Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad DNV har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet en overordnet konsekvensvurdering for havbruk til havs (HTH) i områdene Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken. Veterinærinstituttets høringssvar er begrenset til temaer relatert til fiskehelse og –velferd, biosikkerhet og konsekvenser for villaksen og sjøpattedyr. Veterinærinstituttet mener at konsekvensvurderingen er grundig og gir en god oversikt over mulige konsekvenser for fiskehelse, fiskevelferd, biosikkerhet og villaks ved etablering av havbruk i disse områdene. Vi ser det som positivt at konsekvensvurderingen omtaler hele produksjonskjeden. Det er viktig med tilgang på nok smolt/storsmolt med god helsestatus som er egnet for forholdene til havs, og det er nødvendig med gode beredskapsplaner og tilstrekkelig kapasitet til å håndtere hendelser. Vår viktigste innvending er at mange av tiltakene som foreslås for å redusere identifisert risiko, ikke er utviklet og effekten av tiltakene er dermed uviss. Konsekvensutredningen slår fast at “ Kunnskapsgrunnlaget om forekomster av sjøpattedyr i Nordsjøen/Norskehavet er noe mangelfullt. Det samme er kunnskap om bestandene og deres tilstand .” Veterinærinstituttet støtter disse utsagnene. Veterinærinstituttet har ikke tilgang på tilstrekkelig kunnskap til å vurdere om de beskrevne inngrepene vil ha noen påvirkning på helse og velferd hos sjøpattedyr. Slike vurderinger kan kun gjøres på et vitenskapelig grunnlag som bør utvikles gjennom kontinuerlige overvåkingsprogrammer. Det er først da man kan vurdere om inngrepene medfører negativ påvirkning eller risiko for skade på dyrenes helse og velferd. Per dags dato har vi ikke sykdomsovervåking av sjøpattedyr i Norge. Vannstrøm er viktig for fiskehelse og velferd, og i rapporten fokuseres det på gjennomsnittsstrøm og maksimal strøm. Vi vil påpeke at perioder med lav strøm og strømstille også kan være problematisk, spesielt i perioder med høy vanntemperatur. Siden det ikke er et proporsjonalt forhold mellom volum og overflateareal i en merd, vil store merder med passiv vannutskifting potensielt ha en lavere relativ vannutskifting enn mindre merder (1). Det betyr at det kan oppstå perioder med for lave oksygenverdier. Lav vannutskifting kan også ha negativ betydning for smittepress internt i anlegget, og det er grunn til å anta at smittedynamikken i en HTH-merd vil skille seg fra det som er vanlig i kystnært oppdrett grunnet større antall fisk i enhetene. Individantall/biomasse er en vesentlig faktor for utskilling av smittestoff. Vi stiller spørsmål ved om det er mulig å etablere helårlig drift til havs. Værforholdene kan i perioder gjøre det vanskelig eller umulig å utføre operasjoner som er påkrevd med hensyn til fiskevelferd og/eller biosikkerhet. Den store biomassen som sannsynligvis vil være i enhetene til havs vil stille store krav til beredskapen. Vi foreslår at installasjonene driftes en høy-risiko periode til havs uten fisk for å høste erfaringer, og gi mulighet til å sette inn korrigerende og risikoreduserende tiltak før normal drift med levende fisk. Rapporten fokuserer i liten grad på ferdighetsgraden til den teknologien som skal benyttes (Technology Readiness Level, TRL). Det er kanskje naturlig siden dette er en konsekvensutredning av områder, og teknologien skal vurderes senere i de prosjektspesifikke konsekvensutredningene. Vi mener likevel at det er på sin plass å påpeke at når en risiko identifiseres, foreslås det risikoreduserende tiltak og teknologi som ikke eksisterer per i dag eller som i liten grad har fungert i kystnært oppdrett. Nedsenket teknologi blir nevnt som en mulighet for HTH, men allerede nå har vi eksempler på at ekstremvær har forårsaket stor dødelighet i nedsenkede anlegg (2), at lus og PD kan gi problemer også i nedsenkede anlegg (3) og at perlesnormaneter har gitt problemer i en anleggstype som kan tenkes å bli brukt til havs (4). Nylig ble det også rapportert om store hull i både innernot og ytternot i en offshoremerd (5). Det er ikke utviklet en god metode for fjerning av svimere i nedsenkbar drift, og det finnes enda ingen virksomme tiltak mot maneter, toksiske alger og andre skadelige mikro- eller makro organismer som føres med havstrømmene. For fiskehelse og –velferd gjenstår det fremdeles mange gule tema/aktiviteter, selv etter at risikoreduserende tiltak er inkludert (vedlegg A til rapporten). Det er derfor vanskelig å angi hva den totale risikoen blir, da mange av de foreslåtte risikoreduserende tiltakene ikke er utviklet ennå. Vi vil påpeke at for alle områdene identifiserer konsekvensutredningen Svært alvorlig konsekvens for villaks. Dette er følger av villaksbestandenes svært store verdi, mulighet for rømming av oppdrettslaks med påfølgende genetisk innblanding i villaksbestandene, og spredning av lakselus fra oppdrett til villaks. Som avbøtende tiltak påpekes viktigheten av en drift- og biosikkerhetsstrategi som minimerer mulighet for smitte av sykdom, inkludert lakselus, fra anleggene. Det foreslås også barrierer mot rømming, eksempelvis ekstra nett utenfor merd. Veterinærinstituttet vil påpeke viktigheten av at dette følges opp i den videre prosessen, herunder i de prosjektspesifikke konsekvensutredningene. Det er lite trolig at man innen rimelig tid kan utvikle en teknologi og driftsstrategi som håndterer denne risikoen tilfredsstillende. I år har spesielt høye vanntemperaturer medført ekstra store problemer med lakselus, spesielt fra Midt-Norge og nordover. Klimaendringene tilsier at slike perioder vil bli vanligere, og da bør man ikke utelukkende legge dagens situasjon til grunn for planverket. Risikoen for rømming av fisk og spredning av resistent lakselus til andre land er ikke adressert i konsekvensutredningen. Store oppdrettspopulasjoner til havs vil sannsynligvis øke denne risikoen. Norskerenna sør blir vurdert som utfordrende for fiskevelferd grunnet strøm og temperaturforhold. Smitte mellom klynger i området og smitte til kystnært oppdrett blir også vurdert som utfordrende, og smitte fra kystnært oppdrett vurderes som usikkert. Sammen med konsekvensene som er identifisert for villaks, tyder dette på at Norskerenna sør er uegnet for havbruk dersom man ikke har driftsformer som i tilstrekkelig grad håndterer utfordringene. Frøyabanken nord og Trænabanken vurderes som egnet når det gjelder fiskevelferd, og modelleringene tilsier at man kan lage klyngestrukturer som gir god biosikkerhet i områdene. Smitte til og fra kystnært område blir i begge områder vurdert som usikkert. Det er viktig at biosikkerhetsrisikoen adresseres i den videre prosessen, herunder i de prosjektspesifikke konsekvensutredningene. Smitteoverføring er ikke bare avhengig av vannstrøm, men også av biomasse og andre kontaktpunkter, som brønn- og servicebåter. Stor biomasse medfører øket risiko for at introdusert smitte oppformeres i en populasjon og spres videre. Midt-Norge har stor kystnær oppdrettsaktivitet og flere viktige villakselver, og det er i de nordlige produksjonsområdene vi forventer at kystnært havbruk vil øke i framtiden. Vi vil også henvise til våre tidligere høringssvar om havbruk til havs som er vedlagt. Referanser https://gronnplattform.stiimaquacluster.no/wp-content/uploads/sites/2/2023/08/NF062023_Havbruk-til-havsV3.pdf https://www.intrafish.no/fiskehelse/na-vet-vi-hvor-mange-laks-ingunn-drepte-her/2-1-1734775 https://www.intrafish.no/teknologi/trobbel-i-nedsenkbar-drift-ogsa-hos-leroy/2-1-1627115 https://www.kyst.no/dodelighet-havfarmen-nordlaks/fikk-perlesnormanet-i-havfarmen/1862179 https://ilaks.no/offshore-rommingen-hull-i-bade-innernot-og-ytternot/ Vedlegg Høringssvar NFDs ref 24-7058-4 overordnet konsekvensvurdering havbruk til havs.pdf Vedlegg 2 Svar på høring VIs saksnr 23-05877 Havbruk til havs.pdf Vedlegg 1 Høringssvar NFDs ref. 22-737-1 vedr. etabl av tillatelsesregime HTH.pdf Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
