Høring – forslag om endringer i reglene om betaling av skatte- og avgiftskrav
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) viser til høringsbrev av 5. april 2016 (ref 16/1239 SL JA/KR) med frist til 5. juli 2016.
Betalingsmåter for skatt
NKK er i store trekk enig i behovet for å endre/modernisere dagens løsning i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig. Vi vil imidlertid komme med noen kommentarer til forhold som vi ikke kan se at departementet har viet tilstrekkelig oppmerksomhet, samt enkelte presiseringer.
Til forslaget om å begrense mulighetene for kontant betaling bemerker NKK at sentralbankloven § 14 fortsatt vil medføre at kommunene plikter til å ta imot kontanter for andre krav og derfor ikke i utgangspunktet vil få besparelser som følge av forslaget.
Departementet viser til Danmark og Sverige uten at det tilsynelatende er innhentet erfaringer i forhold til dette. Særlig eldre samt (nyetablerte) innvandrere og flyktninger kan ha et behov for og et ønske om å oppsøke skatteoppkreverkontoret for betaling og/eller informasjon og veiledning. NKK finner det derfor viktig å presisere at vi antar at departementet ser for seg bortfall av kun kontantinnbetaling, men at man selvfølgelig fortsatt vil måtte opprettholde en ekspedisjon for veiledning og informasjon samt at det fortsatt vil måtte være mulighet for å betale elektronisk med kort. Som kompenserende tiltak og som en videre forenkling og utvikling forutsetter vi at departementet vil besørge at Skattedirektoratet tilrettelegger for betaling med kort via nett, og at dette på sikt kan redusere behovet for fysiske terminaler ytterligere. NKK har arbeidet med nettbaserte betalingsløsninger i flere år uten at vi har klart å få dette på plass. Dette må komme på plass senest samtidig som loven trer i kraft. Vi mener at arbeid med forskriftsverket rundt dette bør inntas som en del av arbeidet med å fjerne kontanthåndteringen hos skatteoppkreverne. Inkludert her er klarlegging av bruk av kredittkort og debetkort i forhold til blant annet inkassobegrepet og betaling av forfalte eller ikke forfalte krav.
Departementet viser, i pkt. 2.2, andre avsnitt, til opptalte beløp i 2010 sml. 2015, og at «Tallene omfatter kontanter og sjekker mv. mottatt av skatteoppkreverne». De oppgitte opplysninger er imidlertid ikke korrekte da det er, og har vært, flere måter for å godskrive skatteregnskapene med verdipost (norsk og utenlandsk inkl. valuta). Noen har godskrevet verdipost direkte som en kasse (kontant)innbetaling på konto 1010 i skatteregnskapet, mens det mest vanlige pr nå nok er at disse innbetalingene blir godskrevet som en bankinnbetaling da de sendes via avtalebank for godskrift i NOK.
Departementet viser, som nevnt over, til at endringen antas «å innebære en besparelse» i forbindelse med innsparing knyttet til sikring av kontanter herunder verditransport og kontanthåndtering. Vi vil for ordnes skyld nevne at disse kostnadene ikke er kartlagt hos kommunene, det er også grunn til å tro at disse er av helt marginal betydning da de kun gjelder et fåtall større kommuner. Kommunene vil uansett kunne ønske å opprettholde en kassefunksjon tilknyttet andre kommunale krav, så selve besparingsargumentet nevnt i høringsdokumentets pkt. 2.2, første avsnitt, og 2.3, siste avsnitt, kan ikke tillegges nevneverdig vekt.
Renter ved tilbakebetaling av eiendomsskatt.
NKK er enig i de foreslåtte endringer. De vil også hjemle renter tilknyttet kommunale avgifter. Mange kommuner benytter samme datasystem for kommunale avgifter og eiendomsskatt og det er da viktig at man forholder seg til et regelverk.
Dekningsrekkefølgen ved motregning.
NKK mener at dårligere motregningsprioritet, og derigjennom i praksis motregningsadgang, og redusert proveny for en rekke kommunale krav (bokstav m), neppe var en tilsiktet eller ønsket effekt av den interne omorganiseringen av Skatteetaten som innlemming av SI i Skatteetaten innebar. Forslaget om endring i motregningsrekkefølgen i til gode skatt innebærer nettopp dette. NKK har som alle andre forståelse for viktigheten av fokus på krav som erstatning og oppreisning for skade voldt ved straffbar handling, men det er flere sider av det foreliggende forslag som også må drøftes. Vi ser blant annet at en effekt av den forslåtte endring vil bli at mange kommunale «småkrav» på så vel parkeringsbøter som kommunale avgifter og eiendomsskatt vil kunne måtte vike plass for de ofte større erstatningskrav som SI innfordrer mot en skyldner over mange år. Vi minner om at motregning ikke er et verktøy for å håndtere alle «politiske» sider av et krav, men tvert i mot et velegnet verktøy for på en enkel og kostnadseffektiv måte, både for debitor og kreditor, å dekke en rekke «småkrav». Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på at krav på parkeringsbøter evt. kommunale avgifter også kan ha store konsekvenser for den enkelte skyldner, og kan ende med at vedkommendes kjøretøy kan bli tvangssolgt slik at jobb for en skyldner blir vanskeliggjort, eller at en eiendom blir tvangssolgt ved det legalpant som forefinnes for kommunale avgifter.
NKK foreslår endringer i skattebetalingsforskriften slik at kommunale krav prioriteres opp. Forslaget reflekterer at krav på feilutbetalt trygdeytelser og stønad, erstatning og oppreisning og bøter står moralsk sterkere enn Finansdepartementets krav på f eks merverdigavgift, arveavgift og andre statlige krav.
NKK foreslår at skattebetalingsforskriften § 13-6-1 første ledd bokstavene j til q skal lyde;
«j) eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift, vann- og kloakkavgift, parkeringsgebyr og piggdekkgebyr,
Betalingsmåter for skatt
NKK er i store trekk enig i behovet for å endre/modernisere dagens løsning i tråd med utviklingen i samfunnet for øvrig. Vi vil imidlertid komme med noen kommentarer til forhold som vi ikke kan se at departementet har viet tilstrekkelig oppmerksomhet, samt enkelte presiseringer.
Til forslaget om å begrense mulighetene for kontant betaling bemerker NKK at sentralbankloven § 14 fortsatt vil medføre at kommunene plikter til å ta imot kontanter for andre krav og derfor ikke i utgangspunktet vil få besparelser som følge av forslaget.
Departementet viser til Danmark og Sverige uten at det tilsynelatende er innhentet erfaringer i forhold til dette. Særlig eldre samt (nyetablerte) innvandrere og flyktninger kan ha et behov for og et ønske om å oppsøke skatteoppkreverkontoret for betaling og/eller informasjon og veiledning. NKK finner det derfor viktig å presisere at vi antar at departementet ser for seg bortfall av kun kontantinnbetaling, men at man selvfølgelig fortsatt vil måtte opprettholde en ekspedisjon for veiledning og informasjon samt at det fortsatt vil måtte være mulighet for å betale elektronisk med kort. Som kompenserende tiltak og som en videre forenkling og utvikling forutsetter vi at departementet vil besørge at Skattedirektoratet tilrettelegger for betaling med kort via nett, og at dette på sikt kan redusere behovet for fysiske terminaler ytterligere. NKK har arbeidet med nettbaserte betalingsløsninger i flere år uten at vi har klart å få dette på plass. Dette må komme på plass senest samtidig som loven trer i kraft. Vi mener at arbeid med forskriftsverket rundt dette bør inntas som en del av arbeidet med å fjerne kontanthåndteringen hos skatteoppkreverne. Inkludert her er klarlegging av bruk av kredittkort og debetkort i forhold til blant annet inkassobegrepet og betaling av forfalte eller ikke forfalte krav.
Departementet viser, i pkt. 2.2, andre avsnitt, til opptalte beløp i 2010 sml. 2015, og at «Tallene omfatter kontanter og sjekker mv. mottatt av skatteoppkreverne». De oppgitte opplysninger er imidlertid ikke korrekte da det er, og har vært, flere måter for å godskrive skatteregnskapene med verdipost (norsk og utenlandsk inkl. valuta). Noen har godskrevet verdipost direkte som en kasse (kontant)innbetaling på konto 1010 i skatteregnskapet, mens det mest vanlige pr nå nok er at disse innbetalingene blir godskrevet som en bankinnbetaling da de sendes via avtalebank for godskrift i NOK.
Departementet viser, som nevnt over, til at endringen antas «å innebære en besparelse» i forbindelse med innsparing knyttet til sikring av kontanter herunder verditransport og kontanthåndtering. Vi vil for ordnes skyld nevne at disse kostnadene ikke er kartlagt hos kommunene, det er også grunn til å tro at disse er av helt marginal betydning da de kun gjelder et fåtall større kommuner. Kommunene vil uansett kunne ønske å opprettholde en kassefunksjon tilknyttet andre kommunale krav, så selve besparingsargumentet nevnt i høringsdokumentets pkt. 2.2, første avsnitt, og 2.3, siste avsnitt, kan ikke tillegges nevneverdig vekt.
Renter ved tilbakebetaling av eiendomsskatt.
NKK er enig i de foreslåtte endringer. De vil også hjemle renter tilknyttet kommunale avgifter. Mange kommuner benytter samme datasystem for kommunale avgifter og eiendomsskatt og det er da viktig at man forholder seg til et regelverk.
Dekningsrekkefølgen ved motregning.
NKK mener at dårligere motregningsprioritet, og derigjennom i praksis motregningsadgang, og redusert proveny for en rekke kommunale krav (bokstav m), neppe var en tilsiktet eller ønsket effekt av den interne omorganiseringen av Skatteetaten som innlemming av SI i Skatteetaten innebar. Forslaget om endring i motregningsrekkefølgen i til gode skatt innebærer nettopp dette. NKK har som alle andre forståelse for viktigheten av fokus på krav som erstatning og oppreisning for skade voldt ved straffbar handling, men det er flere sider av det foreliggende forslag som også må drøftes. Vi ser blant annet at en effekt av den forslåtte endring vil bli at mange kommunale «småkrav» på så vel parkeringsbøter som kommunale avgifter og eiendomsskatt vil kunne måtte vike plass for de ofte større erstatningskrav som SI innfordrer mot en skyldner over mange år. Vi minner om at motregning ikke er et verktøy for å håndtere alle «politiske» sider av et krav, men tvert i mot et velegnet verktøy for på en enkel og kostnadseffektiv måte, både for debitor og kreditor, å dekke en rekke «småkrav». Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på at krav på parkeringsbøter evt. kommunale avgifter også kan ha store konsekvenser for den enkelte skyldner, og kan ende med at vedkommendes kjøretøy kan bli tvangssolgt slik at jobb for en skyldner blir vanskeliggjort, eller at en eiendom blir tvangssolgt ved det legalpant som forefinnes for kommunale avgifter.
NKK foreslår endringer i skattebetalingsforskriften slik at kommunale krav prioriteres opp. Forslaget reflekterer at krav på feilutbetalt trygdeytelser og stønad, erstatning og oppreisning og bøter står moralsk sterkere enn Finansdepartementets krav på f eks merverdigavgift, arveavgift og andre statlige krav.
NKK foreslår at skattebetalingsforskriften § 13-6-1 første ledd bokstavene j til q skal lyde;
«j) eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift, vann- og kloakkavgift, parkeringsgebyr og piggdekkgebyr,
Med vennlig hilsen