Dato: 13.12.2024 Svartype: Med merknad Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret) takkar for høvet til å delta i høyringa om endringar i UH-lova og -forskrifta. Me stør framlegget om å forskriftsfeste studentane sin rett til å bruka norsk i sjølvstendig arbeid, slik det kjem fram i § 5-4 Skriftspråk i bachelor- og masteroppgaver . Det er òg viktig, som det kjem fram i departementet si vurdering, at unntaka må vera avgrensa til særlege tilfelle. Tilhøvet mellom nynorsk og bokmål på den nasjonale arenaen, og mellom norsk og engelsk på den internasjonale og globale arenaen, gjer at fleire studentar vel å nytta dei mest brukte språka i studentarbeida sine. Engelsk vert mykje brukt i akademisk skriving også i Noreg, av ulike grunnar, men det kan mellom anna handla om forventningar eller krav frå både institusjonen og frå fagfeltet om å delta på den internasjonale forskingsarenaen. Engelsk har altså ein dominerande posisjon i akademia, og det har dei siste åra vore ein medviten tanke om å styrkja norsk som fagspråk, mellom anna i Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia (Kunnskapsdepartementet, 2023). Her kjem det mellom anna fram at ein må ta vare på og vidareutvikla fagspråk på alle fagområde, på både nynorsk og bokmål (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 5). Det er derfor svært viktig at studentane har rett til å velja å skriva norsk i bachelor- og masteroppgåvene sine, og at unntaka for denne retten er avgrensa til særlege tilfelle som er godt fagleg grunngjevne. Studentane må sjå og erfara at (ny)norsk fungerer like godt i akademisk skriving som i andre sjangrar, slik at dei vel å skriva oppgåvene sine på norsk, og dimed kan vera med på å halda ved like og vidareutvikla det (ny)norske fagspråket. Det bør vera eit overordna mål for sektoren at fleire bachelor- og masteroppgåver vert skrivne på norsk, og særleg nynorsk. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
