UiT Norges arktiske universitet

Det vises til brev av 1.4.2016 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvor det bes om innspill til forslag til ny lov om statens ansatte.

UiT stiller seg positiv til en ny lov om statens ansatte til erstatning for tjenestemannsloven.

Det er foreslått forenklinger og fornyelser av bestemmelsene, herunder språklige endringer og endret begrepsbruk, med en overordnet hensikt at bestemmelsene skal være lettere tilgjengelig for de som skal bruke loven. UiT ser at flere av forslagene innebærer en forbedring og klargjøring av bestemmelsene.

UiT er enig i at lov om statens ansatte bør harmoniseres med arbeidsmiljøloven på områder der det ikke foreligger særskilte forhold som tilsier at det er behov for særregler for UH-sektoren.

Lovforslaget innebærer imidlertid at en del av særreguleringene som UiT anser er nødvendige for sektoren ikke videreføres. UiT støtter ikke forslaget til slike endringer. UiT ser samtidig et behov for at det foretas ytterligere harmonisering med øvrig norsk arbeidsliv på områder der sektoren ikke har behov særregler.

UiT vurderer at det er behov for å ha et regelverk som åpner for unntaksordninger for undervisnings- og forskningspersonale som utfører avgrensede oppdrag som er eksternt finansiert. Følgende unntaksbestemmelser/særregler anses å være nødvendig:

UiT ser behov for ytterligere harmonisering med arbeidsmiljøloven på følgende områder:

I det følgende kommenteres enkelte sentrale forslag i ny lovtekst.

Departementet foreslår å oppheve dagens bestemmelse om mindretallsanke, som i gjeldende lov finnes i § 18 nr. 2. Krav om overprøving er begrenset til de tilfeller hvor mindretallet mener at flertallets reaksjon (oppsigelse, avskjed eller ordensstraff) ikke er streng nok.

I henhold til universitets – og høgskoleloven § 11-3, annet ledd, annet punktum skal mindretallsanker bringes inn for universitetsstyret. Da adgangen til mindretallsanke ble innført, var daværende departements vurdering at det var et behov for et mindretall til å kunne kreve en disiplinærsak innbragt for høyere myndighet til avgjørelse. UiT mener at adgangen til mindretallsanke fortsatt er en viktig ordning for arbeidsgiver i denne type saker og ønsker at denne videreføres.

Lovforslaget viderefører i hovedsak ordningen med at det skal forhandles om personalreglement i den enkelte virksomhet. Noen forenklinger er foreslått, herunder at KMD ikke lenger skal stadfeste personalreglementene. Dette støtter UiT. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om fagdepartementet bør ha rett til å kreve revisjon av personalreglementet. UiT kan vanskelig se at fagdepartementet skal ha en rolle i vurderingen av virksomhetens personalreglement, med mindre det dreier seg om legalitetskontroll. Reglementene er et resultat av forhandlinger mellom virksomhetens parter, og er utarbeidet og basert på likeverdighet i partsforholdet på virksomhetsnivå.

For å styrke kvalifikasjonsprinsippet, foreslår departementet å fjerne den generelle adgangen til at det i personalreglement kan fastsettes unntak fra offentlig utlysning. UiT mener det skal være bred konkurranse om ledige stillinger i staten og at det forutsetter en hovedregel om offentlig kunngjøring av ledige stillinger. UiT støtter en lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet. Imidlertid mener UiT at det må være adgang til å fastsette unntak fra kravet om offentlig kunngjøring i reglement. Intern kunngjøring kan være viktig i omstillingssituasjoner der det er nødvendig å foreta nytilsettinger samtidig som det ikke er rammer for å øke den totale bemanningen.

I ny lov foreslås det at ordningen med et kollegialt organ ved innstilling avvikles. Det foreslås at nærmeste leder som hovedregel innstiller, mens ordningen med kollegiale ansettelsesorgan videreføres. UiT støtter dette forslaget.

(1) Paragrafene 3-6 gjelder ikke for statsansatt som ansettes inntil seks måneder. UiT mener at denne tidsperioden bør utvides til ett år av hensyn til lengden på ulike permisjonsordninger, samt at det er tidkrevende å gjennomføre grundige tilsettingsprosesser.

UiT mener at adgangen til midlertidig tilsetting i forslaget i § 9 (1) f), med fordel kan utvides fra 6 måneder til ett år. UiT kan ikke se at det er grunnlag for at staten skal gis mindre handlingsrom enn arbeidslivet for øvrig, det vises til aml. § 14-9. I staten er tilsettingsprosessene tidkrevende, og de tar ofte uforholdsmessig lang tid i forhold til varigheten på et midlertidig tilsettingsforhold. I tillegg føres det en liberal permisjonspraksis i staten. Det er ikke uvanlig at det kan ta lang tid å få tilsatt midlertidige stillinger herunder vikariater. Eksempelvis så varsles permisjoner i for kort tid i forhold til oppstart av vikariatet. På grunn av tidkrevende tilsettingsprosesser hender det at det kun vil være måneder igjen av tilsettingsforholdet når vikaren kan tiltre. Ved tilsetting i vikariater hender det ofte, på grunn av tidkrevende prosesser, at det ikke er mulig å få på plass en vikar i stillingen før et godt stykke ut i perioden for vikariatet.

Departementet foreslår at midlertidig ansatt som hovedregel oppnår status som fast ansatt etter 3 år. UiT ser ikke behov for at det skal være forskjell mellom statlig og annen virksomhet når det gjelder opptjening av rettigheter som fast ansatt. Dette vil også bryte med den harmonisering som er tenkt mellom Tjenestemannsloven og Arbeidsmiljøloven.

Tjenestemannslovutvalget legger til grunn en forståelse av at «Ved direkte overgang fra utdanningsstilling til vikariat eller annen fast eller midlertidig ansettelse, regnes tiden i utdanningsstillingen med ved beregning av tjenestetiden». UiT er uenig i at tiden i utdanningsstillingen skal regnes med ved direkte overgang til annen stilling. I starten av sin forskerkarriere vil det for mange ansatte i den videre karriereutvikling være viktig å kunne ha muligheten til å delta i forskningsprosjekt. Dersom forskerutdanningsårene skal regnes med i beregningen av tjenesteansiennitet, kan det medføre at arbeidsgiver vegrer seg for å engasjere unge forskere i prosjekter.

UiT er positiv til at fortrinnsrett for deltidsansatte reguleres inn i ny lov for statens ansatte i tråd med arbeidsmiljølovens § 14-3. Vi forutsetter imidlertid at dette ikke gjøres for undervisnings- og forskningsstillinger. I mange av disse stillingene er det snakk om små stillingsprosenter som er ansatt for å dekke helt spesifikke undervisnings- og forskningsbehov. Kvalifikasjonsprinsippet er viktig for sektoren, og det vil være vesentlig å legge kvalifikasjonsprinsippet til grunn for å slike stillinger, og kunne søke etter den best tilgjengelige kompetansen på området.

UiT støtter forslaget om at prøvetiden kan forlenges dersom ansatte har vært fraværende fra arbeid i prøvetiden. Dette vil i enkeltsaker medføre at den ansatte kan gis reell prøvetid med veiledning, oppfølging og vurdering av arbeidet.

UiT ønsker en tydeligere lovtekst som innebærer at arbeidsgiver i særlige tilfeller kan foreta en omplassering eller pålegge en ansatt å overta ny stilling midlertidig eller fast. Arbeidsgiver må gjennom lovteksten sikres et praktisk handlingsrom.

UiT foreslår at lovtekstforslaget «Statsansatt kan sies opp når oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens forhold», utvides med «eller når arbeidet faller bort». Vi mener en slik presisering vil bringe klarhet i forhold til grunnlaget for oppsigelsen. For UiT er det viktig at det er adgang til å avslutte arbeidsforholdet når forskningsprosjekt og tilhørende ekstern finansering opphører, og mener at et slikt tillegg vil ivareta dette.

Departementet har bedt høringsinstansene kommentere forslag om å harmonisere oppsigelsesreglene med arbeidsmiljøloven ved at det må foretas en interesseavveining mellom virksomhetens behov og ulempene for den statsansatte, før oppsigelse gis. UiT mener at det kan være en god løsning at det tas inn i loven at domstolene ikke kan overprøve klageinstansens interesseavveining

I forslaget til § 20 er det foreslått å detaljregulere hvilke konkrete forhold som kan legitimere oppsigelse. Det er vanskelig å se noe argument for at staten skal ha annen tilnærming til oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold enn det øvrig arbeidsliv har jfr. Arbeidsmiljølovens § 15-7. UiT foreslår at ordlyden i aml. § 15-7 i sin helhet benyttes også i den nye loven.

Dersom ikke denne ordlyden innføres i loven, anser UiT det som viktig at tillegget: «gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter» blir tatt inn i denne paragrafen.

Det er sentralt at fortrinnsretten til «annen passende stilling» også vurderes ut fra kriterier om at det skal være samsvar mellom innholdet i «ny» og «gammel» stilling. Det må tydeliggjøres at formålet med loven er at man ikke kan bruke fortrinnsretten til avansement i stilling, selv om lønnen er tilsvarende for begge stillingene. Det må presiseres at stillingens innhold skal vektlegges i vurderingen.

Universiteter og høyskoler er avhengig av å ha høy kompetanse på alle vitenskapelige fagområder. Et viktig skille går mellom dem som sitter i rene forskerstillinger, og personer i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger. En fagperson som har opparbeidet seg rettigheter i en forskerstilling bør ikke kunne kreve fortrinnsrett til en kombinert stilling. Dette fordi vedkommende ikke har deltatt i åpen konkurranse om den kombinerte stillingen.

Et grunnleggende prinsipp må derfor være utlysning av vitenskapelige stillinger, der målet er at den best kvalifiserte tilsettes. Realisering av kvalifikasjonsprinsippet krever fri konkurranse om ledige stillinger, og det tilsier varsomhet i bruk av fortrinnsrettsordninger.

Fortrinnsrettens lengde

UiT mener at fortrinnsretten må avpasses i forhold til arbeidslivet generelt tilsvarende bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-2

UiT er enig i at skriftlig advarsel bør videreføres, men det må vurderes å videreføre også andre typer ordenstraff.

ass. universitetsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur