2. Spørsmål departementet særlig ber om at kommenteres
2.1 Terminologi. Høgskolen i Hedmark slutter seg til at loven benevnes «lov om statens ansatte», som framstår som bedre enn benevnelsen «tjenestemannsloven», både fordi «statens ansatte» er kjønnsnøytralt, og fordi loven jo omfatter både embetsmenn og «tjenestemenn».
2.2 Personalreglement. Høgskolen i Hedmark mener det er klokt å videreføre ordningen med at lokale tilpasninger kan fastsettes i et forhandlet personalreglement. Vi er enige i at dagens ordning med stadfestelse er unødig tungvint, og at reglementene kan fastsettes lokalt. Vi slutter oss imidlertid til at fagdepartementet bør kunne kreve revisjon av reglement, som en måte å kvalitetssikre bestemmelsene. Vi gjør oppmerksom på at i universitets- og høyskoleloven er styret gitt myndighet til å bestemme (særlig for undervisnings- og forskerstillinger) i noen forhold som etter tjenestemannslov og forslag om ny lov for statens ansatte for administrative stillinger vil være forhandlingsgjenstand (for eksempel sammensetning av ansettelsesorgan), og at i slike forhold bør personalreglementet kunne inneholde også slike bestemmelser. Vi mener også på enkelte punkter at enkelte av dagens bestemmelser om hva som kan fastsettes i reglement som er tatt bort i forslaget, bør videreføres. Vi kommer tilbake til dette i kommentarer til de enkelte paragrafene.
2.3 Midlertidig ansettelse . Høgskolen i Hedmark slutter seg til departementets forslag om at det uttrykkelig lovfestes adgang til midlertidig ansettelse når det bare er behov for et bestemt tidsrom. Vi vil også peke på at universitets- og høyskoleloven rommer noen særskilte adganger til midlertidig tilsetting som er begrunnet i sektorens sterke krav om høy formalkompetanse for å ha rett til å tilby studier på forskjellige nivåer, og de særskilte behov som følger av dette. Vi mener her at lovforslagets understrekning av at det ved uforutsette behov kun kan tilsettes for 6 måneder, ikke ivaretar sektorens behov. Vi kommer tilbake til dette i tilknytning til våre kommentarer til de enkelte paragrafene.
2.4 Ordensstraff. Overføring til mindre betrodd tjeneste . Høgskolen i Hedmark mener at det ikke er behov for videreføring av reaksjonsformene ansiennitetstap og nedsettelse i stilling, og heller ikke for bestemmelsene om overføring til mindre betrodd tjeneste. Vi mener imidlertid at det er behov for noen presiseringer knyttet til det nye lovforslaget om reaksjonsformen «Skriftlig advarsel», og kommer tilbake til dette i tilknytning til våre kommentarer til de enkelte paragrafene.
2.5 Virksomhetsoverdragelse. Etter vårt syn innebærer reglene knyttet til arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse ryddige, transparente ordninger som det også er hensiktsmessig at ligger til grunn ved statlige omorganiseringer.
2.2 Personalreglement. Høgskolen i Hedmark mener det er klokt å videreføre ordningen med at lokale tilpasninger kan fastsettes i et forhandlet personalreglement. Vi er enige i at dagens ordning med stadfestelse er unødig tungvint, og at reglementene kan fastsettes lokalt. Vi slutter oss imidlertid til at fagdepartementet bør kunne kreve revisjon av reglement, som en måte å kvalitetssikre bestemmelsene. Vi gjør oppmerksom på at i universitets- og høyskoleloven er styret gitt myndighet til å bestemme (særlig for undervisnings- og forskerstillinger) i noen forhold som etter tjenestemannslov og forslag om ny lov for statens ansatte for administrative stillinger vil være forhandlingsgjenstand (for eksempel sammensetning av ansettelsesorgan), og at i slike forhold bør personalreglementet kunne inneholde også slike bestemmelser. Vi mener også på enkelte punkter at enkelte av dagens bestemmelser om hva som kan fastsettes i reglement som er tatt bort i forslaget, bør videreføres. Vi kommer tilbake til dette i kommentarer til de enkelte paragrafene.
2.3 Midlertidig ansettelse . Høgskolen i Hedmark slutter seg til departementets forslag om at det uttrykkelig lovfestes adgang til midlertidig ansettelse når det bare er behov for et bestemt tidsrom. Vi vil også peke på at universitets- og høyskoleloven rommer noen særskilte adganger til midlertidig tilsetting som er begrunnet i sektorens sterke krav om høy formalkompetanse for å ha rett til å tilby studier på forskjellige nivåer, og de særskilte behov som følger av dette. Vi mener her at lovforslagets understrekning av at det ved uforutsette behov kun kan tilsettes for 6 måneder, ikke ivaretar sektorens behov. Vi kommer tilbake til dette i tilknytning til våre kommentarer til de enkelte paragrafene.
2.4 Ordensstraff. Overføring til mindre betrodd tjeneste . Høgskolen i Hedmark mener at det ikke er behov for videreføring av reaksjonsformene ansiennitetstap og nedsettelse i stilling, og heller ikke for bestemmelsene om overføring til mindre betrodd tjeneste. Vi mener imidlertid at det er behov for noen presiseringer knyttet til det nye lovforslaget om reaksjonsformen «Skriftlig advarsel», og kommer tilbake til dette i tilknytning til våre kommentarer til de enkelte paragrafene.
2.5 Virksomhetsoverdragelse. Etter vårt syn innebærer reglene knyttet til arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse ryddige, transparente ordninger som det også er hensiktsmessig at ligger til grunn ved statlige omorganiseringer.
3. Kommentarer til enkeltforslag
3.1 Til § 4 om utlysing av ledig stilling. Høgskolen i Hedmark mener at forslaget er for strengt. Etter vårt syn bør § 4 (2) lyde: «Det kan fastsettes i personalreglement at stillinger, for en periode på inntil ett år, bare kunngjøres internt i virksomheten, når den er i omstilling, og at det i særskilte tilfeller kan foretas tilsetting i stillinger for en periode på inntil ett år uten kunngjøring, når det er påkrevet å tilsette raskt. Dette gjelder ikke . .osv». Vi viser til at det ved universiteter og høyskoler ofte skjer endringer i bemanning rett før semesterstart, som krever evne til raskt å få på plass dels erstattere, dels fagpersoner som trengs på grunn av økte opptak på enkelte områder. Det må være kontinuitet for et studieår i denne løsningen både av hensyn til tilbudet til studentene, av hensyn til at den som skal ta på seg oppgaven skal være villig, og av hensyn til den institusjonen som eventuelt mister vedkommende. I løpet av året vil det kunne foretas kunngjøring for å sikre faste tilsatte med rett kompetanse fra neste studieår, men slike prosesser tar lang tid innen akademia, og muligheten for å kunne finne en smidig løsning for inntil ett år er svært viktig.
3.2 Til § 5 om innstilling. Høgskolen i Hedmark mener at dagens regler, der det fastsettes i reglement om det er nærmeste leder eller et råd som innstiller, er en bedre lovbestemmelse enn forslaget. Etter vår erfaring er innstillingsarbeidet et av de viktigste kvalitetssikringsarbeidene ved institusjonen, der det er en stor styrke at det er flere som deltar med ansvar for resultatet. Et innstillingsråd gir de som deltar i intervjuer og prøveforelesninger et tydeligere ansvar og en stemme i prosessen, som ikke blir like tydelig når kun nærmeste leder skal ha innstillingsrett. Vi merker oss jo at ordningen med innstillingsråd er forutsatt videreført i departementene!
3.3 Til § 7 Særregler. I sammenheng med det vi har anført til § 4 mener vi at det i § 7 (2) kan hete: «Ved personalreglement kan det gjøres unntak fra reglene i §§ 4, 5 og 6 ved ….. osv»
3.4 Til § 9 (1) f. Vi viser igjen til det vi har skrevet om § 4, og vil påpeke at adgangen til midlertidig tilsetting bør gjelde et år. Departementet anfører at en ønsker en harmonisering med arbeidsmiljøloven, hvor det jo er åpnet adgang for ett års midlertidige tilsettinger. Vi er ikke enige når departementet her skriver at departementets forslag i hovedsak viderefører gjeldende rett.
3.5 Til § 10 om åremål. For ordens skyld presiserer vi at Høgskolen i Hedmark forutsetter at ny lov om statens ansatte ikke medfører endringer i universitets- og høyskolelovens bestemmelser om åremål.
3.6 Til § 15 om prøvetid. I høringsdokumentet skrives at etter gjeldende rett er det ved første gangs ansettelse i staten en får prøvetid. Det framgår ikke tydelig av lovforslaget om departementet forutsetter at dette videreføres. Generelt vil Høgskolen i Hedmark ønske å kunne legge til grunn at det ved hver nytilsetting ved institusjonen er prøvetid. Prøvetidsordningen innebærer både en positiv tilrettelegging for oppmerksomhet på den nytilsatte fra arbeidsgiver, og en mulighet for å hindre alvorlig feilansettelse.
3.7 Til § 22 om oppsigelsesfrister. Høgskolen i Hedmark mener at oppsigelsesfristen bør bli 6 måneder etter 3 år, når det er da det «sterke stillingsvernet» og retten til fast ansettelse trer i kraft, og ikke etter 2 år som lovforslaget anfører.
3.8 Til § 24 om fortrinnsrett til ansettelse i staten. Høgskolen i Hedmark mener det blir feil å gi fortrinnsrett ved andre virksomheter i staten til noen som sies opp med bakgrunn i vedkommendes egne forhold. Vi mener også at det både bør videreføres og bygges videre på en sentralt plassert kompetanse i staten med ansvar for endelige beslutninger om tilsetting av overtallige, når staten gir regler om fortrinnsrett. Tilsettingsrådet for overtallige i staten bør følgelig opprettholdes.
3.9 Til § 25 om skriftlig advarsel. Høgskolen er enig i at de reaksjonsformene som ligger inne i tjenestemannsloven om tap av ansiennitet eller nedsettelse i stilling/overføring til mindre betrodd tjeneste, ikke er aktuelle lenger, og at ordensstraff-begrepet trolig kan bortfalle. Det er imidlertid noen utfordringer ved å definere «skriftlig advarsel» som en alvorlig reaksjon som tydeliggjøres som et enkeltvedtak. En skriftlig reaksjon på utilbørlig opptreden eller på en «krenkelse av tjenesteplikter», må kunne gis uten at det oppfattes som noe en har klageadgang på. Tilsvarende vil det i en høyskole for eksempel kunne være situasjoner der en underviser som har opptrådt utilbørlig midlertidig må fratas ansvaret for bestemte studenter/studentgrupper, uten at det oppfattes som en forføyning (a la «overføring til mindre betrodd tjeneste) som har karakter av enkeltvedtak. Nåværende tjenestemannslov presiserer: En alminnelig tjenestlig tilrettevisning er ikke ordensstraff. Vi mener at det er behov for noen tilsvarende presiseringer også i ny lov, og foreslår at § 25 (2) gis følgende tillegg: «En alminnelig tjenestlig tilrettevisning, muntlig eller skriftlig, eller et midlertidig pålegg om endring av arbeidsoppgaver som følge av utilbørlig adferd, er ikke enkeltvedtak.»
3.10 Til kap 4, 5 og 7, saksbehandlingsregler, klage og overgangsregler. Høgskolen i Hedmark støtter den måten ansattes rettigheter videreføres på i § 32. Vi vil reise spørsmål om loven i § 33 burde tydeliggjort klagefrister. Vi antar at det ikke er nødvendig med slike overgangsregler som det er reist spørsmål om i § 45, og støtter altså alternativ 3.
3.2 Til § 5 om innstilling. Høgskolen i Hedmark mener at dagens regler, der det fastsettes i reglement om det er nærmeste leder eller et råd som innstiller, er en bedre lovbestemmelse enn forslaget. Etter vår erfaring er innstillingsarbeidet et av de viktigste kvalitetssikringsarbeidene ved institusjonen, der det er en stor styrke at det er flere som deltar med ansvar for resultatet. Et innstillingsråd gir de som deltar i intervjuer og prøveforelesninger et tydeligere ansvar og en stemme i prosessen, som ikke blir like tydelig når kun nærmeste leder skal ha innstillingsrett. Vi merker oss jo at ordningen med innstillingsråd er forutsatt videreført i departementene!
3.3 Til § 7 Særregler. I sammenheng med det vi har anført til § 4 mener vi at det i § 7 (2) kan hete: «Ved personalreglement kan det gjøres unntak fra reglene i §§ 4, 5 og 6 ved ….. osv»
3.4 Til § 9 (1) f. Vi viser igjen til det vi har skrevet om § 4, og vil påpeke at adgangen til midlertidig tilsetting bør gjelde et år. Departementet anfører at en ønsker en harmonisering med arbeidsmiljøloven, hvor det jo er åpnet adgang for ett års midlertidige tilsettinger. Vi er ikke enige når departementet her skriver at departementets forslag i hovedsak viderefører gjeldende rett.
3.5 Til § 10 om åremål. For ordens skyld presiserer vi at Høgskolen i Hedmark forutsetter at ny lov om statens ansatte ikke medfører endringer i universitets- og høyskolelovens bestemmelser om åremål.
3.6 Til § 15 om prøvetid. I høringsdokumentet skrives at etter gjeldende rett er det ved første gangs ansettelse i staten en får prøvetid. Det framgår ikke tydelig av lovforslaget om departementet forutsetter at dette videreføres. Generelt vil Høgskolen i Hedmark ønske å kunne legge til grunn at det ved hver nytilsetting ved institusjonen er prøvetid. Prøvetidsordningen innebærer både en positiv tilrettelegging for oppmerksomhet på den nytilsatte fra arbeidsgiver, og en mulighet for å hindre alvorlig feilansettelse.
3.7 Til § 22 om oppsigelsesfrister. Høgskolen i Hedmark mener at oppsigelsesfristen bør bli 6 måneder etter 3 år, når det er da det «sterke stillingsvernet» og retten til fast ansettelse trer i kraft, og ikke etter 2 år som lovforslaget anfører.
3.8 Til § 24 om fortrinnsrett til ansettelse i staten. Høgskolen i Hedmark mener det blir feil å gi fortrinnsrett ved andre virksomheter i staten til noen som sies opp med bakgrunn i vedkommendes egne forhold. Vi mener også at det både bør videreføres og bygges videre på en sentralt plassert kompetanse i staten med ansvar for endelige beslutninger om tilsetting av overtallige, når staten gir regler om fortrinnsrett. Tilsettingsrådet for overtallige i staten bør følgelig opprettholdes.
3.9 Til § 25 om skriftlig advarsel. Høgskolen er enig i at de reaksjonsformene som ligger inne i tjenestemannsloven om tap av ansiennitet eller nedsettelse i stilling/overføring til mindre betrodd tjeneste, ikke er aktuelle lenger, og at ordensstraff-begrepet trolig kan bortfalle. Det er imidlertid noen utfordringer ved å definere «skriftlig advarsel» som en alvorlig reaksjon som tydeliggjøres som et enkeltvedtak. En skriftlig reaksjon på utilbørlig opptreden eller på en «krenkelse av tjenesteplikter», må kunne gis uten at det oppfattes som noe en har klageadgang på. Tilsvarende vil det i en høyskole for eksempel kunne være situasjoner der en underviser som har opptrådt utilbørlig midlertidig må fratas ansvaret for bestemte studenter/studentgrupper, uten at det oppfattes som en forføyning (a la «overføring til mindre betrodd tjeneste) som har karakter av enkeltvedtak. Nåværende tjenestemannslov presiserer: En alminnelig tjenestlig tilrettevisning er ikke ordensstraff. Vi mener at det er behov for noen tilsvarende presiseringer også i ny lov, og foreslår at § 25 (2) gis følgende tillegg: «En alminnelig tjenestlig tilrettevisning, muntlig eller skriftlig, eller et midlertidig pålegg om endring av arbeidsoppgaver som følge av utilbørlig adferd, er ikke enkeltvedtak.»
3.10 Til kap 4, 5 og 7, saksbehandlingsregler, klage og overgangsregler. Høgskolen i Hedmark støtter den måten ansattes rettigheter videreføres på i § 32. Vi vil reise spørsmål om loven i § 33 burde tydeliggjort klagefrister. Vi antar at det ikke er nødvendig med slike overgangsregler som det er reist spørsmål om i § 45, og støtter altså alternativ 3.