JB Forlag om ny forskrift om tilskudd til filmformidling Dato: 01.06.2016 Svartype: Med merknad JB Forlag Halfdan Kjerulfsvei 6A 1410 KOLBOTN 31. mai 2016 Høring - ny forskrift om tilskudd til filmformidling JB Forlag viser til høringsbrev mottatt fra NFI via e-post den 1. mars 2016 og takker innledningvis for at vi er tatt med som høringsinstans. Vi viser også til Det kongelige kulturdepartements høringsnotat: https://www.regjeringen.no/contentassets/8e398ef9c61f42edadc3faea95871af3/010316-hovedforskrift-final.docx-l1162736.pdf JB Forlag er et enkeltmannsforetak eid av John Berge. Firmaet ble stiftet 26.10.1999 og har i årene siden drevet innenfor kulturjournalistikk. Vi driver nettsider som kinomagasinet.no , videomagasinet.no , jamesbond.no , samt de trykte magasinene KINOMAGASINET og JA, VI ELSKER . For nærmere opplysninger om vår bakgrunn, se www.jbforlag.no. Våre vurderinger: JB Forlag er enig i at støtteordningene må tilpasses dagens marked og forholde seg til realitetene. JB Forlag mener det ikke er noen bestemt metode å se en film på som er bedre og viktigere enn noen annen. Å påstå noe annet er subjektive vurderinger. Film er f.eks. ikke alltid best på kino. Det varier hvor film er «best». Mens dagens voksne kan snakke nostalgisk om barndommens opplevelser av å se film i på hjemstedets kino eller via en slitt VHS-kopi på en Moviebox, møter de unge i dag en multimedial virkelighet med en stor flora av muligheter. For svært mange blir det første møtet med bildemediene via et lite nettbrett. Deretter er man kanskje være så heldig å se 4K/UHD-innhold via foreldrenes moderne flatskjerm. Og selvsagt er et kinobesøk i ung alder fortsatt et storslagent høydepunkt. Hver visningsmetode har sin sjarm, sine pluss og minus, og fyller ulike funksjoner og behov. Skjermenes størrelser og lydopplevelsen er annerledes i de ulike visningsmetodene, likeså de fysiske stedene man befinner seg. Men det som formidles verken taper eller øker i verdi for den som ser og hører på. Det er en individuell opplevelse, som ikke myndigheter eller bransjen kan eller bør si noe om hva som er «viktigere» eller «bedre» enn noe annet. Stort er ikke alltid best. Og kvalitet er ikke alltid det det utgir seg for å være, selv i en digital kino. Undertegnede, som elsker å se film i 3D, har både i 2015 og 2016 opplevd, at det som skulle være hypermoderne og helprofesjonelle visninger av storfilmer på kino, er blitt en stor skuffelse. Dårlig kvalitet på 3D-bildene ga hodepine for meg og andre i salen. Og hoderysting. Hvordan kan en moderne kinobedrift levere slik kvalitet? (Forholdene skal ha blitt ryddet opp i etter vår påpekning.) Etter at det fysiske videomarket i stor grad kollapset, og det nå kun er de store internasjonale storfilmene og de norske filmene som er suksesser, som også utgis som Blu-ray og DVD, har det oppstått et «hull» i tilgjengeligheten. Ettersom de ulike aktørene ikke klarer å finne fellesløsninger foreslår JB Forlag at statlige myndigheter legger føringer og krav for lanseringene av norske filmer og serier. For alle «vinduer». Vi mener det er viktig at det sikres en rask tilgjengelighet av norske filmer og serier, uavhengig av ulike strømme- og digitalavtaler. Spesielt når filmer ikke vises lenge på kino (eller kanskje aldri skal det) bør de raskt tilgjengeliggjøres fysisk og digitalt, mens produktene fortsatt er i publikums bevissthet gjennom f.eks. markedsføring, redaksjonell omtale og «buzz» i sosiale medier. Nå kan det faktisk være rimelig vanskelig å finne en film eller serie etter kino/TV-premieren. Filmene og seriene er i ulike «kanaler» (eller «plattformer») og ikke alltid «hele tiden», gjerne i kortere perioder, og de kan flytte distribusjonsted. Eller de kan være komplett utilgjengelige. Hvis man ved statlig støtte til en film og/eller serie også satte krav til digital og fysisk tilgjengelighet – og ikke ensidig fokuserte på kinolansering – ville man sikret en digital og varig fysisk bevaring av produksjonen. De salgskanalene som fortsatt selger film, eksempelvis Platekompaniet, CDON, Skivs, Elkjøp, dagligvarebutikker m.fl. samt biblioteker etc. vil dermed kunne tilby selv smalere filmer og serier en mulighet til å bli sett, på en enkel og rimelig måte. Et støttebeløp på 50.000–150.000 kroner per film/serie bør være nok for å sikre minimumsopplag av filmer/serier som har et smalere publikum. Det gir ingen mål og mening i at den norske stat skal støtte prosjekter, som etter evt. noen få kinovisninger (eller ingen) vanskelig kan sees i den beste kvalitet. Derfor har vi merkverdige fenomener som at norske filmer og serier er utgitt på Blu-ray og/eller DVD i Tyskland, Storbritannia og USA, som ikke foreligger i «norsk utgave». To konkrete eksempler: Filmen Blind er kun utgitt på DVD i Norge, mens Blu-ray Disc – som gir en bedre kvalitet – finnes kun i Storbritannia. Serien Øyevitne finnes ikke fysisk utgitt som videogram i Norge, og er kun å få på DVD via import fra Storbritannia. Den er filmet i HD, men finnes ikke tilgjengelig å se i den kvaliteten. Ei heller i skrivende stund hos NRKs videotjeneste. JB Forlag mener at NFI bør forfordele produksjonselskaper og distributører som vil lansere filmer og serier i 4K/UHD, fremfor Standard Definition (DVD-kvalitet), uavhengig av kanal. Inntil videre mener vi at High Definition (Blu-ray) også til en viss grad bør forfordeles. JB Forlag minner om at kinoene i alle år har nytt godt av tilskudd fra en annen «plattform» enn deres egen, nemlig de enorme inntektene fra Norsk kino- og filmfond generert fra salget av fysisk videogram. Vi kan ikke erindre at kinoene klaget over dette. Store deler av kostnadene for digitaliseringen av kino-norge ble besørget av de i mange år rekordhøye videoavgiftsmidlene. Så lenge kinobransjen får sin rettmessige andel av sine innkrevde andel av avgiftene, ser vi ikke at ikke andre plattformer også skal tilgodeses. Båstekningen har i mange år fått dominere. Det het seg før at film på kino var kultur, mens filmen plutselig var noe helt annet på video. Det er jo selvsagt ikke slik. Det er hvert år hundrevis, for ikke si tusenvis, av filmer som går rett på video/digitalt som selvsagt er kvalitetsprodukter. Det er rett og rimelig at også de nye visningskanalene bør bidra med sin andel før de kan få sin andel. Inntil videre står fortsatt fysisk video for en betydelig avgiftsinntekt. Denne inntekten bør også komme aktørene innenfor dette feltet til gode. Det være seg distributører, salgskanaler og kunnskapsformidlere av denne type medier. Fysisk video synes dessverre «glemt» i hele filmmeldingen og dens betydning virker undervurdert. JB Forlag minner om at alle Hollywood-studioene i 2016 (minus Disney så langt) støtter et nytt, fysisk videoformat, kalt 4K Ultra HD Blu-ray. Dette lanseres ti år etter at Blu-ray Disc kom. Ultra HD er fire ganger bedre enn Blu-ray og er den beste metoden for å se den type innhold på tilsvarende skjermer. Salget av 4K/UHD-skjermer er sterkt økende og blir den nye bransjestandarden. Det er ønskelig fra et forbrukerståsted at også norske filmer og serier, som er filmet i denne kvaliteten, også skal vises med den på kino, digitalt og fysisk. Hollywood starter ikke med et nytt fysisk format for å være «snille». Dette blir en fin nisjebusiness for de. Det er og forbli forbrukere som foretrekker fysiske medier. Se på musikkbransjen, hvor det er et stabilt CD-salg og sterkt økende salg av vinyl. Katalogtitler innen musikk selger også mer enn ny musikk. Dagens nye filmer og serier er morgendagens katalogtitler. De bør være tilgjengelige. Kinoene har ikke tid. De skal sette opp nye filmer og har ikke plass til alle av dem heller. § 6. Tilskudd til kompetansehevende tiltak og profilering NFI skriver i sin orientering: «Nasjonale tiltak som styrker den norske og utenlandske kvalitetsfilmens posisjon hos publikum, omfatter også utgivelser av tidsskrift og kan åpne for utgivelser som bøker, og eventuelt andre publikasjoner som tidligere har ligget under ordningen «Filmkulturelle tiltak». » JB Forlag vil påpeke at også nettsider er relevante å nevne i denne forbindelse og hører naturlig med. Vi anser dette som en forglemmelse. JB Forlag har mange ankepunkter på hvordan NFI tidligere har behandlet disse sakene i en årrekke, og viser til våre tidligere klagebrev rundt dette temaet. Uten å gå i for mye detalj om fortiden, mener vi at NFI har stilt for få kvalitetskrav til støttemottakerne innen filmjournalistikk. NFI endret også plutselig kriteriene i 2015 etter kritikk blant annet fra JB Forlag og Cinema Forlag. Bladet Rushprint er et bransjeblad, som falt utenfor kriteriene slik de var beskrevet før 2015. (Da skulle de ikke gå til «bransjerettede tiltak».) Etter 2015 ble kriteriene endret slik at støtten til Rushprint faller innenfor. I alle år siden 2008 (som er det «eldste» året vi har fått opplysninger om), har Rushprint hatt «klippekort» på fast støtte fra NFI. Det er snakk om nærmere fire millioner kroner siden da. Fra 2015 har NFI også sagt at kun ett til to filmtidskrifter får støtte. JB Forlag mener det bør stilles helt andre spesifikke krav til søknader innen dette feltet. Dagens søknadsvurderinger er svært mangelfulle og ville, hvis de ble evaluert av fagpersoner uten tilknytning til feltet og bransjen, stå til stryk, slik vi ser det. Vi stiller oss undrende til at man kan sette et tall fra 1-4 (som betyr «nei, litt, ganske, veldig») uten noe ytterligere form for begrunnelse eller vurderingskriterier. Dette blir ganske enkelt synsing og NFIs saksbehandler kan ganske enkelt gi støtte til den vedkommende mener fortjener det uten noen objektiv vurdering. Således har «the usual suspects», Rushprint og montages.no , fått så å si fast støtte. Jeg sier ikke noe om kvaliteten til disse mediene. Den er, slik jeg ser det, svært god. Det er derimot også andre medier, herunder JB Forlags publikasjoner og nettsider, som burde hatt like stor sjanse til å få støtte. Det har de ikke nå. Mens JB Forlag (og ganske sikkert andre søkerbedrifter også) er frittstående og uten bindinger til noen organisasjoner eller firma, er eksempelvis Rushprint et medlemsorgan for Norske film- og TV-produsenters forening og Norsk filmforbund. Hvordan kan det være statens oppgave å forfordele et slikt magasin, er utover undertegnedes fatteevne. Kriteriene NFI stiller, innen dagens ordning, til tidskrifter, bøker og nettsteder er «Relevant for publikum, relevant for bransje, aktuell/debattskapene, egenart, filmhistorisk relevant». Disse gir altså saksbehandler en karakter fra en til fire på. JB Forlag mener det flere kriterier som burde vært vurdert for alle søkerne innen dette feltet og at dagens vurderingssystem har et altfor svakt faglig nivå. JB Forlag synes spesifikt det er meget merkelig at NFI kan la være å stille aktualitets- og nyhetskrav. NFI burde blant annet vurdert: • Opplag på magasin • Antall unike lesere på nettsiden • Hvilke abonnenter / lesere • Antall nyhetsbrevabonnenter • Bruk og aktivitet på Facebook, Twitter, sosiale medier m.v. • Antall følgere på Facebook, Twitter, sosiale medier. KINOMAGASINET følges per 01.06.2016 av hele 6.254 personer på Facebook og VIDEOMAGASINET av 1.533 personer. Av filmmedier, som også utgir printutgave, er KINOMAGASINET nesten 2.000 følgere større enn «nestemann». • Hvor ofte oppdateres nettsiden, hvor mange artikler per dag, uke, måned, år osv. • Hva slags tema dekkes med egne artikler og med referat fra andre medier (samt andel av type saker). • Hvilke arrangement innad i bransjen dekker mediet og på hvilket økonomisk grunnlag • Hvilke firmaer av de som søker mottar allerede annet betydelig støtte (fra hvem og hvor mye) og hvilke gjør det ikke • Hvem har betydelige annonseinntekter, abonnementsinntekter og annen driftstøtte • Kvalitet på journalistikk • Kvalitet på fotografering • Kvalitet på design og presentasjon • Vilje og evne til å ta i bruk nye presentasjonsmetoder, eksempelvis videointervju, direktesendinger etc. JB Forlag ber NFI og KUD se nøye på hvordan disse midlene skal fordeles i fremtiden og at vurderingsystemet endres iht. til våre forslag. Med vennlig hilsen John Berge Daglig leder JB Forlag Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
