Amedia

Rimmereidutvalget (ekspertgruppen) ble oppnevnt av regjeringen 2. oktober 2015. Utvalget har avlevert en innstilling basert på det mandatet regjeringen ga, med senere justeringer.

Slik Amedia ser det har ekspertgruppen jobbet ut ifra et altfor avgrenset mandat. Mandatet har bestått i å vurdere eksiterende og potensielt nye finansieringsmodeller, hvordan innkreving av NRKs framtidige finansieringskilde skal organiseres og hvilken effekt ulike modeller vil ha på NRKs uavhengighet, samt en vurdering av ordningens finansielle stabilitet og legitimitet. Mandatet har vært begrenset til å finne og anbefale en modell eksklusivt for NRK.

Det betyr at det er mange relevante forhold ekspertgruppen ikke har vurdert:

Amedia finner at de begrensninger som utvalget har operert innenfor – og de spørsmål som utvalget ikke har behandlet - er så avgjørende for beslutningsgrunnlaget for en framtidig finansiering av NRK at behandlingen av Rimmereidutvalgets anbefalinger bør utstå til de er satt inn i en bredere kontekst.

Dette betyr etter vårt skjønn i det minste at spørsmålet ikke kan realitetsbehandles før også Mediemangfoldsutvalgets endelige rapport foreligger. Amedia forventer at innstillingen fra Mediemangfoldsutvalget vil inneholde viktige vurderinger og premisser om medienes rammebetingelser, forslag til sikring av mediemangfoldet, og en vurdering av statens samlede incitamenter gitt til norske medier.

Det er vanskelig å ta stilling til framtidig finansieringsmodell for NRK uten at dette blir satt i sammenheng med både fremtidige rammevilkår for kommersiell allmennkringkasting og virkemiddelbruken overfor øvrige allmenne nyhets- og aktualitetsmedier.

Rimmereid-utvalget er opptatt av å finne fram til en framtidig finansieringsmodell skal ha legitimitet blant dem som skal finansiere NRK gjennom å betale en særavgift, enten den er begrunnet i at den enkelte borger eier en smarttelefon eller lignende teknisk utstyr, er knyttet til den husstanden man bor i eller fordi man er skattebetaler.

De modellene som er lagt fram har med ett unntak (alminnelig skattefinansiering), det til felles at de bygger på at ingen kan unndra seg å betale avgiften. Disse modellene er alle organisert som en pliktig brukerbetaling og grunnlaget løsrives fra om den enkelte faktisk konsumerer noe av NRKs innhold eller ikke. Alle som konsumerer medieinnhold i større eller mindre grad – må altså betale en eksklusiv medieavgift til NRK.

Ingen kan «vedta» om en ny avgift er legitim eller ikke. Hvorvidt en øremerket NRK-avgift vil bli akseptert eller ikke, avhenger dermed i stor grad av hvordan NRK opptrer, forvalter sitt oppdrag og av det tilbudet de til enhver tid gir. Den rollen NRK inntar overfor øvrige medier og hvordan NRK tilgjengeliggjør og distribuerer sitt innhold, vil dermed ha avgjørende betydning også for valg av finansieringsmodell. Det kan for eksempel argumenteres for at en direkte bevilgning over statsbudsjettet (allminnelig skattefinaniering) fra et brukerperspektiv er mindre kontroversiell enn en brukerfinansiert modell.

Amedia mener det er legitimt at det offentlige beslutter at den enkelte borger skal bidra til finansieringen av produksjonen og distribusjonen av et medieinnhold som samfunnet – og dermed den enkelte borger – trenger for å orientere seg i og forstå samfunnet, for å utvikle norsk kultur og språk, og da i særdeleshet den type innhold det er knapphet på og som vanskelig lar seg finansiere på rent kommersielt grunnlag (public  service-innhold).Vi mener følgelig at det er et offentlig ansvar å sikre finansieringen av NRK og gi institusjonen gode og forutsigbare rammevilkår.

For Amedia er det altså mindre viktig hvordan man innkrever avgiften som skal finansiere NRK, enn hva avgiften skal dekke og hvilke forpliktelser betalingen gir NRK. Samtidig er det viktig at finansieringen i seg selv ikke reiser tvil om at NRK som nyhets- og aktualitetsformidler har full redaksjonell frihet og uavhengighet og opptrer selvstendig i forhold til Staten som politisk og økonomisk maktfaktor. Finansieringen må derfor skje med en armlengdes avstand.

I Grunnlovens §100 er det såkalte infrastrukturkravet nedfelt. Det består i at "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale."

NRK er en viktig og avgjørende del av denne infrastrukturen. Den oppgaven NRK historisk sett har hatt som allmennkringkaster, har hatt avgjørende betydning for norsk offentlighet og meningsdannelse, for at alle har tilgang til et mangfold av medietilbud og som en nasjonal fellesarena. NRK er det lendende medium – og til dels det eneste medium – som produserer og leverer en type innhold som samfunnet trenger og er avhengig av. Det gjelder for eksempel program for barn og nasjonale debattprogrammer og mange typer kulturprogrammer.

NRK har over tid utviklet seg fra å være en «public service broadcaster» med sine radio og fjernsynstilbud til å bli en «public service media»-institusjon som også publiserer tekstbaserte tilbud på digitale plattformer. NRK når i dag daglig fram til 88 prosent av befolkningen og har en unik posisjon i det norske medielandskapet og er den desidert sterkeste norske enkeltaktøren.

Selv om NRK har et mangfoldig tilbud gjennom et mangfold av kanaler og plattformer, er ikke NRK noen mangfoldgarantist alene. Mangfoldet består at et nettverk av riks-, regional- og lokalaviser over hele landet. Disse har gått fra å være papiraviser til å bli «public service media»-institusjoner i sine lokalsamfunn, som publiserer sitt unike innhold både gjennom tekst, lyd, bilde og både gjennom analoge papirkanaler som digitale kanaler. Disse mediehusene når daglig fram til 83 prosent av den norske befolkningen med sine tilbud.

I tillegg til disse har vi en kommersiell allmennkringkaster gjennom TV2, øvrige kommersielle radio- og fjernsynskanaler, fagpresse og ukepresse – som bidrar til norsk mediemangfold. I nyere tid er også medialike aktører blitt formidlere av medieinnhold.

I et mangfoldsperspektiv er det for Amedia viktig å poengtere at public-service ikke er én institusjon (NRK), men en funksjon, som også de redaktørstyre nyhets- og aktualitetsmedier har. Public-service-innhold blir i dag produsert og formidlet av en lang rekke medievirksomheter utover de som tidligere ble definert som og falt inn under «public service broadcasting».

Vi har gått fra en situasjon der NRK og avishusene opptrådte i adskilte mediemarkeder til dagens situasjon der alle opptrer i ett felles marked. NRK og de tradisjonelle avishusene konkurrerer nå i stigende grad med hverandre på de samme plattformene og om det samme innholdet.

Etter vårt syn må denne erkjennelsen tas med i betraktningen når det offentlige skal vurdere og etterhvert beslutte hvordan den samlede mediestøtten skal innrettes og fordeles (se under i avsnittet offentlig mediestøtte).

Amedia mener følgelig at diskusjonen om modeller for «finansieringsbidrag til offentlig medievirksomhet», må settes inn i en bredere kontekst. Med det mener vi at man bør se samlet på hvordan statlig støtte til alle medier som har public service-roller i samfunnet skal organiseres.

Vi er usikre på om de modeller Rimmereidutvalget har vurdert som «finansieringsbidrag til offentlig medievirksomhet» også kan kobles til finansieringsbidrag eller støtte til andre medier. Men vi mener det kan være verdt å utrede om det kan etableres en ny og bredere «mediemangfoldsavgift» som favner både NRK og annen støtte til norsk journalistikk. På samme måte som det er et nasjonalt anliggende å sikre NRK som allmennkringkasteren, vil det i dagens mediemarked være et nasjonalt anliggende å sikre journalistikkens tilstedeværelse og kraft som demokratisk funksjon over hele landet.

Med dette mener vi ikke at dagens NRK-avgift og nivå skal fordeles på flere. Amedia har i utgangspunktet ingen innsigelser mot det nivået dagens NRK-støtte er på – og at dette videreføres i en ny innkrevingsmodell. Men det er viktig for oss å påpeke at det må være en balanse mellom de incitamenter og støtteordninger det offentlige har overfor de ulike medieaktørene som utgjør det norske mediemangfoldet (se under).

Den samlede mediestøtten er altså på 8,6 milliarder kroner. Utover dette kan det argumenteres for at de medialike aktørene som Facebook og Google får en indirekte støtte i form av at de ikke betaler skatt til Norge, til tross for at de henter inntekter i Norge på rundt fire milliarder kroner. Skattetapet representerer et betydelig provenytap for Staten – og gir åpenbart disse aktørene et konkurransemessig fortrinn i forhold til norske redaktørstyrte medier.

Av mediestøtten på 8,6 milliarder kroner er altså tre firedeler støtte til NRK. Vi mener at dette representerer en ubalanse og er i strid med prinsippet om at mediene skal konkurrere på like vilkår og ha så like rammevilkår som mulig.

Amedia mener det både ut fra et konkurransemessig perspektiv og ut fra en analyse av de utfordringer norsk journalistikk står overfor i møte med internasjonale giganter, som henter vesentlige inntekter i det norske annonsemarkedet som tidligere gikk til nettopp å finansiere journalistikken på, er påkrevet å se på nivået på den totale mediestøtten på nytt. Det er etter vårt syn behov for å heve støtten til andre medier enn NRK, og vi mener det er naturlig å se dette i sammenheng nettopp med spørsmålet om hvordan man sikrer NRKs framtidige finansiering.  Samtidig som man ser på hvordan man sikrer NRKs plass i og framtidige utviklingsmuligheter i medielandskapet, er et naturlig å se på sikringsmekanismer for de øvrige redaksjonelle medienes betydning for mediemangfoldet.

På generelt grunnlag vil Amedia peke på at en ordning som gir NRK en finansiell stabilitet og forutsigbarhet, representerer et unikt privilegium og konkurransefortrinn i dagens medievirkelighet, der alle andre aktører ser store svingninger og endringer i sitt inntektsgrunnlag.

Amedia er bekymret for at Storting og regjering ensidig fokuserer på NRK og allmennkringkastere, og gjennom særfordeler til øremerkede bedrifter kan bidra til å forrykke konkurransen mellom medieaktørene. Dersom ikke særfordelene som her diskuteres veies opp med tiltak overfor øvrige medier med public service-funksjoner, vil disse kunne bli svekket og miste utviklingsmuligheter.

Amedia har i det ovenstående argumentert for at valg av finansieringsmodell bør utstå til den kan settes inn i en bredere sammenheng enn ekspertgruppen med sitt mandat har hatt mulighet til.

Amedia vil likevel subsidiært kommentere saken basert på innstillingen slik den foreligger.

Ekspertgruppen fastslår i sin rapport at « dagens grunnlag for innkreving av kringkastingsavgift ikke er egnet for fremtiden ». Det er Amedia enig. En modell knyttet til apparater og som i stor grad er bygget på tilgangen til lineært fjernsyn, er for alle praktiske formål utgått på dato. Tiden er derfor et moden for å finne en ny og mer fremtidsrettet finansieringsmodell.

Ekspertgruppen har sett på flere modeller som er i bruk ellers i Europa, og har på dette grunnlaget konsentrert seg om fire modeller, henholdsvis NRK-avgift (i tråd med dansk modell), NRK-bidrag (i tråd med tysk modell), NRK-skatt (i henhold til finsk modell) og allminnelig skattefinansiering (i henhold til nederlandsk modell).

Alle modellene har styrker og svakheter. Vi har tidligere kommentert modellen med alminnelig skattefinansiering, som vi mener er den mest prinsipielt problematiske, fordi den kan reise tvil om NRKs uavhengighet og er lite forutsigbar. Vi kan følgelig ikke se den som særlig aktuell.

Amedia mener at en NRK-skatt heller ikke er noen farbar vei, dels fordi den slår svært ulikt ut for den enkelte, avhengig av inntekt. En slik progressiv NRK-skatt vil også kunne svekke tilliten til ordningen som sådan og dermed skape kontinuerlig uro rundt legitimiteten.

Grunnlaget for NRK-avgiften vil være bruken/disponeringen av TV, PC, nettbrett, smarttelefoner e.lig., mens grunnlaget for NRK-bidraget vil være boligen du bor i. Amedia vil mene at den mest bærekraftige, legitime og framtidsrettede finansieringsmodellen som er blitt vurdert er modellen med «NRK-bidrag» som tar utgangspunkt i en husstandsavgift.

Amedia mener at modellen må innrettes slik at ingen betaler mer enn én gang. Det vil si at et NRK-bidrag ikke må regnes for sekundærboliger eller for bedrifter, institusjoner, hoteller og lignende der folk ikke oppholder seg permanent eller har permanent bolig. Vi mener en slik avgrensning vil ha avgjørende betydning for ordningens legitimitet.

Amedia vil endelig peke på at vi forutsetter at en eventuell framtidig omlegging av finansieringsmodell ikke i seg selv skal representere en inntektsøkning for NRK, utover det som normalt følger av dagens finansieringsmodell.

Det er uklart for Amedia om en fremtidig finansieringsmodell vil være omfattet av den samme momsordningen som dagens kringkastingslisens har (10 prosent) eller ikke. Den statlige indirekte støtten til NRK som denne momsordningen representerer, utgjør i dag om lag halvparten av den momsfordelen de samlede nyhets- og aktualitetsmediene har.