/Akershus i større grad bli felles bo- og arbeidsmarked. Kollektivdekning på tvers av fylkesgrenser kan være en utfordring i dag, men vil neppe bli mindre ved en oppsplitting av ansvaret for kollektivtilbudet i enda mindre geografiske områder.

Når det gjelder overføring av tannhelsetjenester til kommunene, mener fylkesrådet dette også må ses i sammenheng med den regionale samfunnsutviklerrollen. Tannhelse er en viktig del av arbeidet med folkehelse, og må ses i sammenheng med regionale utfordringer på dette området.

Fylkesrådet er videre opptatt av at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har gode resultater å vise frem. Hedmark har landets beste resultater når det gjelder tannhelse hos barn og ungdom. En suksessfaktor i dette arbeidet er forebyggende arbeid, herunder tiltak gjennomført i de videregående skolene. Viktigste satsningsområdet her er samarbeidet med de videregående skolene vedrørende kantinetilbudet og fokus på opplæring av kantinepersonalet når det gjelder å legge til rette for sunne alternativer. Når fylkeskommunen drifter og utvikler både skole og tannhelse, tilrettelegges det for samarbeid, ikke bare på tvers av sektorer, men også på tvers av kommunegrenser.

Det er også viktig å påpeke at en overføring av tannhelsetjenesten til kommunene, vil bidra til å svekke fagmiljøet, og gi større utfordringer når det gjelder å rekruttere tannleger. Dette er spesielt aktuelt i et fylke som Hedmark, med kommuner som er store geografisk, men gjerne har en spredtbygd befolkning, og dermed får minimalt med fagmiljø i flere av kommunene. Her må det påpekes at så langt ser det ikke ut til å bli kommunesammenslåinger i fylket.

Fylkesrådet i Hedmark vil også påpeke at interkommunale løsninger har sine svakheter, herunder når det gjelder ivaretakelse av det demokratiske aspektet. Når det gjelder andre utfordringer knyttet til overføring av tannhelsetjenesten, viser fylkesrådet til høringssvar til primærhelsetjenestemeldingen.

På bakgrunn av ovennevnte vil fylkesrådet fraråde en overføring av kollektivtransport og tannhelse fra folkevalgt regionalt nivå, til kommunene.