Høringssvar fra Frank Nervik Dato: 04.06.2016 Svartype: Med merknad Viser til høringbrev og høringsnotat i sak 15/4940 om forslag til endringer i landbruksbeskatningen. Finansdepartementet ber spesifikt om innspill vedrørende forslag om fjerning av jordbruksfradraget for pelsdyroppdrettere. Undertegnede støtter departementets forslag om å fjerne jordbruksfradraget for pelsdyrhold, og har følgende synspunkter å komme med: 1. Stadig færre pelsdyroppdrettere driver i kombinasjon med matproduksjon. Jordbruksfradraget var opprinnelig et målrettet tiltak for å støtte matproduksjonen som en form for kompensasjon for store kutt i målprisene. Andelen pelsdyroppdrettere som driver i kombinasjon med annen landbruksproduksjon er i henhold til produksjonstilskuddstatistikk fra Landbruksdirektoratet ca. 50% i 2016. Dette er inkludert kombinasjonsdrift med «hobbyproduksjoner» med ingen eller marginal kommersiell produksjonsmengde av mat. Andelen oppdrettere i kombinasjonsdrift har sunket betraktelig de siste 10 år. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf, nå NIBIO) rapporterte i Nilf-notat 2008-18 at andelen pelsdyroppdrettere som drev i kombinasjon med andre husdyr var 62,6% i 2007. Denne andelen var eksklusiv de oppdretterene som drev kombinasjonsdrift med vegetabilsk mat- og fôrproduksjon (korn, gras, frukt og grønt) uten annen husdyrproduksjon, slik at den reelle andelen kombinasjonsbruk antakeligvis var noe høyere i 2007. En hovedforklaring til denne utviklingen er at det de siste årene har vært en kraftig økning i gjennomsnittsstørrelsen på farmene. Som det ble påpekt i Norsk Pelsdyrblad i 2014 (utgave 1, s. 31) er slike farmer mindre forenelige med kombinasjonsdrift: “ Strukturutviklinga har gått nådelaust fort fra 1980 og fram til i dag [ ... ] Ein start nå krever store grunnlagsinnvesteringer før ein i det heile har sett opp eit hus. Dette gjør småskala drift bortimot umogleg. Kravet til kapital vert tilsvarande stort, og kombinasjonsdrift med anna husdyrhald lite aktuelt ”. De nye type farmene som ble bygget som følge av den kortvarige perioden med gode skinnpriser mellom 2011 og 2013 er store, og i mange tilfeller helt eller delvis basert på innleid arbeidskraft. I Norsk Pelsdyrblad 1-2012 ble utviklingen omtalt på følgende måte ” De nye farmene er store og moderne. Dette er real husdyrproduksjon og ikke noe attåtnæring ”. Tidligere var pelsdyrnæringen en utpreget tilleggsnæring der produksjonsanlegg kunne legges til arealer som ikke egnet seg til matproduksjon. I dag er produksjonsenhetene store og krever flate arealer. En stor andel av nye anlegg har kommet på flat-Jæren - landets kanskje beste jordbruksområde. Her beslaglegger pelsdyrnæringen både matjord og, kanskje enda viktigere, spredeareal for gjødsel. Mangel på tilgjengelig spredeareal er den viktigste begrensende faktoren på øvrig husdyrbasert matproduksjon i Rogaland. 2. Det blir stadig færre pelsdyrfarmer i Norge. I følge Statistisk sentralbyrås landbrukstelling , var det i 1989 2324 pelsdyrfarmer i landet. I 2016 er det i følge landbruksdirektoratet 240 farmer igjen. Nedgangen i antall oppdrettere har vært på 13,4% siden 2014/tallene som ble presentert i NOU 2014:15 . Nedgangen i antall farmer og andelen oppdrettere som driver kombinasjonsdrift viser at jordbruksfradraget for pelsdyroppdrettere i dag fungerer dårlig som tiltak for å opprettholde produksjon av mat og fôr. 3. Pelsdyrnæringen har et urimelig unntak fra bo-kravet for jordbruksfradraget. Jfr. brev fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet, datert 27.11.2001, saksdokument 01/4270-2, og Ot.prp. nr. 68 (2003-2004): Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv., punkt 7.3.3, har pelsdyroppdrettere i praksis et fritak fra bokravet i jordbruksfradraget. Av ulike årsaker (sjenerende lukt, behov for rolige omgivelser for rev, m.m.) drives en svært stor andel av norske pelsdyrfarmer på fraskilt tomt eller på kommunale eller private fellesareal for pelsdyrhold. Dette er en driftsform som er helt løsrevet fra annen gårdsdrift. Mange som driver pelsdyroppdrett på slike anlegg bor i byggefelt i tettsteder eller byer. Som kartlinkene under illustrerer, har produksjonen på slike områder et industrielt preg og har ingen ting med jordbruk å gjøre. Tilknytningen til jordbruk bunner i tradisjoner, og det faktum av at pelsdyrhold omfattes av jordbruksavtalen og jordbruksfradragordningen. Et illustrerende eksempel i denne sammenheng er fellesområdet for pelsdyr i Oppdal kommune. Dette er landets største kommune når det gjelder oppdrett av rev. Alle de 18 farmene her drives på samme fellesområde like utenfor Oppdal sentrum. Ingen av oppdretterne her har annen jordbruksproduksjon. Det finnes en rekke andre store fellesområder for pelsdyroppdrett i Norge, bl.a. i Rogaland ( Hå ), Nordland ( Leirfjord ), Sør-Trøndelag ( Agdenes og Meldal ) og Telemark (Nissedal). 4. Pelsdyroppdrettere får større utbytte av jordbruksfradraget enn matproduserende bønder. Jordbruksfradraget beregnes ut fra faktisk næringsinntekt. Pelsdyroppdrettere får lite midler i direkte offentlig støtte, og er sammenlignet med fleste andre landbruksproduksjoner mer avhengig av at andelen av inntekter fra førstehåndsomsetningen er stor. Avhengig av produksjonsstørrelse (som per i dag i snitt er relativt stor) og skinnpriser, ligger dermed forholdene til rette for at pelsdyroppdrettere i stor grad kan få maksimalt utbytte/inntektseffekt av fradraget. En ny samfunnsøkonomisk analyse av pelsdyrnæringen utført av Menon på oppdrag fra Landbruksdepartementet, viser til at NIBIO nylig har beregnet den årlige inntektseffekten av jordbruksfradraget i pelsdyrnæringen til mellom 8 og 10 millioner kroner i året. Det er min forståelse at dette beløpet er korrigert for inntektseffekten av fradrag fra andre landbruksproduksjoner for oppdrettere med kombinasjonsdrift (dvs. beløpet tilsvarer skatteinntektene som tilfaller staten hvis pelsdyrnæringen faller ut av ordningen). 5. Fjerning av øvre grense i jordbruksfradraget vil være et sterkt økonomisk incentiv til vekst i pelsdyrnæringen. Hvis øvre grense i jordbruksfradraget økes eller fjernes uten at pelsdyrnæringen tas ut av ordningen, vil pelsdyrnæringen sannsynligvis være den næringen som vil komme best økonomisk ut av en slik endring. I motsetning til øvrige husdyrhold i landbruket, er det ingen konsesjonsordninger eller produksjonsbegrensninger innenfor pelsdyrhold. Det er i dag en rekke store minkfarmer med 20.000-45.000 dyr. Fjerning av tak og utvidelse av ordningen til å omfatte AS vil dermed kunne stimulere til økt strukturrasjonalisering i næringen og fremvekst av flere kjempefarmer. For andre husdyrnæringer vil endringen høyst sannsynlig bidra til økt strukturrasjonalisering, men eksisterende konsesjons- og kvoteordninger vil her sette et tak på denne effekten. Ut fra hensynet til dyrevelferd og målsetningene om variert bruksstruktur og matproduksjon over hele landet vil jeg forøvrig advare mot å øke taket/fjernet taket i fradraget på grunn av den (begrensede) strukturrasjonaliserende effekten dette vil ha i husdyrproduksjonen generelt. Konklusjon: Undertegnede anbefaler at jordbruksfradraget målrettes mot mat- og fôrproduksjon i jordbruket, og at pelsdyrhold tas ut av jordbruksfradragordningen. Kraftig nedgang i antall pelsdyrfarmer og andel pelsfarmer som driver i kombinasjon med matproduksjon, indikerer at jordbruksfradraget for pelsdyr er et feilslått tiltak dersom formålet med fradraget er å stimulere til matproduksjon blant pelsdyroppdrettere. Da det ikke eksisterer produksjonsbegrensninger på pelsdyrhold, advares det mot å fjerne øvre grens på fradraget uten at pelsdyr tas ut av ordningen, da dette vil stimulere sterkt til fremvekst av store pelsdyrfarmer i Norge. Formålet med jordbruksfradraget bør ikke være å gjøre det mer lukrativt med industriell produksjon av pels. Mvh Frank Nervik Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
