Høringssvar - negative effekter av lakselusbehandlinger Dato: 01.10.2016 Svartype: Med merknad NOAH er sterkt bekymret for bagatelliseringen av lusebehandlingers effekt på dyrevelferd og miljø. NOAHs bekymring støttes av Mattilsynet som beskriver store framtidsutfordringer i oppdrettsnæringa: « Årsaken er lakselus og problemer med fiskehelsen og fiskevelferden. Næringen er i dag ikke rigget for og har ikke virkemidlene som behøves for å ha full kontroll med problemene».(1) NOAH er derfor usikre på om et enda mer omfattende regelverk vil kunne redusere det omfanget av lakselusproblematikken i vesentlig grad. NOAH er skeptiske til bruk av dropsoner som er foreslått i høringen. Slike utslipp kan gå galt. (7) Avlusing skjer ikke nødvendigvis i et tempo der forhold og dyrevelferd er kontrollerbare. Alle utslipp innebærer en risiko for at både lus kun er lammet av behandling og at fisken slippes ut i bevistløs tilstand og våkner opp igjen med alvorlige skader. Et annet eksempel på ukontrollerte avlusingsbehandlingene var da 126 255 oppdrettslaks døde underveis i avlusing i løpet av en halv time ved SalMar anlegg på Frøya i november i fjor. NOAHs inntrykk er at spredning av lakselus er ute av kontroll – og det var en økning i 2015(2). Avlusing øker risikoen for forhøyet dødelighet og dårlig fiskevelferd. Lusebehandlingen er fortsatt i et risikofylt utprøvingsstadium der det behandles med Cu2+ forbindelser og hydrogenperoksid i kombinasjon med andre kjemikalier. En føre var holdning bør inntas så snart som mulig fordi det ikke foreligger kunnskap om de additive effekter som er konsekvenser av slike behandlingskombinasjoner. Hvilke kjemikaliekombinasjonene som anvendes er ikke en gang allment kjent. Det er etter NOAHs oppfatning uakseptabelt at mange behandlinger gjennomføres som ukontrollert utprøving i felt. Dette særlig med tanke på at det ikke nødvendigvis er kjent om det kan forventes en behandlingseffekt eller ei. I tillegg er resistensproblematikken uavklart. NOAH savner og et reelt dyrevelferdsperspektiv i kjemikaliedebatten. Det er på det rene at dyrevelferdsloven skal beskytte fisk mot menneskepåførte lidelser. Når det gjelder oppdrettsfisken så forplikter dyrevelferdsloven oppdrettsnæringen til å forebygge og lindre lidelser. Trykkspyling fører til sår og etseskader og er meget betenkelig. Sårskader etter lusebitt og kjemikaliebehandling fører til at saltnivået i kroppsvæsken til de rammede fiskene kommer i ubalanse – langt utenfor de fysiologiske referanseverdiene som er elementære for basale kroppsfunksjoner. Saltbalansen til laksefisk forstyrres allerede ved 10 stk. lus på en 100 grams fisk. Villfisk er vel så utsatt for dyrevelferdsrisiko som følge av lus. Nevnt nivå med 10 lus/100g er lusenivået til viltlevende sjøørret som holder til innerst i trange fjordarmer med lite gjennomstrømning for oppdrettsanlegg. Eksempelvis er utbredelsen hos sjøørret i Hardangerfjord/Rosendal 87 %. I Romsdalsfjord/Vatnefjord er forekomst på 93 %. Livet i fjordene tilhører framtiden og de må etterlates i en ren og balansert tilstand til kommende generasjoner. Dette er et samfunnsansvar som NOAH ikke kan se at oppdretterne tar. Dertil er det bekymringsfullt at grad av lakselusinfeksjon skal brukes som en «velferds- og bærekraftindikator» for «kapasitetsjustering» i selve oppdrettsanleggene. NOAH er meget overrasket over at en tredjedel av smolten til sjøørreten faktisk kan dø før næringa definerer luseproblematikken som «moderat reduksjon».(4) Både oppdrettslaksen og sjøørreten lider av luseangrep lenge før de dør. Selv om enkelte oppdrettsanlegg får restriksjoner ved «kapasitetsjustering» – så er skaden og lidelsene allerede skjedd. Sårskadene gir «blødninger» av elektrolytter. Saltbalansen er essensiell for funksjon og fiskevelferd.(5) Saltbalansen påvirker basale funksjoner som nerveimpulser, cellehusholdning, muskelfunksjon (inklusive hjerte), opptak og transport av næringsstoffer og mer. Når en næring selv «får» legge nivået og definere terskelen for skade og risiko, så kan det lett oppstå misforståelse om de reelle utfordringene for dyrehelse og dyrevelferd. Selv om det har blitt vist at lusesmitte har blitt kontrollert i lukkede anlegg(6) – så er NOAH sterkt bekymret for dyrevelferdsutfordringene i disse. Det er på det rene at lukkede anlegg foreløpig er på et utprøvingsstadium. NOAH mener at det bør satses på alternative intensiver og FOU til allsidig tang og tare produksjon. Foredling av tang og tare kan gi forbrukerne direkte delikatesser fra den norske kysten som et bærekraftig alternativ til for høyintensiv vekst av forurensende og dyrevelferd meget betenkelig lakseoppdrett. Vennlig hilsen Siri Martinsen, leder/veterinær Referanser: (1) Mattilsynet 2015 korte trekk / Framtidsutsikter (2) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016, Fisken og havet, særnummer 2–2016 Havforskningsinstituttet (3) Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk sommeren 2015. Havforskningsinstituttet, avd. reproduksjon og vekst, Bergen saksbehandler Ørjan Karlsen. (4) Karlsen, Æ. et al. Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator. Rapport fra havforskningen nr 14-2016 ISSN 1893-4536. (5) Thorstad E.B. et al. Effects of salmon lice Lepeophtheirus salmonis on wild sea trout Salmo trutta—a literature review. Aquaculture Environment Interactions Vol. 7: 91–113, 2015 (6) Nilsen, A. et al. Effective protection against sea lice during the prduction of Atlantic salmon in floating enclosures. Aquaculture online 11 sept 2016. (7) https://www.nrk.no/trondelag/dumper-lakselus-som-vakner-til-liv-igjen-1.12704545 Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
