Høringssvar - Endring av forskrift om hold av storfe, utsettelse av løsdriftskrav Dato: 08.06.2016 Svartype: Med merknad Løsdriftskravet er ett av få konkrete tiltak som innebærer betydelig bedring av dyrevelferden i landbruket. Løsdriftskravet ble lovfestet i 2004, og det er gitt en lang overgangstid. I mellomtiden er det gitt utsettelse frem til 2034 for fjøs som ble bygd mellom 1994 og 2004. Det er svært skuffende at det nå foreslås ytterligere utsettelse. Avvikling av båsdrift er grundig utredet, og fagmiløjene er klare på at det er en stor belastning for dyr å stå oppbundet. Å utsette kravet på grunn av press fra næringen bidrar til mindre respekt for lovverket, og det skaper heller ikke tillit til at politikerne virkelig mener alvor med dyrevelferd når dette blir en salderingspost i jordbruksoppgjøret. Løsdrift er blitt vanlig i mange land, blant annet fordi forskning på hva som gir best velferd for kua blir gitt høyere prioritet enn før. Oppbinding er en ekstrem form for bevegelseshemming som ikke er forenlig med dyrevelferdsloven. Oppbinding forhindrer normal adferd, naturlige reise- og leggebevegelser og mulighet for naturlig sosial kontakt. Det hindrer kua i å utføre kroppspleie og er altfor ofte forbundet med dårlig hygiene og et ukomfortabelt leie - kua tvinges til å ligge i sin egen møkk. Kjedsomhet og frustrasjon leder ofte til abnorm stereotyp adferd. Inaktivitet gir smerter med risiko for betennelser i knær og haser, og kan føre til stivhet og halthet. Det er frustrerende for kua å ikke kunne ligge naturlig og søke det stedet hun ønsker å hvile, og hun er mer utsatt for speneskader ved båsdrift. Elektrisk kutrener påvirker også adferden til kyr negativt - den fører til stress og kan gi økt frekvens av mastitt, og med dårlig utforming kan kua foretrekke å stå for å unngå smerte når hun reiser seg og kommer bort i kutreneren. Motsatt gir mosjon økt trivsel og bedre helse og kondisjon hos dyrene, og dermed mindre behov for medisinsk behandling. Det er så mange negative sider ved båsdrift at det er uforståelig at regjeringen kan ønske å fortsette en slik driftsform. Det er alvorlig å ta et slikt valg ut fra økonomiske hensyn, og ikke legge vekt på hensynet til dyrenes grunnleggende behov for å bevege seg. Brudd på mosjonskravet er også et moment som taler imot videreføring av båsdrift. Det har vist seg at mange bryter mosjonskravet, både i båsfjøs og løsdriftsfjøs. Mattilsynet har ikke ressurser nok til å føre tilsyn med alle bruk, og mosjonskravet er for en stod del lagt opp til selvkontroll. Tall fra Animalia viser at det i 2011 var 15810 storfebesetninger og 305792 storfe i Norge. Det er ikke mulig for Mattilsynet å følge opp alle disse besetningene. Hver sommer avsløres nye tilfeller der kyr har stått kontinuerlig fastlenket på båsen i flere år uten at noen har meldt fra. Mørketallene er trolig store. Jeg bor på bygda og ser dette problemet på nært hold. Mattilsynet følger opp når de får meldinger, men det er et problem at mange vegrer seg for å melde fra, selv om det kan gjøres anonymt. Når man reiser gjennom Norge om sommeren er det generelt lite melkekyr å se på beite. Kyr som ikke avsines om sommeren men produserer sommermelk på gårdene burde være mer synlige i landskapet, hvis de var ute. Utvidet mosjonskrav og lufting utenom mosjonsperioden er positive tiltak, men det bør ikke fungere som erstatning for løsdriftskravet. Med mindre Mattilsynet får midler til å følge opp alle storfebruk, vil det ikke være mulig å kontrollere at et utvidet mosjonskrav og lufting utenom mosjonsperioden blir overholdt. Det er også et stort dyrevelferdsproblem at dyr står oppbundet med fastgrodd møkk som gir kløe, etsesår og grobunn for parasitter, uten at dyrene har mulighet til å stille kløen eller utføre kroppspleie. Tall fra Animalia viser at det i 2011 var 14839 storfe som fikk hygienetrekk på slakteriene fordi de var for skitne. Kyr utsettes generelt for store påkjenninger - kalvene tas fra dem, vanligvis rett etter fødselen, de presses til høy produksjon og lider av smertefulle produksjonssykdommer. I tillegg opplever mange nærmest total frihetsberøvelse ved å stå oppbundet det meste av livet. Dyrene bør i det minste få dekket sine grunnleggende behov for å bevege seg, ligge naturlig, velge hvor de skal ligge, ikke behøve å frykte strømstøt når de reiser seg og få utøve normal kroppspleie. Det er en stor inngripen i et dyrs liv å holde det fastlenket det meste av livet. Ingen andre dyr i landbruket utsettes for dette, og det ville være utenkelig og ulovlig å behandle for eksempel en hest eller hund på tilsvarende måte. Men kua lider like mye av frihetsberøvelse som andre dyr. Det er på tide å fase ut en gammel driftsform som har sin opprinnelse i en tid da kyrne gikk ute hele sommerhalvåret, og som er blitt beholdt inn i en tid der kyrne holdes inne det meste av året. Forslaget om utsettelse av mosjonskravet er enda et eksempel på hvordan dyrs velferd nedprioriteres og hvor lite lovverket for dyr vektlegges. Man utsetter en lovbestemmelse når man finner ut at det ikke er vilje til å oppfylle den og gjennomføringen koster for mye. Hvis løsdriftskravet utsettes til 2034 kan denne prosessen gjenta seg. Ingen kan forvente respekt for et lovverk som justeres fortløpende etter ønske fra næringen. Valget som tas i forhold til løsdriftskravet vil ha stor betydning for svært mange dyr fremover. Det vil bety forskjellen mellom å stå fastbundet det meste av livet, eller hele livet der mosjonskravet brytes, og muligheten til i det minste å få bevege seg normalt. Det er allerede gitt en lang overgangsperiode. Nå trengst det vilje til å gjennomføre løsdriftskravet i henhold til lovbestemmelsen, og fase ut en gammel, utdatert og uetisk driftsform. Vedlegg 036.JPG Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
