Kort om Duvi
Duvi er Norges eneste selvstendige pensjonsforetak, og har markedsposisjon som utfordrer i en ellers etablert pensjonsbransje bestående av få store aktører. Selskapet har ikke kapitalkrevende garanterte produkter. Duvi har ved rundt 7 500 bedriftskunder og håndterer pensjon for 104 000 arbeidstakere. Duvis mål er at arbeidstakere, som er den egentlige pensjonskunden, skal oppnå best mulig kjøpekraft for sin pensjon. Duvi er ikke medlem av Finans Norge.
Kortsiktig forvaltning og manglende konkurranse
Det er i dag enighet om at fripoliseeiere ikke får god nok avkastning på fripolisene sine som følge av at polisene ikke forvaltes langsiktig. Inflasjonen reduserer kjøpekraften.
Økt konkurranse vil ikke bare føre til konkurranse på pris, men også på produktkvalitet. Langsiktig sparing, som pensjonssparing er, krever mer risiko i porteføljen enn det som finner sted for fripolisene i dag. Konkurranse vil føre til høyere aksjeandel og senere nedtrapping, som vil gi mer pensjon for hver spart krone.
Det er i dag ingen konkurranse om forvaltning av fripoliser. Arbeidsgiver har én gang valgt en leverandør som kunden, den fremtidige pensjonisten, blir værene hos frem til hen dør. Duvi kjenner ikke til andre marked der et fåtall aktører forvalter rundt 350 milliarder kroner uten konkurranse. All sunn fornuft tilsier at dette må endres til forbrukerens fordel.
Kundesiden i markedet for garanterte pensjonsprodukter (ytelsespensjon) består av arbeidsgiverforetak med kollektive pensjonsordninger for sine ansatte og individuelle fripoliseinnehavere. Når en medarbeider slutter i en bedrift med ytelsespensjon, får de med seg en fripolise som bevis for den pensjonen de skal få utbetalt. Da går kundeforholdet i livselskapet fra å være bedriftskunde til privatkunde (fripoliseeiere).
De fleste fripoliseeierne har begrenset forståelse om hva fripolisen er, og de er heller ikke kjent med rettigheten til å kunne konvertere fripolisen til fripoliser med investeringsvalg – og hvilken betydning det kan få for deres pensjon. Dette blir for komplisert for «mannen i gaten». Pensjonsvalg bør være enklere og mer tilgjengelig.
Når det ikke er mulig å bytte leverandør, og muligheten til å konvertere fripolise til fripolise med investeringsvalg ikke markedsføres – hvis det i det hele tatt tilbys, blir det stillstand.
Økt konkurranse vil ikke bare føre til konkurranse på pris, men også på produktkvalitet. Langsiktig sparing, som pensjonssparing er, krever mer risiko i porteføljen enn det som finner sted for fripolisene i dag. Konkurranse vil føre til høyere aksjeandel og senere nedtrapping, som vil gi mer pensjon for hver spart krone.
Det er i dag ingen konkurranse om forvaltning av fripoliser. Arbeidsgiver har én gang valgt en leverandør som kunden, den fremtidige pensjonisten, blir værene hos frem til hen dør. Duvi kjenner ikke til andre marked der et fåtall aktører forvalter rundt 350 milliarder kroner uten konkurranse. All sunn fornuft tilsier at dette må endres til forbrukerens fordel.
Kundesiden i markedet for garanterte pensjonsprodukter (ytelsespensjon) består av arbeidsgiverforetak med kollektive pensjonsordninger for sine ansatte og individuelle fripoliseinnehavere. Når en medarbeider slutter i en bedrift med ytelsespensjon, får de med seg en fripolise som bevis for den pensjonen de skal få utbetalt. Da går kundeforholdet i livselskapet fra å være bedriftskunde til privatkunde (fripoliseeiere).
De fleste fripoliseeierne har begrenset forståelse om hva fripolisen er, og de er heller ikke kjent med rettigheten til å kunne konvertere fripolisen til fripoliser med investeringsvalg – og hvilken betydning det kan få for deres pensjon. Dette blir for komplisert for «mannen i gaten». Pensjonsvalg bør være enklere og mer tilgjengelig.
Når det ikke er mulig å bytte leverandør, og muligheten til å konvertere fripolise til fripolise med investeringsvalg ikke markedsføres – hvis det i det hele tatt tilbys, blir det stillstand.
Arbeidsgruppens forslag vil ikke endre på dagens situasjon
Ifølge arbeidsgruppens medlem avdelingsdirektør Lars Wahl fra Finansdepartement er hovedårsaken til den lave avkastningen at fripolisene har vært investert med svært lav risiko som følge av rentegarantien. Han mener at arbeidsgruppens forlag i liten grad vil endre på dette. (Side 78 i rapporten)
Det bekreftes også av DNB Livsforsikring som i deres kvartalsrapport for Q3 2024 (Side 5) under styrets beretning skriver følgende om rammebetingelser:
........ I tillegg har samme arbeidsgruppe etter anmodning fra Stortinget utredet ytterligere endringer i rammebetingelser for fripoliser som kan bidra til bedre regulering av pensjoner. I utredningen er det etter DNB Liv sin oppfatning ikke foreslått endringer som i tilstrekkelig grad vil bidra til bedre regulering av garanterte pensjoner......
Wahl peker også på at livselskapenes inntekter og utgifter knyttet til fripoliser er i begrenset grad omtalt i rapporten. Inntrykket er likevel at kundene betaler relativt mye for garantier som i praksis har liten verdi. At ingen leverandører har benyttet adgangen som ble innført fra 2022, til å gi kunder kompensasjon for å gi fra seg avkastnings-garantien trekker i samme retning.
Wahl mener at hvis et fungerende marked for fripoliser med eget investeringsvalg ikke blir etablert raskt, bør det gis adgang til omgjøring av fripoliser til pensjon uten dødelighetsarv som dagens innskuddspensjon. Wahl mener også at det bør vurderes om slik adgang bør innføres uansett og at dagens praksis der leverandørene bare informerer om eget investeringsvalg hvis kunden tar initiativ til det bør opphøre.
Duvi er helt enige i dette. Vi mener at det er ikke noe i veien for at livselskapene pålegges å åpne markedet for fripoliser for konkurranse (gjennom konvertering) og at de dermed motiveres til å ta bedre valg for kundene. Lovteksten/forskrifter bør også sørge for at fripolisene kan håndteres gjennom infrastrukturen i egen pensjonskonto.
Det bekreftes også av DNB Livsforsikring som i deres kvartalsrapport for Q3 2024 (Side 5) under styrets beretning skriver følgende om rammebetingelser:
........ I tillegg har samme arbeidsgruppe etter anmodning fra Stortinget utredet ytterligere endringer i rammebetingelser for fripoliser som kan bidra til bedre regulering av pensjoner. I utredningen er det etter DNB Liv sin oppfatning ikke foreslått endringer som i tilstrekkelig grad vil bidra til bedre regulering av garanterte pensjoner......
Wahl peker også på at livselskapenes inntekter og utgifter knyttet til fripoliser er i begrenset grad omtalt i rapporten. Inntrykket er likevel at kundene betaler relativt mye for garantier som i praksis har liten verdi. At ingen leverandører har benyttet adgangen som ble innført fra 2022, til å gi kunder kompensasjon for å gi fra seg avkastnings-garantien trekker i samme retning.
Wahl mener at hvis et fungerende marked for fripoliser med eget investeringsvalg ikke blir etablert raskt, bør det gis adgang til omgjøring av fripoliser til pensjon uten dødelighetsarv som dagens innskuddspensjon. Wahl mener også at det bør vurderes om slik adgang bør innføres uansett og at dagens praksis der leverandørene bare informerer om eget investeringsvalg hvis kunden tar initiativ til det bør opphøre.
Duvi er helt enige i dette. Vi mener at det er ikke noe i veien for at livselskapene pålegges å åpne markedet for fripoliser for konkurranse (gjennom konvertering) og at de dermed motiveres til å ta bedre valg for kundene. Lovteksten/forskrifter bør også sørge for at fripolisene kan håndteres gjennom infrastrukturen i egen pensjonskonto.
Informerte valg
Konvertering av fripoliser må skje med god informasjon og i sikre former. Mange fripoliseeiere vil med rette stille seg spørsmål om det er lønnsomt eller klokt å gi fra seg en dødelighetsarv for å få tilgang til investeringsvalg.
Vi tror at en kalkulator drevet av en nøytral enhet, for eksempel av forbrukerrådet, kan være en løsning. Samtidig må ikke informasjonskravet i en konverteringsprosess bli så sterkt og rigid at det skremmer kundene fra å ta gode valg for deres pensjon.
Vi tror at en kalkulator drevet av en nøytral enhet, for eksempel av forbrukerrådet, kan være en løsning. Samtidig må ikke informasjonskravet i en konverteringsprosess bli så sterkt og rigid at det skremmer kundene fra å ta gode valg for deres pensjon.
Flyttegebyret må forbys
Duvi mener at det bør forskriftsfestes at pensjonseiere skal kunne konvertere fripoliser og bytte pensjonsleverandør uten å betale flyttegebyr (eller andre gebyr). Vi må unngå at flyttegebyr misbrukes for å låse kundene inne. Dette gjelder alle pensjonsprodukter. Et slikt gebyr virker sterkt hemmende på konkurransen i pensjonsmarkedet.
Relevante lover og regler - i tråd med målsetningen i lov om egen pensjonskonto
Det er i dag mulig å øke konkurransen for forvaltningen av en stor del av fripolisene, til kundenes beste – trolig uten å endre på regelverket i nevneverdig grad.
Man kan konvertere fripoliser til en individuell pensjonsavtale med opphørende ytelse . I praksis blir dette et pensjonskapitalbevis som kan flyttes til e t forvaltningsselskap for verdipapirfond . Der kan man slå de midlene sammen med annen pensjon og pensjonskapitalbevis . Er man i arbeid og har en egen pensjonskonto kan midlene administreres gjennom Egen pensjonskonto.
En slik konvertering er i tråd med målsetningen i Lov om egenpensjonskonto. Ved å samle flere av arbeidstagernes penger på en egen pensjonskonto, får den enkelte bedre oversikt over pensjonspengene og redusert kostnadene på pensjonssparingen.
Man kan konvertere fripoliser til en individuell pensjonsavtale med opphørende ytelse . I praksis blir dette et pensjonskapitalbevis som kan flyttes til e t forvaltningsselskap for verdipapirfond . Der kan man slå de midlene sammen med annen pensjon og pensjonskapitalbevis . Er man i arbeid og har en egen pensjonskonto kan midlene administreres gjennom Egen pensjonskonto.
En slik konvertering er i tråd med målsetningen i Lov om egenpensjonskonto. Ved å samle flere av arbeidstagernes penger på en egen pensjonskonto, får den enkelte bedre oversikt over pensjonspengene og redusert kostnadene på pensjonssparingen.
Konverteringsmuligheten er hjemlet i dagens regelverk
Konverteringsmuligheten er allerede hjemlet i dagens regelverk for en stor del av fripolisene. Denne muligheten er en rettighet for kundene og bør styrkes og tydeliggjøres i lov eller forskrift slik at det ikke er noen tvil om at man ønsker et effektivt og velfungerende marked for forvaltning av fripoliser med investeringsvalg. Målet er at kundene skal kunne tilpasse deres pensjonssparing best mulig.
Konverteringen bør ende opp til pensjon uten dødelighetsarv som dagens innskuddspensjon/pensjonskapitalbevis og ende opp i kundenes egen pensjonskonto. Muligheten bør gjelde for alle fripoliser, ikke begrenset til de mellom 50 og 150 prosent av G.
Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) §4-7. Rett til fripolise pkt 1 siste setning. Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mellom 50 og 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan medlemmet kreve at premiereserven og en forholdsmessig andel av bufferfond blir overført til en annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr 62 om individuell pensjonsordning. 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp utgjør i dag 177.930 kroner.
I utredningen Garanterte pensjonsprodukter (2018) vurderer arbeidsgruppen det dit hen at det fortsatt er mulig å overføre midler fra små fripoliser til en avtale etter lov om individuell pensjonssparing (pkt 6.3.4).
Lov om individuelle pensjonsavtaler §2.8, Ved kundens død er det ingen dødelighetsarv. Da håndteres avtalen som et pensjonskapitalbevis, slik at penger som står igjen i avtalen utbetales til arvinger eller dødsbo.
Konverteringen bør ende opp til pensjon uten dødelighetsarv som dagens innskuddspensjon/pensjonskapitalbevis og ende opp i kundenes egen pensjonskonto. Muligheten bør gjelde for alle fripoliser, ikke begrenset til de mellom 50 og 150 prosent av G.
Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) §4-7. Rett til fripolise pkt 1 siste setning. Er opptjent premiereserve knyttet til alderspensjon mellom 50 og 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan medlemmet kreve at premiereserven og en forholdsmessig andel av bufferfond blir overført til en annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr 62 om individuell pensjonsordning. 150 prosent av folketrygdens grunnbeløp utgjør i dag 177.930 kroner.
I utredningen Garanterte pensjonsprodukter (2018) vurderer arbeidsgruppen det dit hen at det fortsatt er mulig å overføre midler fra små fripoliser til en avtale etter lov om individuell pensjonssparing (pkt 6.3.4).
Lov om individuelle pensjonsavtaler §2.8, Ved kundens død er det ingen dødelighetsarv. Da håndteres avtalen som et pensjonskapitalbevis, slik at penger som står igjen i avtalen utbetales til arvinger eller dødsbo.