Å lovfeste kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Jevnaker kommune støtter departementets vurdering av at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende for å kunne yte nødvendige og forsvarlige tjenester, at visse kompetansekrav bør fremgå i lov.
Det er sammenhengen mellom kunnskap og forsvarlighet som er avgjørende for kvaliteten på tjenestene. Gode helsetjenester, god samhandling mellom tjenesteområder og rundt den enkelte pasient sikres ved faglig kompetente medarbeidere.
Jevnaker kommune mener allikevel at det er uheldig å lovfeste krav til noen yrkesgrupper, fremfor andre viktige yrkesgrupper. Det må være opp til hver kommune og vurdere dette behovet, statlig detaljstyring sikrer ikke gode løsninger på alle kommunens kompetansebehov. Kommunen frykter også at det raskt vil komme ytterligere krav til lovfesting av andre kompetansegrupper.
Jevnaker kommune mener at det må gis økonomisk støtte til å gjennomføre nødvendige lederopplæringer for ledere innen helse- og omsorgstjenesten. Støtten må økes til å være minst på nivå med det som gis innen «Rektorskolen».
Lovfesting av at kommunen skal ha veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten på tilsvarende måte som spesialisthelsetjenesten har overfor kommunene.
Jevnaker kommune støtter departementets forslag til at bestemmelsen om at den kommunale helse- og omsorgstjenestens veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten inntas i helse- og omsorgstjenesteloven. Likelydende lovverk underbygger at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er likeverdige parter i samhandlingen.
Tydeliggjøring av kommunens ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring.
Jevnaker kommune er enige i forslaget om å endre helse- og omsorgslovens formålsparagraf til også å omfatte det å «sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende». Kommunen vil imidlertid påpeke at en er sterkt uenig i departementet sin påstand om at «dette er en tydeliggjøring av allerede gjeldende rett og endringen vil derfor ikke innebære vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene». Kommunene strever med å ansvarsplassere opplærings- og mestringsarbeidet. Det blir gjort mye godt arbeid både på legekontorene, helsestasjonen og i omsorgstjenesten, men det er vanskelig å synliggjøre dette arbeidet og løfte fram opplæring og mestringsarbeid som en enhetlig oppgave. Når departementet nå kommer med en tydeliggjøring av dette ansvaret i lovs form vil dette kreve at kommunene også må få tydeliggjort og løftet fram dette arbeidet. Det kan ikke kommunene klare uten vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser. Innføringen av kommunenes ansvar for mestring og opplæring har kommet glidende inn litt etter hvert og delvis som en følge av samhandlingsreformen. Det er i økende grad fra sentrale helsemyndigheter blitt tydeliggjort som et innsatsområde kommunene SKAL prioritere, men uten at det følger midler med til dette.
Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Jevnaker kommune støtter departementets forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar.
Det er sammenhengen mellom kunnskap og forsvarlighet som er avgjørende for kvaliteten på tjenestene. Gode helsetjenester, god samhandling mellom tjenesteområder og rundt den enkelte pasient sikres ved faglig kompetente medarbeidere.
Jevnaker kommune mener allikevel at det er uheldig å lovfeste krav til noen yrkesgrupper, fremfor andre viktige yrkesgrupper. Det må være opp til hver kommune og vurdere dette behovet, statlig detaljstyring sikrer ikke gode løsninger på alle kommunens kompetansebehov. Kommunen frykter også at det raskt vil komme ytterligere krav til lovfesting av andre kompetansegrupper.
Jevnaker kommune mener at det må gis økonomisk støtte til å gjennomføre nødvendige lederopplæringer for ledere innen helse- og omsorgstjenesten. Støtten må økes til å være minst på nivå med det som gis innen «Rektorskolen».
Lovfesting av at kommunen skal ha veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten på tilsvarende måte som spesialisthelsetjenesten har overfor kommunene.
Jevnaker kommune støtter departementets forslag til at bestemmelsen om at den kommunale helse- og omsorgstjenestens veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten inntas i helse- og omsorgstjenesteloven. Likelydende lovverk underbygger at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er likeverdige parter i samhandlingen.
Tydeliggjøring av kommunens ansvar for pasient-, bruker- og pårørendeopplæring.
Jevnaker kommune er enige i forslaget om å endre helse- og omsorgslovens formålsparagraf til også å omfatte det å «sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende». Kommunen vil imidlertid påpeke at en er sterkt uenig i departementet sin påstand om at «dette er en tydeliggjøring av allerede gjeldende rett og endringen vil derfor ikke innebære vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene». Kommunene strever med å ansvarsplassere opplærings- og mestringsarbeidet. Det blir gjort mye godt arbeid både på legekontorene, helsestasjonen og i omsorgstjenesten, men det er vanskelig å synliggjøre dette arbeidet og løfte fram opplæring og mestringsarbeid som en enhetlig oppgave. Når departementet nå kommer med en tydeliggjøring av dette ansvaret i lovs form vil dette kreve at kommunene også må få tydeliggjort og løftet fram dette arbeidet. Det kan ikke kommunene klare uten vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser. Innføringen av kommunenes ansvar for mestring og opplæring har kommet glidende inn litt etter hvert og delvis som en følge av samhandlingsreformen. Det er i økende grad fra sentrale helsemyndigheter blitt tydeliggjort som et innsatsområde kommunene SKAL prioritere, men uten at det følger midler med til dette.
Tydeliggjøring av helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Jevnaker kommune støtter departementets forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar.