Høringssvar vedrørende avvikling av sykdomslisten Dato: 11.09.2016 Svartype: Med merknad Vi ser at høringen omfatter to ulike ordninger, hvorav vår høringsuttalelse vil omhandle forslag til avvikling av sykdomslisten. Det er positivt at regjeringen ser på de ulike ordningene som gjelder innen omsorgssektoren, og vi har tiltro til at hensikten er for å gjøre ordningene mest mulig brukertilpasset. Vi har forstått det slik at regjeringen ønsker å gi mest mulig valgfrihet til den enkelte bruker, slik at hver enkelt kan få best mulig tilpassede tjenester. Det er derfor med undring vi ser hvilket forslag til endring som nå er sendt ut på høring. Vi vil nedenfor begrunne våre innvendinger mot forslaget. Det er åpenbart at dagens ordning bør være gjenstand for en ny vurdering, da ordningen ikke tar opp i seg alle som har diagnoser hvor fysioterapi vil kunne være til betydelig hjelp. At regjeringen ikke inkluderer disse gruppene inn i ordningen, men i stedet avvikler den er oppsiktsvekkende. Dette vil utelukkende ramme de med alvorlige- og kroniske lidelser og mange av de har allerede høye sykdomsutgifter som følge av sine diagnoser. Vi har tatt utgangspunkt for våre eksempler i diagnosene Bekhterews og Parkinson. Dette er to sykdommer som er kroniske, progressive og degenerative og de kan ikke kureres. Det er imidlertid mulig å forsinke utviklingen og minske plagene ved medisinering, trening og fysioterapibehandling. Det er helt avgjørende for livskvaliteten og muligheten til å bidra positivt inn i samfunnet gjennom jobb og frivillig arbeid at disse har tilbud på fysioterapi gjennom Folketrygden. Eksempel 1 har diagnosen Morbus Bekhterews. Daglig er plagene store og smertefulle. Ofte er det de store leddene det går ut over og i tillegg er ryggsøyle og nakke mest affisert av betennelser og stivhet. Behandlingen har i all hovedsak vært fysioterapibehandling på benk hver uke og trening i varmtvann. Injeksjoner i ledd og muskler og til dels sterke medikamenter m.m. Bruker mye smertestillende medisiner og har regelmessige legetimer både hos fastlege og på sykehus. I tillegg er egentrening hver dag helt avgjørende for å kunne stå i 100% jobb og for å opprettholde et normalt familieliv. Eksempel 2 har diagnosen Parkinson. Behandlingen har vært medisinering, trening og fysioterapi. Dette er avgjørende opp mot stivhet, balanse og bevegelighet. Det er videre behov for jevnlig oppfølgning hos fastlege og nevrolog. Denne kan ikke lengre stå i jobb og det er etter anmodning fra NAV søkt om uføretrygd. Egentrening og fysioterapi er en nødvendighet for å kunne fungere i hverdagen. Det er ikke uvanlig at mennesker med kroniske sykdommer av denne type må gå ned i redusert stilling eller gå over på uføretrygd. Det betyr en uventet reduksjon i familiens inntekt. Utgiftene vil derimot øke på grunn av medisiner, hjelpemidler og legebesøk. Det er disse personene regjeringen nå ønsker å påføre en ytterligere belastning gjennom å avvikle sykdomslisten og pålegge de å betale egenandeler opp til egenandelstak 2. Isolert sett vil det kunne hevdes at dette beløpet ikke er stort. Det må allikevel tas med at dette egenandelstaket skal opptjenes samtidig med egenandelstak 1. For personer som har hatt uventet reduksjon i inntekter og uventet økning av utgifter vil dette beløpet oppfattes som betydelig. Resultatet vil bli at enkelte velger å ikke benytte fysioterapibehandlinger fordi den samlede utgiften blir for stor. Dette vil igjen føre til økt bruk av spesialisthelsetjenesten og direkte påvirke den enkeltes livskvalitet. Vi ønsker å være tydelige på at hver gang disse pasientene går til fysioterapi, så er det belastende for kropp og sjel. Dette fordi behandlingen er smertefull og den krever derfor mye av dem. Men en vet at hvis disse ikke benytter behandlingstilbudet slik det er i dag og den profesjonelle veiledningen fra behandler, vil plagene forverres og det vil gå utover livskvaliteten og føre til sosial isolasjon. Det vil igjen føre til økt belastning på kommunale helse- og omsorgstjenester samt økt belastning på den nærmeste familie. Det er foreslått i høringsforslaget at barn under 16 år og de med yrkesskader skal skjermes, da de ikke har skyld i sykdommen/skaden. Da bør også sykdomslisten bestå slik den er i dag, da heller ikke de som omfattes av sykdomslisten kan klandres for sine kroniske plager. Vi mener at utsendte høringsforslag er samfunnsøkonomisk uheldig og at dette vil ramme de som allerede har store belastninger i form av kroppslige plager og økonomiske utfordringer. Vi vil derfor henstille på at en eventuell avvikling av sykdomslisten ikke gjennomføres, men at ordningen fortsetter som i dag eller utvides til å favne flere. Vi tillater oss å fremme følgende forslag: 1. Dagens sykdomsliste består 2. Der behandlende lege ser at pasientens plage kan ha varighet i tre måneder eller mer, og at plagen kan behandles med fysioterapi, så omfattes pasienten av de samme rettighetene som de som står på sykdomslisten. Til punkt 2 så henviser vi her for eksempel til Rundskriv Folketrygdloven § 5-14, §1a «At en sykdom har gått inn i langvarig fase betyr i denne forskrift sykdom som vil vedvare livet ut eller i mer enn to år. Unntak: Ved kroniske sterke smerter (refusjonskode ICPC/ICD -71) forstås langvarig fase som tre måneder eller mer. Kronisk sykdom kan gi symptomer kontinuerlig eller i perioder.» https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/5-14-legemidler-n%C3%A6ringsmidler-og-medisinsk-forbruksmateriell;cmsnavno_JSESSIONID=vmi3JStUQRM5wtWo-cjZysqN Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
