NOKUT

NOKUT viser til brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) av 10. oktober 2024 hvor forslag til endringer i fagskoleloven om nasjonalt studentombud sendes på høring.

I høringsnotatet viser KD til at Stortinget i mai 2024 vedtok å endre fagskoleloven § 14 a slik at fagskolestudenter skulle få tilgang til et nasjonalt studentombud. Endringen flytter ansvaret for å tilby studentene et studentombud fra styret ved den enkelte fagskolen til staten. Endringene som er foreslått i høringsnotatet skal gjøre at fagskoleloven § 14 a bedre harmoniserer med at studentombudet er nasjonalt organisert, og vil være i tråd med de endringene som nylig er gjort i universitets- og høyskoleloven (uhl.) hva gjelder studentombud for universitets- og høyskolestudenter.

NOKUT er positive til at studentombudsordningen for fagskolestudentene blir nasjonalt organisert. Dette vil blant annet styrke ombudets uavhengighet, og sørge for at alle fagskolestudenter får tilgang til en ombudsordning av lik kvalitet.

NOKUT har imidlertid noen innspill og kommentarer til KDs forslag, som vil omtales i det følgende. Overskriftene under hvert av hovedpunktene i dette høringssvaret er knyttet til våre egne innspill, og speiler ikke nødvendigvis overskriftene i høringsnotatet.

NOKUT har i dette høringssvaret lagt til grunn at det nasjonale studentombudet skal erstatte de lokale studentombudene som per i dag er tilknyttet fagskolene.

NOKUT ønsker likevel å påpeke at det ikke fremgår eksplisitt av høringsnotatet at dette er tilfellet, og at det heller ikke er helt tydelig om det nasjonale studentombudet skal eller kan fungere parallelt med at fagskolene har egne studentombud. Departementet skriver i høringsnotatet at det nå er staten som har ansvaret for å sørge for at studentene har tilgang til et studentombud, men at innføringen av det nasjonale studentombudet ikke vil endre på fagskolens ansvar for å ivareta studentenes rettigheter, og utelukker ikke at fagskolene selv kan bestemme om de vil ha egne ordninger for rådgivning og veiledning.

NOKUT mener derfor at det bør presiseres hvilke oppgaver fagskolene lokalt kan gjøre sett opp mot mandatet til det nasjonale studentombudet. Dersom disse to ordningene kan eksistere parallelt, er det nødvendig med en avklaring om hvordan rollefordelingen skal være.

Høringsnotatet legger ingen klare føringer for hvordan det nasjonale studentombudskontoret skal organiseres.

NOKUT registrerer at regjeringen har satt av 3 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til denne ordningen, men det presiseres ikke hva disse midlene skal brukes til. Høringsnotatet inneholder imidlertid en kort drøftelse av organiseringen av et eventuelt studentombudskontor under punkt 3.3 som gjelder åremålsansettelse, men går ikke nærmere inn på organiseringen av det nasjonale studentombudskontoret for øvrig. Det er således uklart om det er snakk om én person som skal ansettes som nasjonalt studentombud, og i hvilken stillingsprosent denne personen skal ansettes i, eller om det er tiltenkt at flere kan/skal ansettes ved samme kontor, hvor studentombudet er leder for kontoret.

Hensikten med å få på plass et nasjonalt studentombud er å gjøre denne tjenesten mer tilgjengelig og gi et bedre tilbud til studentene enn det som eksisterer i dag. Av den grunn vil være nyttig å vite hvor mange som skal ansettes ved det nasjonale studentombudskontoret for å sørge for at studentombudet er rustet til å ta imot det antallet henvendelser som vil komme. HK-dirs kartlegging av ordningen med studentombud for fagskolestudenter peker på at dagens studentombud har mottatt få eller ingen henvendelser. Kartleggingen viser samtidig til at det sannsynligvis er store mørketall av studenter som behøver hjelp, men som ikke tar kontakt med sine respektive studentombud, og peker på mulige årsaker til det lave sakstilfanget i dag. Økt synliggjøring og en sentralisert lokalisering av ombudsordningen vil kunne bidra til at sakstilfanget blir betraktelig større i tiden fremover.

Selv om det kan være få saker som behandles av de enkelte studentombud i dag, så kan det totale omfanget av saker øke. Departementet bør fortløpende gjøre en vurdering av hvor mange årsverk det vil være nødvendig å ansette sett i lys av dette. Dersom saksmengden øker, anbefaler NOKUT at ombudet styrkes med økte tilskuddsmidler og flere ansatte.

NOKUT er positive til at departementet har foreslått å innta en presisering i fagskoleloven § 14 a om at det nasjonale studentombudet skal bidra til å «ivareta studentenes rettssikkerhet overfor fagskolen» ved å gi råd og hjelp i saker som er knyttet til studentenes studiesituasjon. Dette bidrar til å tydeliggjøre ombudets rolle og oppgavene som skal utføres av det nasjonale studentombudet.

Når primæroppgaven til ombudet blir å ivareta studentenes rettigheter og plikter, mener vi at det vil være hensiktsmessig å stille krav om at det nasjonale studentombudet har juridisk kompetanse, både for at det nasjonale studentombudet skal ha god forståelse av det relevante regelverket, og for at ombudets juridiske vurderinger skal ha faglig tyngde.

NOKUT har merket seg at departementet tidligere har gitt utrykk for at det ikke har vært ønskelig å stille som krav at studentombudene skal ha juridisk kompetanse, jf. Prop. 89 L (2018-2019) 24 Endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (studentombud, trakassering og tilrettelegging) s. 21, og Prop 126 L. (2022-2023) Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) s. 189-190 . Departementet har blant annet gitt uttrykk for at studentombudene skal utføre andre typer oppgaver enn rent juridiske, at et lovfestet krav om mastergrad i rettsvitenskap vil snevre inn hvem som kan søke på stillingen, i tillegg til at behovene ved de ulike institusjonene vil variere, slik at det bør være opp til det enkelte studiested å fastsette kompetansekravet til deres respektive studentombud.

Siden studentombudsordningen for fagskolestudentene nå skal organiseres nasjonalt, mener NOKUT at de motargumentene som har gjort seg gjeldende for kompetansekrav til lokale studentombud ikke lenger vil være like relevante. For det første, vil det nå være snakk om ett studentombud, og ikke flere lokale studentombud som skal ansettes ved de ulike fagskolene. Det vil derfor være vesentlig færre stillinger som skal besettes, noe som igjen vil gjøre det enklere å ansette en person som har juridisk kompetanse. For det andre, kan personer med juridisk bakgrunn også utføre andre oppgaver enn rent juridiske, slik mange jurister gjør i andre deler av forvaltningen. For det tredje, vil det ikke være relevant å se hen til hvilke behov de ulike fagskolene har, da de ikke lenger skal ansette egne studentombud. Sistnevnte forutsetter for øvrig at det nasjonale studentombudet skal erstatte de lokale ombudsordningene, jf. høringssvarets pkt. 1.

For det tilfellet at departementet mener at det nasjonale studentombudet skal organiseres som et kontor med flere ansatte, mener NOKUT at det ikke nødvendigvis må stilles krav til at selve ombudet har juridisk kompetanse, så lenge en eller flere ansatte ved kontoret har juridisk kompetanse.

NOKUT er enig i at det ikke er nødvendig å presisere mandatet ytterligere enn det som er foreslått, og viser til begrunnelsen til departementet på høringsnotatets side 5. NOKUT er også positiv til at det inntas en presisering om at studentombudet ikke selv kan avgjøre saker.

Departementet nevner i høringsnotatet at det har blitt vurdert å ta inn en presisering om at studentombudet selv kan bestemme om det skal bistå en student i en sak, slik man har gjort i uhl. § 10-8. Departementet har imidlertid konkludert med at det ikke er nødvendig med en slik presisering i fagskoleloven, uten å begrunne dette nærmere. Etter vårt syn er det vanskelig å vite hvilke vurderinger som er gjort når departementet har valgt å ikke innta en slik presisering uten å gi en nærmere begrunnelse. Det vil derfor være hensiktsmessig at departementet gir en begrunnelse eller forklaring på hvordan departementet har kommet til denne konklusjonen.

Et spørsmål som gjør seg gjeldende, er om unnlatelsen skal tolkes slik at departementet mener at det nasjonale studentombudet alltid skal bistå studentene, eller om dette skal avgjøres av ombudet selv.

NOKUT er positive til at åremålsansettelse videreføres i lovforslaget, men ønsker å knytte noen kommentarer til den ordlyden som er foreslått, og begrunnelsen departementet gir for denne løsningen.

Den foreslåtte ordlyden i fagskoleloven § 14 a viser til at ansettelse på åremål «kan» benyttes for studentombud. Videre benytter departementet i høringsnotatet begrepet «adgang» til åremålsansettelse. Denne begrepsbruken står i kontrast til departementets argumentasjon om at åremålsansettelse skal videreføres for at å hindre at studentombudet får en slik tilknytning til statsforvaltningen at det ikke kan anses for å være uavhengig. Dersom man ønsker å sikre ombudets uavhengighet, er det selvmotsigende å gi staten «adgang» til å velge om de vil ansette det nasjonale studentombudet på åremålskontrakt eller ikke. For å ivareta uavhengigheten til studentombudet, mener vi at det heller bør presiseres at det nasjonale studentombudet skal ansettes på åremål.

NOKUT har for øvrig ingen synspunkter på lengden av åremålsperioden, men støtter departementets forslag om en periode på fire til seks år.

Med hilsen Christin Drangsland

Sissel Fleischer Hauff