Høringsuttalelse fra fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker til høringsnotat om forslag til ny lov om statens ansatte Dato: 29.06.2016 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker til høringsnotat om forslag til ny lov om statens ansatte Fylkesnemndene viser til høringsnotatet av 1. april 2016. Fylkesnemndene begrenser seg i denne høringsuttalelsen til å gi merknader til forslag som har særlig interesse for nemndene Overordnet Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et statlig og uavhengig avgjørelsesorgan som avgjør saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Landets tolv fylkesnemnder er statlige, og ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene, som er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Fylkesnemndene er imidlertid fullt ut uavhengige ved behandlingen og avgjørelsen av sakene de behandler. Behandlingen og avgjørelsen foregår etter omtrent de samme rammene som for domstolene. Nemnda består i den enkelte sak av en fylkesnemndsleder, et fagkyndig nemndsmedlem og et alminnelig nemndsmedlem. Fylkesnemndslederen fyller kravene til å være dommer, det fagkyndige nemndsmedlemmet har samme bekgrunn og funksjon som en fagkyndig meddommer i domstolene, og det alminnelige nemndsmedlemmet tas fra utvalget for meddommere i domstolene. Sakene bringes inn for nemndene av partene, som er representert ved advokat. Partene fører bevis i form av skriftlige bevis, partsforklaringer og vitneforklaringer, og dette foregår som hovedregel gjennom et forhandlingsmøte som tilsvarer tingrettens hovedforhandling. Nemnda forfatter og avsier et vedtak som fyller de innholdsmessige kravene til en dom. Dette gjør fylkesnemndene til domstollignende forvaltningsorganer. Nemndene kan ikke instrueres, verken i den enkelte sak eller om alminnelig lovtolking, skjønnsutøvelse og saksbehandling. Nemndenes vedtak kan heller ikke omgjøres etter klage eller av eget tiltak, verken av Sentralenheten, departementet eller andre organer. Vedtakene kan bare overprøves av domstolene. Høringsnotatet fastslår at forvaltningens oppgave er å forberede og iverksette politiske beslutninger på en lojal måte. Denne beskrivelsen er tilpasset den alminnelige, hierarkiske delen av forvaltningen. Beskrivelsen er derimot ikke tilpasset fylkesnemndene og andre domstollignende forvaltningsorganer. Fylkesnemndene mener at høringsnotatet ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for de uavhengige forvaltningsorganenes særegenheter og dermed særlige behov. Det er behov for særlige ordninger som sikrer fylkesnemndenes uavhengighet. Fylkesnemndene har forståelse for at en lov om statens ansatte langt på veg må nøye seg med å lovgi om det som er felles for alle ansatte. Høringsnotatet er inne på dette når det framholder at forvaltningen utfører ulike oppgaver, at de statlige virksomhetene er organisert på ulik måte og at loven skal ta hensyn til dette og sikre lokal tilpasning gjennom personalreglement. Fylkesnemndene mener likevel at visse tilpasninger for de domstollignende forvaltningsorganene bør framgå av selve loven. Fylkesnemndene mener i forlengelsen av dette at de beste grunner taler for å gjøre fylkesnemndslederne til embetsmenn, slik tilfellet lenge har vært for Trygderettens faste rettsmedlemmer. Dette vil befeste den uavhengigheten som siden opprettelsen av fylkesnemndene har blitt praktisert for fylkesnemndsledernes del. Det vil også gjøre at ytterligere unntak fra lov om statens ansatte ikke er nødvendig, siden embetsmenn har unntak fra de bestemmelsene som er problematiske sett i forhold til nettopp deres uavhengighet. Det er på grunn av dette siste at fylkesnemndene i denne høringsuttalelsen foreslår at fylkesnemndslederne blir embetsmenn. Lov om statens ansatte bestemmer ikke hvilke stillinger som er embeter, men en omgjøring av fylkesnemndslederne til embetsmenn har som nevnt betydning for om det blir nødvendig eller ei å fastsette unntak for disse nemndslederne i loven. Dersom fylkesnemndslederne ikke blir omgjort til embetsmenn, mener fylkesnemndene at det for nemndslederne er nødvendig å gjøre unntak fra bestemmelsen om prøvetid direkte i loven, jf. utkastet § 15. Det er ikke tilstrekkelig at ansettelsesorganet har anledning til å fastsette slikt unntak, jf. utkastet § 15 første avsnitt andre setning. Prøvetid er uforenlig med den uavhengigheten som fylkesnemndslederne behøver ved behandlingen og avgjørelsen av saker fra første dag, slik tilfellet er for dommere. Dersom fylkesnemndslederne ikke blir omgjort til embetsmenn, mener fylkesnemndene videre at det for nemndslederne er nødvendig å gi samme bestemmelser om oppsigelse og avskjed som for embetsmenn. I praksis betyr dette at fylkesnemndslederne uttrykkelig i loven må unntas fra bestemmelsene om oppsigelse, jf. utkastet §§ 19 flg. I stedet må fylkesnemndslederne komme inn under bestemmelsene om avskjed av embetsmenn, jf. utkastet §§ 27 og 28. Noen enkeltspørsmål Fylkesnemndene slutter seg til forslaget i høringsnotatet punkt 5.2 om å forandre betegnelsen tjenestemann til statsansatt. Betegnelsen tjenestemann er nokså kunstig, mens betegnelsen statsansatt er mer dekkende rent språklig. Skiftet av betegnelse gir - som høringsnotatet er inne på - noen språklige utfordringer. Dette gjelder ikke bare i språklige sammensetninger, men også på nynorsk. Bokmålsordet tjenestemann ligger helt opptil det tilsvarende nynorskordet tenestemann. Bokmålsordet statsansatt skiller seg derimot i større grad fra det tilsvarende nynorskordet statstilsett. Fylkesnemndene anser imidlertid ikke dette som noen særlig vektige innvendinger mot å gå over fra tjenestemann til statsansatt. Fylkesnemndene støtter forslaget i høringsnotatet punkt 8.3.1 om å lovfeste kvalifikasjonsprinsippet og viser til forslagets begrunnelse. Fylkesnemndene viser til drøftingen i høringsnotatet punkt 8.3.2 om unntak fra kravet om offentlig kunngjøring av ledige stillinger. Bestemmelsen om unntak for ansettelser inntil seks måneder er mye brukt og svært praktisk. Fylkesnemndene ser at det kan reises motforestillinger mot denne adgangen. Særlig kan det nok sies at dette har blitt en nokså mye brukt "veg inn" til fast statlig stilling, ved at interessenter opparbeider seg erfaring på dette viset og blir behandlet som "interne søkere" når stillingen skal besettes fast. Vi mener imidlertid at det alt i alt ville være for tungvint å kreve offentlig kunngjøring av kortvarige stillinger. Fylkesnemndene viser også til drøftingen i høringsnotatet punkt 8.3.4 om positiv særbehandling. Fylkesnemndene tar ikke stilling til om plikten til å innkalle personer med nedsatt funksjonsevne, bør videreføres. Fylkesnemndene mener imidlertid at plikten må utvides dersom den videreføres. Plikten kan i så fall ikke bare gjelde personer med nedsatt funksjonsevne, men også andre grupper av søkere som det er dokumentert at stiller dårligere ved ansettelser. Fylkesnemndene understreker betydningen av uttalelsen i høringsnotatet punkt 9.3.3 om at utvelging til intervju må følge alminnelige saklighetsprinsipper. Fylkesnemndene er derfor enige i at personalreglementet bør gi nærmere bestemmelser om intervju og innhenting av referanser. Fylkesnemndene mener videre i forlengelsen av høringsnotatet punkt 9.3.4 at det bør stilles krav til innstillingen om å begrunne utvelgingen til intervju og måten referansene er innhentet på. Fylkesnemndene viser til forslaget i høringsnotatet punkt 10.3.1 og mener fagdepartementene bør ha rett, men ikke plikt til å kreve revisjon av underliggende organers personalreglement. Fylkesnemndene mener at det dermed ikke er nødvendig at fagdepartementet skal stadfeste disse personalreglementene. Det kan riktignok tenkes at man dermed risikerer at et underordnet organ fastsetter et personalreglement med en bestemmelse som fagdepartementet anser uheldig, men som likevel vil gjelde fram til fagdepartementet har krevd og fått gjennomført revisjon. Denne risikoen løper man ikke når fagdepartementet må stadfeste personalreglementet før det blir gyldig. Fylkesnemndene mener likevel at risikoen for det som sett fra fagdepartementene kan være uheldige bestemmelser i personalreglementene, er såpass lav at den oppveies av fordelen ved å gå bort fra stadfesting. Nemndene er nemlig kjent med at det i dag kan ta temmelig lang tid før et fagdepartement får behandlet saker om slike stadfestinger. Fylkesnemndene slutter seg til forslaget i høringsnotatet punkt 15.3.1 om å avskaffe reaksjonene tap av ansiennitet og nedsetting i stilling, og dermed om å la skriftlig advarsel bli eneste ordensstraff. Fylkesnemndene viser til begrunnelsen i høringsnotatet og legger til at forslaget også innebærer den fordelen at statsansatte og embetsmenn vil stille likt når det kommer til ordensstraff. Fylkesnemndene viser til forslaget i høringsnotatet punkt 17.3.2 og er usikker på hvorvidt det er behov for å videreføre adgangen til å overføre statsansatte til mindre betrodd stilling i stedet for å suspendere. Fylkesnemndene kjenner ikke til at dette noen gang har vært aktuelt innen nemndene. Med vennlig hilsen Pernille Pettersen Smith direktør Inger Mo Daglig leder/nemndsleder, Fylkesnemnda i telemark Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen