Akademikerne

Det vises viser til høring om endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskoleforskriften. Høringsforslaget er behandlet i Akademikernes styre.

Departementet foreslår å gi styret ved institusjonene mulighet til å delegere adgangen til ansettelse i ekstraverv til ansettelsesorganet, uten utlysning dersom særlige grunner tilsier det. Dette vil gjøre disse ansettelsesprosessene enklere og mindre administrativt krevende for institusjonene. Akademikerne støtter dette . Slike ekstraerverv er viktige for fagmiljøene, studentene og næringslivet. De bidrar til mobilitet mellom sektorene, og skaper samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser, også over landegrenser.

Det er en særregel i UH-loven § 7-4 andre ledd at ansettelse av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør skal gjøres på bakgrunn av innstilling fra et innstillingsutvalg. Departementet foreslår å fjerne denne særregelen. I høringsnotatet skriver departementet at hensynet til medvirkning ivaretas ved at ansatte ved tillitsvalgte deltar i ulike ledd av ansettelsesprosessen. Akademikerne er ikke enige i denne vurderingen. I et innstillingsutvalg sitter det flere ansatterepresentanter fra de relevante fagmiljøene. I andre prosesser er det ofte kun tillitsvalgte som er representert. De har ikke de samme mulighetene til å bidra med faglig relevante innspill underveis i ansettelsesprosessene. Videre mener Akademikerne at oppgavene for disse lederne i UH-sektoren er såpass spesielle at det er behov for å beholde særregelen. De skal ha god kjennskap til fagområdene, forskning og forskningsmetode, i tillegg skal de kunne lede en stor administrasjon. De ansattes medvirkning vil derfor være spesielt viktig for å sikre at kravene oppfylles. På bakgrunn av dette støtter ikke Akademikerne forslaget.

Akademikerne vil også komme med en presisering. Departementet viser i høringsnotatet til Akademikernes innspill i forbindelse med arbeidet med ny UH-lov og skriver at Akademikerne tok til orde for at det ikke bør være andre regler for ansettelser i universitets- og høyskolesektoren enn i annen statlig virksomhet. Det er riktig at Akademikerne prinsipielt mener statsansatteloven og arbeidsmiljøloven i hovedsak skal følges, men vi har også vært tydelige på behovet for særregler i sektoren.

Departementet foreslår å innføre en eksamensavgift for allerede beståtte eksamener og argumenterer med at det vil bidra til økt gjennomføring. Akademikerne mener forslaget er feil medisin og frykter det kan gi motsatt effekt. Forslaget er ikke utredet og vi vet derfor ikke hva konsekvensene vil bli.

Det kan være ulike grunner til å at man ønsker å ta opp en eksamen. Vi frykter forslaget vil gå hardest utover de studentene som allerede har utfordringer. Det kan blant annet være dårlig økonomi, mye jobb ved siden av studier eller sykdom. Studiestøttens kjøpekraft har gått ned 20 prosent de siste 20 årene.[1] To tredeler av studentene jobber ved siden av studiene, og de jobber i snitt 14,3 timer i uka. Tall fra SSB viser at studenter som jobber mer enn 10 timer i uka bruker mindre tid på studier.[2]

Mange studenter tar opp eksamen samtidig som de tar andre emner og det medfører liten grad av forsinkelser i studieprogresjonen. Studenter tar også opp eksamen for å møte karakterkrav for å komme videre i et utdanningsløp. At noen studenter skal miste denne muligheten kun fordi de ikke har råd til å betale for å ta opp en eksamen er etter Akademikernes syn meget uheldig og bryter med gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Vi frykter at dette vil føre til større sosiale ulikheter.

En mulig konsekvens av forslaget kan bli at mange studenter ikke møter opp til eksamen eller velger å levere blank besvarelse, dersom de ikke føler seg godt nok forberedt, har en dårlig dag eller er syk.

Forslaget vil medføre administrative kostnader og det kan bli vanskelig å vurdere hva avgiften skal være. For eksempel hvis det kun er en håndfull studenter som skal ta en eksamen vil det bli dyrt å gjennomføre. Noen eksamener er også dyrere å gjennomføre enn andre. Det kan dermed bli store forskjeller innad på institusjonene og fra institusjon til institusjon. Det kan også medføre at flere studenter klager på karakterene fra eksamen. Akademikerne støtter dermed ikke forslaget .

Det har vært mye debatt rundt bruken av studentarbeider i forbindelse med plagiatkontroller, spesielt med tanke på opphavsrett. Flere har tatt til orde for at bruk av studentarbeider i plagiatkontroll bør klargjøres. Det er bra departementet nå tar tak i dette. Akademikerne støtter departementets vurdering og forslaget . Det er både nyttig og nødvendig at institusjonene får brukt innleverte studentarbeider i sine plagiatkontroller.

Akademikerne vil likevel påpeke at det er et viktig aspekt ved diskusjonen som mangler i departementets vurdering. Den siste tiden har man hatt flere tilfeller av studenter som er straffet for selvplagiat. Akademikerne mener det er problematisk at studenter straffes for å bygge på egen kunnskap og kompetanse. Her er også regelverket uklart og straffene varierer veldig. Studentene må få god opplæring i hvordan man skal referere til egne arbeider, og dette må komme tydelig frem i eksamensreglementet. Det vil derfor være nyttig at departementet utarbeider veiledninger og verktøy for at institusjonene gjør dette på best mulig måte.