3. Ny modell for godtgjøring
I høringsnotatet foreslår departementet å innføre en ny modell for godtgjøring av vergen. Departementet viser til flere grunner til dette. Departementet mener det er behov for å gjøre forenklinger i godtgjøringsmodellen for å sikre likere praksis statsforvalterne imellom. Videre mener departementet at det ikke lenger er hensiktsmessig at det ytes forskjellige satser for oppdrag som omfatter henholdsvis økonomiske og personlige forhold. Departementet mener også at dagens modell for godtgjøring av verger ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til særlig arbeidskrevende vergeoppdrag. Departementet peker videre på at de faste satsene for godtgjøring til verger ikke er endret siden vergemålsreformen trådte i kraft 1. juli 2013, noe som har vært gjenstand for kritikk gjennom flere år.
Statsforvalteren i Innlandet har følgende innspill til forslaget:
Godtgjøring uavhengig av om oppdraget gjelder økonomiske og personlige forhold
Statsforvalteren slutter seg til forslaget om at den årlige faste satsen for godtgjøring ikke lenger skal være knyttet til om vergeoppdraget gjelder på det økonomiske og/eller det personlige området. I de fleste vergeoppdragene ivaretar vergen i dag både personens økonomiske og personlige interesser, siden vergen som regel bistår personen med både økonomi og representasjon overfor ulike instanser. Vi er også enig i at det heller ikke generelt alltid kan sluttes at oppdrag som omfatter økonomiske forhold er mer tid- og arbeidskrevende enn oppdrag som bare omfatter personlige forhold. Det er derfor ikke hensiktsmessig å videreføre et skille mellom oppdrag på det økonomiske området og personlige området ved godtgjøring av vergen.
Satsene og årlig prisjustering
Statsforvalteren er videre enig i at det er behov for å heve de årlige faste satsene for godtgjøring av vergene. Dette for å sikre god rekruttering av verger i vergeberedskapsordningen, og at vi beholder de gode vergene for ulike type oppdrag. Vi slutter oss derfor til forslaget om å heve de faste satsene for alminnelig og faste verger.
Vi har imidlertid merknader til forslaget til årlig fast sats til de faste vergene. Departementet foreslår at ordinær fast årlig sats til disse vergene skal være på kr 10 000. I dag mottar de aller fleste faste verger en ordinær fast sats på kr 10 000. Dette fordi de fleste har i oppdrag å ivareta personen med verges økonomiske og personlige interesser. Forslaget innebærer derfor ingen økning for de faste vergene. Den årlige faste ordinære satsen for faste verger bør derfor heves ytterligere.
I høringsnotatet fremgår det at departementet forutsetter at de årlige faste satsene skal prisjusteres. Det er viktig å skape størst mulig forutsigbarhet for personen med verge og vergen når det gjelder satsene for godtgjøring. En årlig prisjustering bør derfor reguleres direkte i vergemålsforskriften.
Departementet foreslår å innføre en ny årlig fast sats for oppdrag som er «særskilt krevende».
Det vises i høringsnotatet til at en slik forhøyet sats er ment å være et alternativ til timegodtgjøring når det kan sannsynliggjøres at oppdraget er vesentlig mer arbeidskrevende enn et ordinært oppdrag. Hva som vil være særskilt krevende, eller vesentlig mer arbeidskrevende, er imidlertid ikke foreslått regulert i forskriften, men er forutsatt at skal følges opp av Statens sivilrettsforvaltning i retningslinjer. Det er i høringsnotatet lagt til grunn at satsen for særskilt krevende oppdrag vil bli innvilget i ett av fem oppdrag, og at terskelen for når statsforvalteren dekker godtgjøringen, forblir som i dag.
Det er etter Statsforvalterens mening ikke tilstrekkelig klargjort i forslaget når en forhøyet sats skal kunne innvilges. Videre omtaler forslaget heller ikke forholdet mellom en forhøyet sats og timegodtgjøring. Vi legger til grunn at timegodtgjøring skal kunne innvilges dersom forhøyet sats ikke gir rimelig godtgjøring til vergen. Det fremstår imidlertid uklart når timegodtgjøring kan innvilges.
Innføring av en tredelt modell med ordinær sats, forhøyet sats og timegodtgjøring, der skjønnsvurderingene ikke er nærmere regulert i forskrift og/eller retningslinjer, vil etter vår mening kunne skape ytterligere utfordringer når det gjelder å oppnå mer lik praksis statsforvalterne imellom. Statsforvalteren er av denne grunn skeptisk til forslaget om å innføre en forhøyet sats for særskilt krevende oppdrag.
Dersom forslaget likevel skulle innføres, bør det gå tydelig fram når forhøyet årlig fast sats skal kunne innvilges. Videre bør det gå tydelig fram når forhøyet fast sats ikke gir tilstrekkelig godtgjøring til vergen, slik at timegodtgjøring skal innvilges.
Fra hvilket tidspunkt forhøyet sats kan innvilges
Etter forslaget skal en forhøyet sats kunne innvilges fra og med vedtaksdato. Dette bryter etter vår mening med hva som ellers er reglene for innvilgelse av søknad om godtgjøring og utgiftsdekning. Etter gjeldende rett innvilges godtgjøring og utgiftsdekning etterskuddsvis, dvs. at vergen kan få utbetalt godtgjøringen og utgiftsdekningen først etter en tilbakelagt periode.
Når vergen søker om godtgjøring etter timesats fordi oppdraget har vært ekstra krevende, stilles det i dag krav til vergen om å levere timeliste hvor det fremgår hva som er lagt ned av arbeid, tidspunkt og tidsbruk, dvs. dokumentasjon på timebruken. Vergen får deretter innvilget godtgjøring og utgiftsdekning for en periode der arbeidet allerede er utført og dokumentert.
Forslaget om at en forhøyet sats kun kan innvilges fra og med vedtaksdato vil kunne innebære at vergen ikke får rimelig dekning for arbeidet vergen faktisk har uført. Vergen vil da kunne komme til å søke om timegodtgjøring for den aktuelle perioden i stedet.
En forhøyet sats bør derfor kunne innvilges for en allerede tilbakelagt periode der vergen har utført ekstraordinært arbeid for personen med verge.
Dersom forslaget innføres vil vi anta at det blir behov for overgangsregler.
Statsforvalteren i Innlandet har følgende innspill til forslaget:
Godtgjøring uavhengig av om oppdraget gjelder økonomiske og personlige forhold
Statsforvalteren slutter seg til forslaget om at den årlige faste satsen for godtgjøring ikke lenger skal være knyttet til om vergeoppdraget gjelder på det økonomiske og/eller det personlige området. I de fleste vergeoppdragene ivaretar vergen i dag både personens økonomiske og personlige interesser, siden vergen som regel bistår personen med både økonomi og representasjon overfor ulike instanser. Vi er også enig i at det heller ikke generelt alltid kan sluttes at oppdrag som omfatter økonomiske forhold er mer tid- og arbeidskrevende enn oppdrag som bare omfatter personlige forhold. Det er derfor ikke hensiktsmessig å videreføre et skille mellom oppdrag på det økonomiske området og personlige området ved godtgjøring av vergen.
Satsene og årlig prisjustering
Statsforvalteren er videre enig i at det er behov for å heve de årlige faste satsene for godtgjøring av vergene. Dette for å sikre god rekruttering av verger i vergeberedskapsordningen, og at vi beholder de gode vergene for ulike type oppdrag. Vi slutter oss derfor til forslaget om å heve de faste satsene for alminnelig og faste verger.
Vi har imidlertid merknader til forslaget til årlig fast sats til de faste vergene. Departementet foreslår at ordinær fast årlig sats til disse vergene skal være på kr 10 000. I dag mottar de aller fleste faste verger en ordinær fast sats på kr 10 000. Dette fordi de fleste har i oppdrag å ivareta personen med verges økonomiske og personlige interesser. Forslaget innebærer derfor ingen økning for de faste vergene. Den årlige faste ordinære satsen for faste verger bør derfor heves ytterligere.
I høringsnotatet fremgår det at departementet forutsetter at de årlige faste satsene skal prisjusteres. Det er viktig å skape størst mulig forutsigbarhet for personen med verge og vergen når det gjelder satsene for godtgjøring. En årlig prisjustering bør derfor reguleres direkte i vergemålsforskriften.
Departementet foreslår å innføre en ny årlig fast sats for oppdrag som er «særskilt krevende».
Det vises i høringsnotatet til at en slik forhøyet sats er ment å være et alternativ til timegodtgjøring når det kan sannsynliggjøres at oppdraget er vesentlig mer arbeidskrevende enn et ordinært oppdrag. Hva som vil være særskilt krevende, eller vesentlig mer arbeidskrevende, er imidlertid ikke foreslått regulert i forskriften, men er forutsatt at skal følges opp av Statens sivilrettsforvaltning i retningslinjer. Det er i høringsnotatet lagt til grunn at satsen for særskilt krevende oppdrag vil bli innvilget i ett av fem oppdrag, og at terskelen for når statsforvalteren dekker godtgjøringen, forblir som i dag.
Det er etter Statsforvalterens mening ikke tilstrekkelig klargjort i forslaget når en forhøyet sats skal kunne innvilges. Videre omtaler forslaget heller ikke forholdet mellom en forhøyet sats og timegodtgjøring. Vi legger til grunn at timegodtgjøring skal kunne innvilges dersom forhøyet sats ikke gir rimelig godtgjøring til vergen. Det fremstår imidlertid uklart når timegodtgjøring kan innvilges.
Innføring av en tredelt modell med ordinær sats, forhøyet sats og timegodtgjøring, der skjønnsvurderingene ikke er nærmere regulert i forskrift og/eller retningslinjer, vil etter vår mening kunne skape ytterligere utfordringer når det gjelder å oppnå mer lik praksis statsforvalterne imellom. Statsforvalteren er av denne grunn skeptisk til forslaget om å innføre en forhøyet sats for særskilt krevende oppdrag.
Dersom forslaget likevel skulle innføres, bør det gå tydelig fram når forhøyet årlig fast sats skal kunne innvilges. Videre bør det gå tydelig fram når forhøyet fast sats ikke gir tilstrekkelig godtgjøring til vergen, slik at timegodtgjøring skal innvilges.
Fra hvilket tidspunkt forhøyet sats kan innvilges
Etter forslaget skal en forhøyet sats kunne innvilges fra og med vedtaksdato. Dette bryter etter vår mening med hva som ellers er reglene for innvilgelse av søknad om godtgjøring og utgiftsdekning. Etter gjeldende rett innvilges godtgjøring og utgiftsdekning etterskuddsvis, dvs. at vergen kan få utbetalt godtgjøringen og utgiftsdekningen først etter en tilbakelagt periode.
Når vergen søker om godtgjøring etter timesats fordi oppdraget har vært ekstra krevende, stilles det i dag krav til vergen om å levere timeliste hvor det fremgår hva som er lagt ned av arbeid, tidspunkt og tidsbruk, dvs. dokumentasjon på timebruken. Vergen får deretter innvilget godtgjøring og utgiftsdekning for en periode der arbeidet allerede er utført og dokumentert.
Forslaget om at en forhøyet sats kun kan innvilges fra og med vedtaksdato vil kunne innebære at vergen ikke får rimelig dekning for arbeidet vergen faktisk har uført. Vergen vil da kunne komme til å søke om timegodtgjøring for den aktuelle perioden i stedet.
En forhøyet sats bør derfor kunne innvilges for en allerede tilbakelagt periode der vergen har utført ekstraordinært arbeid for personen med verge.
Dersom forslaget innføres vil vi anta at det blir behov for overgangsregler.