Kapittel 3
SAK 10 § 4-1 første ledd
Presisering av nest siste ledd som er noe … «oppspist»?
Presisering av nest siste ledd som er noe … «oppspist»?
Forslag:
… Tiltaket kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense og skal plasseres minimum 1 meter fra annen bygning på egen eiendom.
For fritak på landbrukseiendom bør også presisere litt plassering for andre bygg i landbruk slik at mindre bygg som ikke skal benyttes til beboelse ikke kan oppføres hvor som helst. Det er til dels store utmarkseiendommer der muligheten til oppføring av uthus/lager bør begrenses/styres noe.
Høydekravet etter SAK 10 § 4-1 a. bør ikke følge denne bestemmelsen ettersom det som ofte er behov for at maskiner med høyde inntil 4,2 meter kommer inn i redskapshus/lagerbygg. Dette likestiller landbrukseiendom med bolig/fritidseiendom og annen næringseiendom mht. uthus/garasje/lager som kan oppføres uten søknad uten at det blir «fritt frem etter eget hode» for plassering av bygg på store eiendommer og ivaretar primærnæringenes behov for oppføring av mindre bygninger til oppbevaring av redskaper og til bruk ved tilsyn av husdyr.
For fritak på landbrukseiendom bør også presisere litt plassering for andre bygg i landbruk slik at mindre bygg som ikke skal benyttes til beboelse ikke kan oppføres hvor som helst. Det er til dels store utmarkseiendommer der muligheten til oppføring av uthus/lager bør begrenses/styres noe.
Høydekravet etter SAK 10 § 4-1 a. bør ikke følge denne bestemmelsen ettersom det som ofte er behov for at maskiner med høyde inntil 4,2 meter kommer inn i redskapshus/lagerbygg. Dette likestiller landbrukseiendom med bolig/fritidseiendom og annen næringseiendom mht. uthus/garasje/lager som kan oppføres uten søknad uten at det blir «fritt frem etter eget hode» for plassering av bygg på store eiendommer og ivaretar primærnæringenes behov for oppføring av mindre bygninger til oppbevaring av redskaper og til bruk ved tilsyn av husdyr.
Forslag:
Mindre frittliggende byggverk til lagerbygg/redskapshus i tilknytning til åker eller tun der BRA/BYA ikke overstiger 50 m² og mindre bygg på inntil BRA/BYA 15 m² i utmark (hvilebu/koie/gjeterbu) på eiendommer tilknyttet aktivt jordbruk, skogbruk, eller reindriftsnæring
Forslag
Tiltakshaver skal ved søknad om tiltak, eller - når ikke søknadspliktig bygning tas i bruk, gi opplysninger om de bygningsdata som kreves for matrikkelføring på skjema fastsatt av statens kartverk. For ikke søknadspliktige bygninger skal også målsatt kart/skisse som viser bygningens plassering sendes inn.
SAK 10 §4-1, 1. ledd b.
En god og nødvendig presisering som fastslår at tilbygget må ha understøtting for å være unntatt. Presiseringen er i tråd med diskusjon i workshop i mai og problemstillingene omkring «tilbygg» der tidligere tekst var uklar mht. kompleksitet og der flere uttalelser medførte litt større usikkerhet om hvor kompleks ett tilbygg på 15 m² kunne være.
Dette særlig med tanke på at tilbygg som «påheng» til eksisterende bærende konstruksjoner vil kunne påvirkes den eksisterende bygningens og tilbyggets konstruksjonssikkerhet negativt pga. manglende selvstendig bæring.
Dette særlig med tanke på at tilbygg som «påheng» til eksisterende bærende konstruksjoner vil kunne påvirkes den eksisterende bygningens og tilbyggets konstruksjonssikkerhet negativt pga. manglende selvstendig bæring.
SAK 10 § 6-1
Fjerning av krav om underskrift fra tiltakshaver på referat fra forhåndskonferanse er også OK. Det forutsettes imidlertid at det kan avtales ettersending med merknadsfrist i situasjoner dersom sakssystem/dataanlegg ikke fungerer på møtetidspunktet.
Ny SAK 10 § 8-1
Det er helt klart at manglende ferdigmelding av VA- anlegg er et stort problem i mange kommuner noe som går utover kvaliteten på kommunale ledningskartverk.
Det er derfor av stor interesse at krav om godkjent ferdigmelding for VA anlegg før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest utstedes.
Ferdigmeldingen av VA-anlegg vil være en bekreftelse på vann og avløpsforhold som også skal føres i matrikkelen og i øvrige register som bla. register over separate avløpsanlegg og private vannkilder dersom slike løsninger foreligger i tiltaket.
Det er derfor av stor interesse at krav om godkjent ferdigmelding for VA anlegg før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest utstedes.
Ferdigmeldingen av VA-anlegg vil være en bekreftelse på vann og avløpsforhold som også skal føres i matrikkelen og i øvrige register som bla. register over separate avløpsanlegg og private vannkilder dersom slike løsninger foreligger i tiltaket.
Varslingsplikt til påtalemyndighetene.
Varslingsplikt til påtalemyndighetene dersom kommunen har tro på at det foreligger straffbare forhold virker for omfattende samtidig som den begrenser kommunens handlefrihet.
I saker der overtredelsesgebyr blir vurdert har allerede kommunen konstatert at det foreligger straffbart forhold, men forholdet er ikke nødvendigvis alvorlig nok til at påtalemakten bør informeres.
Å pålegge kommunene å informere påtalemakten i alle overtredelsessaker vil være en uheldig ressursbruk både for kommunen og påtalemakten som må gjøre en vurdering av alle slike hendelser og det bør legges en mulighet/plikt til å informere andre myndigheter innen arbeidsliv så som arbeidstilsyn, skatt og NAV når det er mistanke om brudd på regelverk innenfor disse myndighetenes virkeområde.
I mange tilfeller vil kommunen ha grunn til å tro at annet lovverk er overtrådt og en plikt til å informere andre myndigheter om mulige brudd på f.eks. AML, bruk av ulovlig arbeidskraft, misbruk av støtteordninger av ymse slag, vil være ønskelig.
Plikt til å informere påtalemakten bør i alle tilfeller avgrenses til tilfeller der det beviselig er begått alvorlige brudd på plan og bygningsloven og/eller det med stor sannsynlighet er begått andre lovbrudd mht. ALM, skatt, lønn, trygdeytelser og ansettelser.
Krav til at kommunen skal opplysning om rett til å ikke uttale seg i ulovlighetssaker er på sin plass og viktig å få presisert i rettssamfunnet og endringen er viktig rettsikkerhetsmessig. Det vil imidlertid i de fleste tilfeller være uheldig at den som er ansvarlig ikke uttaler seg og dette kan medføre at det reageres strengere enn nødvendig når retting kreves eller overtredelsesgebyr utstedes slik at dette forholdet bør vurderes i lovforabeidene
I saker der overtredelsesgebyr blir vurdert har allerede kommunen konstatert at det foreligger straffbart forhold, men forholdet er ikke nødvendigvis alvorlig nok til at påtalemakten bør informeres.
Å pålegge kommunene å informere påtalemakten i alle overtredelsessaker vil være en uheldig ressursbruk både for kommunen og påtalemakten som må gjøre en vurdering av alle slike hendelser og det bør legges en mulighet/plikt til å informere andre myndigheter innen arbeidsliv så som arbeidstilsyn, skatt og NAV når det er mistanke om brudd på regelverk innenfor disse myndighetenes virkeområde.
I mange tilfeller vil kommunen ha grunn til å tro at annet lovverk er overtrådt og en plikt til å informere andre myndigheter om mulige brudd på f.eks. AML, bruk av ulovlig arbeidskraft, misbruk av støtteordninger av ymse slag, vil være ønskelig.
Plikt til å informere påtalemakten bør i alle tilfeller avgrenses til tilfeller der det beviselig er begått alvorlige brudd på plan og bygningsloven og/eller det med stor sannsynlighet er begått andre lovbrudd mht. ALM, skatt, lønn, trygdeytelser og ansettelser.
Krav til at kommunen skal opplysning om rett til å ikke uttale seg i ulovlighetssaker er på sin plass og viktig å få presisert i rettssamfunnet og endringen er viktig rettsikkerhetsmessig. Det vil imidlertid i de fleste tilfeller være uheldig at den som er ansvarlig ikke uttaler seg og dette kan medføre at det reageres strengere enn nødvendig når retting kreves eller overtredelsesgebyr utstedes slik at dette forholdet bør vurderes i lovforabeidene