Høringen er utarbeidet av:
Turid Bie, Universitetslektor, jurist
Liv Jorunn B. Skippervik, Universitetslektor, jurist
Liv Jorunn B. Skippervik, Universitetslektor, jurist
Kommentarer
Universitetet i Stavanger ved institutt for sosialfag stiller seg positive til at hjemmelsgrunnlaget for informasjonsinnhenting -og deling klargjøres ved egen lov knyttet til oppdraget.
Med en generell støtte til forslaget, har vi enkelte bemerkninger til noen av punktene i høringsnotatet.
Med en generell støtte til forslaget, har vi enkelte bemerkninger til noen av punktene i høringsnotatet.
Faglig vurderingsgrunnlag:
Vi er opptatt av at barnets rett til å blir hørt løftes frem som en viktig del av vurderingsgrunnlaget. Lovgivningen er her på plass både i grunnloven, barnekonvensjonen og barnevernloven, men den praktiske gjennomføringen av denne retten kan by på problemer. Det er viktig at saksbehandlingen kartlegges og evalueres i forhold til dette punktet og at barneverntjenester og fylkesnemnder som har gode rutiner når det gjelder å få frem barnets egen stemme brukes som eksempler på hvordan dette kan gjøres på en faglig forsvarlig måte. Hvordan barn bør «høres» av fylkesnemnda, mener vi spesielt bør vektlegges i denne evalueringen.
Så til selve lovforslaget.
Så til selve lovforslaget.
Lovutkastet § 3, 3. ledd siste setning:
« Statens helsetilsyn kan også gi opplysninger til fylkesmannen dersom der fremkommer opplysninger som tilsier at fylkesmannen bør åpne tilsynssak ».
Med dette åpnes det for at opplysninger innhentet med et formål, å innhente kunnskap om praksis, blir brukt til det annet formål, kontroll. Høringen understreker flere steder at det er ønskelig å tilrettelegge for så stor grad av åpenhet som mulig og for utvalgets reelle tilgang på informasjon. Ved å gi klar lovhjemmel for å gå videre med opplysninger som kommer inn under utvalgets arbeid, vil dette kunne motvirke intensjonen om fri informasjonstilgang.
Høringsutkastet berører ikke om, og evt. hvordan, opphavskommuner til aktuelle saker som er med i utvalget skal varsles. God forvaltningsskikk vil tale for at dette gjøres, særlig sett i lys av den foreslåtte § 3, 3. ledd, siste setning.
Bestemmelsen er foreslått å bli stående etter at oppdraget er utført og de midlertidige bestemmelsene opphører. For å hindre at det kan oppstå tolkningsspørsmål for omfanget av denne «melderetten» i etterkant av prosjektet ønsker vi at departementet vurderer om det er nødvendig med avgrensing i tid/ saker.
Med dette åpnes det for at opplysninger innhentet med et formål, å innhente kunnskap om praksis, blir brukt til det annet formål, kontroll. Høringen understreker flere steder at det er ønskelig å tilrettelegge for så stor grad av åpenhet som mulig og for utvalgets reelle tilgang på informasjon. Ved å gi klar lovhjemmel for å gå videre med opplysninger som kommer inn under utvalgets arbeid, vil dette kunne motvirke intensjonen om fri informasjonstilgang.
Høringsutkastet berører ikke om, og evt. hvordan, opphavskommuner til aktuelle saker som er med i utvalget skal varsles. God forvaltningsskikk vil tale for at dette gjøres, særlig sett i lys av den foreslåtte § 3, 3. ledd, siste setning.
Bestemmelsen er foreslått å bli stående etter at oppdraget er utført og de midlertidige bestemmelsene opphører. For å hindre at det kan oppstå tolkningsspørsmål for omfanget av denne «melderetten» i etterkant av prosjektet ønsker vi at departementet vurderer om det er nødvendig med avgrensing i tid/ saker.