Universitetet i Agder

Dato: 13.12.2024 Svartype: Med merknad Universitetet i Agder (UiA) viser til brev fra Kunnskapsdepartementet datert 9. oktober 2024 vedrørende forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskoleforskriften, og takker for muligheten til å gi innspill. UiA støtter flere av endringene, inkludert: Forslag om å gi den enkelte institusjon adgang til å ansette personer i ekstraerverv uten utlysning dersom særlige grunner tilsier det. Forslag om å oppheve kravet om at det skal være innstillingsutvalg ved ansettelser av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør. Forslag om at hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole fastsettes i lov istedenfor forskrift. Forslag om endringer i reglene om oppnevning av statlige universiteters og høyskolers styrer. Forslag om endringer i reglene om oppnevning av NOKUTs styre. På de øvrige punktene ønsker UiA å gi sine innspill. Egenbetaling på beståtte gjentakseksamener UiA støtter ikke forslaget for at statlige institusjoner kan ta egenbetaling for gjentak av tidligere beståtte eksamener. Selv om UiA ser enkelte av momentene departementet fremhever, mener vi saken ikke er godt nok utredet og at det er en uthuling av gratisprinsippet som vil medføre en forskjellsbehandling av studentene utfra deres økonomiske situasjon. Gratisprinsippet bør ligge fast, også i møte med argumenter knyttet til innsparing og effektivisering. I dag er det en høy terskel for å kreve egenbetaling fra studentene. Det er kun i særskilte tilfeller at departementet kan godkjenne unntak. UiA mener at det foreliggende forslaget senker denne terskelen uten at de prinsipielle konsekvensene av en slik endring er vurdert godt nok. UiAs erfaring er at de fleste studentene som vil forbedre en karakter i et emne, gjør det for å kvalifisere seg for opptak til et masterprogram eller øke mulighetene på arbeidsmarkedet. UiA viser særlig til at Studentorganisasjonen i Agder (STA) er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan medføre for studenter. De er redde for at studenter velger å ikke møte opp til eksamen for å kunne få et nytt forsøk, noe som er kostbart for institusjonene og studentene. STA tror en ordning med betaling for beståtte gjentakseksamener vil være et stort stressmoment for studentene, og viser til at studenter allerede har en lavere inntekt i eksamensperioden siden de prioriterer eksamenslesing foran ekstrajobben. UiA støtter STA sine synspunkt. I høringsnotatet blir det argumentert for at innføring av egenbetaling er et tiltak som vil øke gjennomstrømningen. Dette er en antagelse som hviler på forestillingen om at ved innføring av egenbetaling vil studentene i større grad fullføre på normert tid fordi de ikke vil betale for å gå opp til eksamen på nytt. I høringsnotatet vises det ikke til et kunnskapsgrunnlag som støtter denne antagelsen. Så langt UiA kan se, kan resultatet av egenbetaling like gjerne være at studenter utsetter å ta eksamen i emner de ikke føler seg godt nok forberedt til. UiA anser denne risikoen som større enn departementet uttrykker. Spesifikt knyttet til utfordringen at studentene utsetter progresjonen sin ved å skyve eksamener foran seg fordi man ikke føler seg klar nok til å få den karakteren som er ønskelig. Opplevelsen er at studenter lever i nuet og tar ikke nødvendigvis innover seg den økonomiske konsekvensen det innebærer å utsette sin egen studieprogresjon. Slik vil andelen kandidater som fullfører på normert tid kunne bli redusert. UiA vurderer det som uheldig at departementet i sin høring har lagt opp til at institusjonene kan velge å innføre egenbetaling ved gjentak av beståtte eksamener eller ikke, men samtidig signaliserer at de vil redusere bevilgningene til institusjonene– uavhengig av om de har innfører slik egenbetaling eller ikke. Forskriftsfeste regler om bruk av plagiatverktøy Angående forslaget om å ikke innføre nasjonale regler om bruk av plagiatverktøy ønsker UiA å bemerke at det har vært pågående debatt om bruk av studentarbeider til plagiatkontroll ved sensur. Flere institusjoner har i høring til endring i åndsverkloven beskrevet at det rettslige grunnlaget for bruk av studentarbeider må klargjøres. Selv om SIKT har levert en utredning som konkluderer med at dagens praksis er lovlig, men at institusjonene må omtale dette i sin lokale forskrift, mener UiA at det er hensiktsmessig at departementet fastsetter en klar hjemmel for bruk av plagiatverktøy i lov eller sentral forskrift. Dersom hver institusjon skal forskriftsfeste dette vil det være ulike formuleringer i de ulike forskriftene. Siden dette gjelder hele sektoren er det naturlig at det fastsettes sentralt. Dette skaper en lik situasjon for studentene uavhengig av hvor de er studenter, og hvilken informasjon den enkelte institusjon har i sin forskrift. Retten til å levere selvstendig arbeid på norsk eller samisk Forslag om å fastsette i forskrift at studenter har rett til å levere selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver) på norsk (nynorsk eller bokmål) eller samisk, men at institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet støttes i hovedsak. UiA mener studenter bør ha muligheten til å svare på oppgaver og eksamener på det skriftspråket/språket de bruker i hverdagen. Styrkingen av norsk som fagspråk er viktig i norsk akademia. UiA mener dette kan skape en trygghet og forutsigbarhet for studentene. UiA mener likevel forslaget kan gjøre det begrensende for engelskspråklige ansatte å være veileder for studenter på master- og bacheloroppgaver, og at dette kan føre til en ulik arbeidsbelastning for ansatte. UiA er positive til at man kan gjøre unntak fra bestemmelsen der det er faglig begrunnet, men mener forslaget til formulering i forskriftsbestemmelsen er for snevert, da det kun åpner for unntak der det er faglig begrunnet og ikke i andre særlige tilfeller slik det gjøres ved skriftspråk i eksamensoppgaver. UiA mener dette bør være likt som universitets- og høyskoleforskriften § 5-2. Med vennlig hilsen Marlene Romme Mørch Stedfortredende utdanningsdirektør Utdanningsavdelingen Janne Aurebekk Andersen jurist Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"