I Innledning
Statsforvalteren i Rogaland er enig i at det er behov for endringer i modellen for godtgjøring til verger og satsen for vergegodtgjørelse.
Forslaget innebærer endringer som kan forenkle godtgjøringsordningen, men forslaget legger fortsatt opp til en ordning som innebærer betydelig utøvelse av skjønn – hvilket kan føre til ulik forvaltningspraksis mellom embetene og et betydelig arbeid med klagesaker.
Statsforvalteren i Rogaland vil også foreslå en utvidelse i adgangen til å beslutte at godtgjøringen dekkes av Staten i visse saker.
Forslaget innebærer endringer som kan forenkle godtgjøringsordningen, men forslaget legger fortsatt opp til en ordning som innebærer betydelig utøvelse av skjønn – hvilket kan føre til ulik forvaltningspraksis mellom embetene og et betydelig arbeid med klagesaker.
Statsforvalteren i Rogaland vil også foreslå en utvidelse i adgangen til å beslutte at godtgjøringen dekkes av Staten i visse saker.
II Forslag til endring av vergemålsloven § 75 fjerde ledd.
Statsforvalteren i Rogaland er enig i departementets forslag. Endringen vil innebære en forenkling og fastslå i lov det som departementet beskriver som praksis i dag.
III Godtgjøringsmodell for verger
Økonomiske og personlige forhold
Statsforvalteren i Rogaland støtter forslaget om å ta bort skillet mellom godtgjørelse i saker om personlige interesser og saker om økonomiske interesser. Vi er enig i departementets begrunnelse og ser at dette kan bidra til en forenkling av godtgjøringsmodellen.
Ny sats for «særskilt krevende» oppdrag
Departementet har foreslått å innføre en ny fast sats for «særskilt krevende» oppdrag. Forslaget har til hensikt å redusere behovet for timebasert godtgjørelse i krevende oppdrag.
Statsforvalteren i Rogaland er enig i at en høyere sats i særskilt krevende oppdrag kan bidra til å forenkle godtgjøringsmodellen. Forutsetningen er da at det gis klare retningslinjer gjennom forskrift eller rundskriv fra Statens sivilrettsforvaltning om praktiseringen av modellen.
Forslaget innebærer fortsatt utøvelse av skjønn, på samme måte som praktisering av timegodtgjørelse i dag forutsetter utøvelse av skjønn. Dersom den nye modellen skal være mer effektiv og forutsigbar er tydelige retningslinjer helt avgjørende. Vår erfaring, gjennom saker som gjelder timegodtgjørelse, er at dagens rundskriv, 1-2014, og klagesakspraksis ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til klare retningslinjer for utøvelse av skjønnet. Det har ført til et betydelig antall klagesaker, som beskrevet i høringen, og tilhørende stor arbeidsbelastning for statsforvalterne.
Med klare retningslinjer tror vi at det vil det bli enklere å behandle søknader om godtgjøring også i krevende saker fordi det da ikke er nødvendig å ta stilling til arten og omfanget av tidsbruken.
Dagens faste satser er uendret fra 1.7.2013. Reell godtgjørelse er redusert med ca 37%, dersom en tar utgangspunkt i konsumprisindeksen 2013 - 2023. På samme tid har folketrygdens grunnbeløp økt med 32 %, ifølge høringsnotatet.
Statsforvalteren i Rogaland vil foreslå at de faste satsene knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp. Vi tenker at lav sats bør være 0,1G (p.t. vil det utgjøre ca. kr 12.400) og høy sats 0,15G (om lag kr. 18.600). Dette bør fastsettes i forskrift. Det er ikke tilstrekkelig at departementet «tar sikte på å justere godtgjøringen årlig i tråd med prisjusteringen av posten på statsbudsjettet»
Dersom den lave satsen beholdes som i dag vil det innebære en fortsatt stillstand i godtgjøring for de som har satsen i dag og ikke har et særskilt krevende oppdrag.
Økning i satsene, og en automatisk regulering av satsene, kan har betydning for å beholde verger. Vi tror ikke det spiller avgjørende betydning for rekruttering av verger fordi nye verger sjelden gir uttrykk for at de er motivert av godtgjørelsen. Underveis, når en finner ut hvor omfattende arbeid et oppdrag kan innebære, kan godtgjørelsen imidlertid spille en rolle for hvorvidt en ønsker å fortsette som verge.
Departementets forslag innebærer at det fortsatt kan det unntaksvis innvilges timegodtgjørelse dersom omfanget av oppdraget tilsier det.
Denne bestemmelsen har gitt betydelige utfordringer med tanke på behandling av søknader om timegodtgjørelse. Rundskriv 1-2014 gir ikke gode nok retningslinjer for bruk av timegodtgjørelse og det har utviklet seg svært ulik praksis mellom embetene, jf departementets beskrivelse av embetenes praksis. Statsforvalteren i Rogaland har fått tilbakemeldinger som underbygger denne oppfatningen fra noen av våre faste verger.
Statsforvalteren i Rogaland tenker at det kan være hensiktsmessig å knytte bruken av timegodtgjørelse opp mot hvilken av de faste satsene vergen er tilkjent. Det bør være en høyere terskel for å få timegodtgjørelse dersom vergen allerede har høy sats. Dette bør eventuelt reguleres i forskriften.
Det bør også vurderes om vergene skal pålegges å søke om forhåndsgodkjenning ved timegodtgjørelse. I rundskriv 1-2104 er det under pkt 3.1.3.4 sagt at «Det bør inngås en forhåndsavtale med vergen der hvor det er aktuelt med godtgjøring time for time.» Dette er noe som ikke blir fulgt i praksis fordi flere verger søker om godtgjøring etter at arbeidet er utført. Sivilombudet har også kritisert forvaltningen og sagt at det ikke kan kreves forhåndsavklaring (SOMB-2017-2468) En slik endring krever derfor endring i lov og forskrift.
Det er vår oppfatning at det fortsatt vil være behov for å innvilge timegodtgjørelse i saker av kort varighet eller svært begrenset mandat, f.eks oppnevning av setteverge i forbindelse med straffesaker, forskudd på arv, skifte av uskiftebo e.l.
Dekning av godtgjøring
Statsforvalteren er enig i departementets forslag til endring for godtgjøring til verger for barn.
Departementet foreslår å videreføre dagens regelverk med tanke på hvem som skal dekke godtgjøringen for voksne vergehavere.
Statsforvalteren i Rogaland har fått henvendelse fra en av våre faste verger som uttrykker samvittighetskvaler for å ta ut godtgjørelse når vergehaver har inntekt over grensen, men svært lite midler til rådighet hver måned.
Dersom forslaget til nytt fjerde ledd i forskriftens § 19 innebærer en utvidelse av hjemmelen for å gjøre unntak fra hovedregelen om at det er vergehaver som dekker godtgjøringen, støtter vi det. Vi ser imidlertid ikke at forskriftsteksten legger opp til det i forslagets bokstav a) sammenlignet med gjeldende forskriftstekst.
Departementet har i pkt 3.2 argumentert for at det er grunn til å vurdere barns plikt til å betale for egen verge annerledes enn voksne. Begrunnelsen er at barn ikke har samtykket til opprettelsen av vergemålet og at de heller ikke har anledning til å bestemme om midler de eier skal tas til forvaltning av statsforvalteren, jf vgml § 48. Statsforvalteren i Rogaland er enig i det utgangspunktet.
Disse argumentene passer også til noen grupper av voksne som får verge uten å ha mulighet til å nekte å samtykke til opprettelse av vergemål.
Dette gjelder oftest personer som må ha verge etter bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven kap 9, jf hol § 9-3 tredje ledd.
Det samme gjelder personer som er fratatt rettslig handleevne, jf vgml § 22. For disse må det oppnevnes verge uten hensyn til personens samtykke. Samtykke fra personer som er fratatt rettslig handleevne er heller ikke nødvendig dersom statsforvalteren skal forvalte deres midler, jf vgml § 48 annet ledd.
Et annet eksempel er tilfeller der domstolen bestemmer at det skal oppnevnes verge med hjemmel i tvistelovens § 2-2 (4). Det har i de tilfellene vist seg svært vanskelig å få verger som vil påta seg oppdraget når det er uvisst om en kommer i kontakt med personen og heller ikke har noen kjennskap til personens økonomi eller mulighet for å disponere vedkommendes midler.
Et tilsvarende forhold er oppnevning av verger for personer som er underlagt særreaksjon tvungen omsorg. Se forskriftens § 3 (FOR-2001-12-21-1523).
I alle disse tilfeller er vergemålet påtvunget voksne vergehavere uten mulighet for å nekte eller trekke seg ut av vergemålet. Det fremstår da urimelig at de samme skal betale for en hjelp de ikke ønsker. Statsforvalteren foreslår derfor at det bør forskriftreguleres at Staten dekker vergegodtgjørelse i disse tilfeller.
Bestemmelser om ikrafttredelse
Statsforvalteren i Rogaland viser her til høringssuttalelse fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, datert 6.10.2024. Vi støtter at de problemstillinger som reises må avklares i lov eller forskrift.
Vi støtter også de synspunkter som kommer fram i hørinsuttalelsen fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark hva gjelder stykkprissystem. Dette er kjent fra rettshjelpsordningen og kan bety en forenkling av behandling av søknader om godtgjøring.
Statsforvalteren i Rogaland støtter forslaget om å ta bort skillet mellom godtgjørelse i saker om personlige interesser og saker om økonomiske interesser. Vi er enig i departementets begrunnelse og ser at dette kan bidra til en forenkling av godtgjøringsmodellen.
Ny sats for «særskilt krevende» oppdrag
Departementet har foreslått å innføre en ny fast sats for «særskilt krevende» oppdrag. Forslaget har til hensikt å redusere behovet for timebasert godtgjørelse i krevende oppdrag.
Statsforvalteren i Rogaland er enig i at en høyere sats i særskilt krevende oppdrag kan bidra til å forenkle godtgjøringsmodellen. Forutsetningen er da at det gis klare retningslinjer gjennom forskrift eller rundskriv fra Statens sivilrettsforvaltning om praktiseringen av modellen.
Forslaget innebærer fortsatt utøvelse av skjønn, på samme måte som praktisering av timegodtgjørelse i dag forutsetter utøvelse av skjønn. Dersom den nye modellen skal være mer effektiv og forutsigbar er tydelige retningslinjer helt avgjørende. Vår erfaring, gjennom saker som gjelder timegodtgjørelse, er at dagens rundskriv, 1-2014, og klagesakspraksis ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til klare retningslinjer for utøvelse av skjønnet. Det har ført til et betydelig antall klagesaker, som beskrevet i høringen, og tilhørende stor arbeidsbelastning for statsforvalterne.
Med klare retningslinjer tror vi at det vil det bli enklere å behandle søknader om godtgjøring også i krevende saker fordi det da ikke er nødvendig å ta stilling til arten og omfanget av tidsbruken.
Dagens faste satser er uendret fra 1.7.2013. Reell godtgjørelse er redusert med ca 37%, dersom en tar utgangspunkt i konsumprisindeksen 2013 - 2023. På samme tid har folketrygdens grunnbeløp økt med 32 %, ifølge høringsnotatet.
Statsforvalteren i Rogaland vil foreslå at de faste satsene knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp. Vi tenker at lav sats bør være 0,1G (p.t. vil det utgjøre ca. kr 12.400) og høy sats 0,15G (om lag kr. 18.600). Dette bør fastsettes i forskrift. Det er ikke tilstrekkelig at departementet «tar sikte på å justere godtgjøringen årlig i tråd med prisjusteringen av posten på statsbudsjettet»
Dersom den lave satsen beholdes som i dag vil det innebære en fortsatt stillstand i godtgjøring for de som har satsen i dag og ikke har et særskilt krevende oppdrag.
Økning i satsene, og en automatisk regulering av satsene, kan har betydning for å beholde verger. Vi tror ikke det spiller avgjørende betydning for rekruttering av verger fordi nye verger sjelden gir uttrykk for at de er motivert av godtgjørelsen. Underveis, når en finner ut hvor omfattende arbeid et oppdrag kan innebære, kan godtgjørelsen imidlertid spille en rolle for hvorvidt en ønsker å fortsette som verge.
Departementets forslag innebærer at det fortsatt kan det unntaksvis innvilges timegodtgjørelse dersom omfanget av oppdraget tilsier det.
Denne bestemmelsen har gitt betydelige utfordringer med tanke på behandling av søknader om timegodtgjørelse. Rundskriv 1-2014 gir ikke gode nok retningslinjer for bruk av timegodtgjørelse og det har utviklet seg svært ulik praksis mellom embetene, jf departementets beskrivelse av embetenes praksis. Statsforvalteren i Rogaland har fått tilbakemeldinger som underbygger denne oppfatningen fra noen av våre faste verger.
Statsforvalteren i Rogaland tenker at det kan være hensiktsmessig å knytte bruken av timegodtgjørelse opp mot hvilken av de faste satsene vergen er tilkjent. Det bør være en høyere terskel for å få timegodtgjørelse dersom vergen allerede har høy sats. Dette bør eventuelt reguleres i forskriften.
Det bør også vurderes om vergene skal pålegges å søke om forhåndsgodkjenning ved timegodtgjørelse. I rundskriv 1-2104 er det under pkt 3.1.3.4 sagt at «Det bør inngås en forhåndsavtale med vergen der hvor det er aktuelt med godtgjøring time for time.» Dette er noe som ikke blir fulgt i praksis fordi flere verger søker om godtgjøring etter at arbeidet er utført. Sivilombudet har også kritisert forvaltningen og sagt at det ikke kan kreves forhåndsavklaring (SOMB-2017-2468) En slik endring krever derfor endring i lov og forskrift.
Det er vår oppfatning at det fortsatt vil være behov for å innvilge timegodtgjørelse i saker av kort varighet eller svært begrenset mandat, f.eks oppnevning av setteverge i forbindelse med straffesaker, forskudd på arv, skifte av uskiftebo e.l.
Dekning av godtgjøring
Statsforvalteren er enig i departementets forslag til endring for godtgjøring til verger for barn.
Departementet foreslår å videreføre dagens regelverk med tanke på hvem som skal dekke godtgjøringen for voksne vergehavere.
Statsforvalteren i Rogaland har fått henvendelse fra en av våre faste verger som uttrykker samvittighetskvaler for å ta ut godtgjørelse når vergehaver har inntekt over grensen, men svært lite midler til rådighet hver måned.
Dersom forslaget til nytt fjerde ledd i forskriftens § 19 innebærer en utvidelse av hjemmelen for å gjøre unntak fra hovedregelen om at det er vergehaver som dekker godtgjøringen, støtter vi det. Vi ser imidlertid ikke at forskriftsteksten legger opp til det i forslagets bokstav a) sammenlignet med gjeldende forskriftstekst.
Departementet har i pkt 3.2 argumentert for at det er grunn til å vurdere barns plikt til å betale for egen verge annerledes enn voksne. Begrunnelsen er at barn ikke har samtykket til opprettelsen av vergemålet og at de heller ikke har anledning til å bestemme om midler de eier skal tas til forvaltning av statsforvalteren, jf vgml § 48. Statsforvalteren i Rogaland er enig i det utgangspunktet.
Disse argumentene passer også til noen grupper av voksne som får verge uten å ha mulighet til å nekte å samtykke til opprettelse av vergemål.
Dette gjelder oftest personer som må ha verge etter bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven kap 9, jf hol § 9-3 tredje ledd.
Det samme gjelder personer som er fratatt rettslig handleevne, jf vgml § 22. For disse må det oppnevnes verge uten hensyn til personens samtykke. Samtykke fra personer som er fratatt rettslig handleevne er heller ikke nødvendig dersom statsforvalteren skal forvalte deres midler, jf vgml § 48 annet ledd.
Et annet eksempel er tilfeller der domstolen bestemmer at det skal oppnevnes verge med hjemmel i tvistelovens § 2-2 (4). Det har i de tilfellene vist seg svært vanskelig å få verger som vil påta seg oppdraget når det er uvisst om en kommer i kontakt med personen og heller ikke har noen kjennskap til personens økonomi eller mulighet for å disponere vedkommendes midler.
Et tilsvarende forhold er oppnevning av verger for personer som er underlagt særreaksjon tvungen omsorg. Se forskriftens § 3 (FOR-2001-12-21-1523).
I alle disse tilfeller er vergemålet påtvunget voksne vergehavere uten mulighet for å nekte eller trekke seg ut av vergemålet. Det fremstår da urimelig at de samme skal betale for en hjelp de ikke ønsker. Statsforvalteren foreslår derfor at det bør forskriftreguleres at Staten dekker vergegodtgjørelse i disse tilfeller.
Bestemmelser om ikrafttredelse
Statsforvalteren i Rogaland viser her til høringssuttalelse fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, datert 6.10.2024. Vi støtter at de problemstillinger som reises må avklares i lov eller forskrift.
Vi støtter også de synspunkter som kommer fram i hørinsuttalelsen fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark hva gjelder stykkprissystem. Dette er kjent fra rettshjelpsordningen og kan bety en forenkling av behandling av søknader om godtgjøring.